Økonomi

Økonomien stagnerer og kapitalen forsvinner, men russerne er storfornøyde

MOSKVA/OSLO (Aftenposten) Russerne lar seg ikke stresse av mangel på franske oster og norsk laks. – Vi har en sterk stat som vil forbli sterk i enhver situasjon, sier Anastasija Gamajonova (24) på Den røde plass.

Anastasija Gamajonova og mannen Pavel Gamajonov avviser at sanksjonene vil bidra til at russisk økonomi stagnerer. – Sanksjonene vil ikke spille noen viktig rolle for Russlands fremtidige utvikling, sier Gamajonov.
  • Steinar Dyrnes
    Journalist
  • Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

Annekteringen av Krim og krigen i Sørøst-Ukraina har sendt president Vladimir Putins oppslutning til rekordnivåer. 84 prosent av russerne oppgir at de støtter Putin på den månedlige meningsmålingen til Levada-senteret for august som kom denne uken. Også folks generelle vurdering av situasjonen i landet har gjort et kraftig hopp.

Samtidig er utviklingen i russisk økonomi den svakeste siden finanskrisen.

– Russisk økonomi er ekstremt oljeavhengig, og når oljeprisen har vært omtrent flat siden 2011, ender det med stagnasjon. Med sanksjonene på toppen av dette, ser bildet dystert ut, sier Øystein Dørum, sjeføkonom i DNB Markets.

Kapitalflukt

Tidligere denne uken vedgikk russiske myndigheter at økonomien kan komme til å krympe i to kvartaler på rad, noe som betyr at den formelt vil være i resesjon. I tillegg til å kutte anslagene for veksten i år hevet finansmyndighetene estimatene på hvor stor kapitalflukten kommer til å bli i 2015 med 11 prosent til over 600 milliarder kroner.

I en fersk rapport jekker også DNB Markets ned anslagene for veksten i Russland fremover. Nå spås det at russisk økonomi ikke vil vokse i det hele tatt i år, og at den neste år vil krympe med én prosent. Til sammenligning ekspanderte russisk økonomi med rundt 7 prosent i året mellom 1998 og 2008.

– Regjeringen vår er solid nok

På Den røde plass midt i Moskva er fremtidstroen en ganske annen enn hos økonomene i Oslo.

– Vi mener at regjeringen vår er solid nok og at vi er tilstrekkelig sterke, både økonomisk og politisk. Jeg forstår selvfølgelig at noen sanksjoner kan gi enkelte ulemper, men det vil ikke føre til stagnasjon, det er vi sikre på, sier Anastasija Gamajonova (24), spesialist på lederutvikling.

Hun får støtte av mannen og byggingeniøren Pavel Gamajonov (23).

– Sanksjonene vil ikke spille noen viktig rolle for Russlands fremtidige utvikling, sier han.

De to er på ferie fra millionbyen Voronezj, rundt 60 mil sør for Moskva.

Les også:

Les også

EU-splittelse om nye Russland-sanksjoner

Utsolgt for Snøfrisk

Fra hele Russland kommer det nå inn enkelthistorier om hvordan sanksjonene rammer forbrukerne. I forrige uke meldte myndighetene i Moskva at prisen på melk hadde hoppet opp med 5,3 prosent siden sanksjonene ble innført 7. august. På øya Sakhalin i Øst-Russland skal prisen på kyllinglår ha økt med 60 prosent, ifølge BBC.

På grunn av importstoppen er det frykt for at matvareprisene skal gå opp blant annet fordi etterspørselen etter russiskproduserte varer øker. Det førte til at Økonomidepartement onsdag denne uken hevet prognosene for årets inflasjon fra 6,5 til 7,5 prosent. Samtidig advarte de om at lønnsøkninger kan bli spist opp av høyere priser grunnet sanksjonene og økte skatter.

Men til tross sanksjonene har mange butikker ennå ikke tømt lagrene med europeiske matvarer.

Dog ble Aftenpostens "nærbutikk" i Moskva nylig utsolgt for Tines smøreost Snøfrisk, som er svært populær i Russland.

2808WEBBENputin.jpg

Tror Russland tjener på sanksjoner

– Vi er et veldig stort land med et veldig stort potensial. Vi kommer bare til å tjene på sanksjonene for nå må vi igjen bygge opp industri. Den ble stengt ned, og vi gikk over til å kjøpe varer fra utlandet, sier pensjonist Galina Trofimova til Aftenposten.

Sjeføkonom Dørum er enig i at Russland trenger flere ben å stå på, men avviser at importkutt er løsningen.

– Omtrent alle land som har lykkes økonomisk, har et betydelig økonomisk samkvem med andre land. Det skjerper bedriftene og bidrar til å bygge opp kompetanse. I dag er økonomien ekstremt ensidig, og Russland har et stort behov for vestlig kapital og ideer.

Foreløpig er lav arbeidsledighet et av få lyspunkter i russisk økonomi, men også denne ventes å stige fremover. Dørum sier sanksjonene vil ramme økonomien gradvis, for eksempel ved at russiske selskaper må betale mer når henter inn nye lån og ikke kan bruke markedene i USA og Europa. Likevel er det de indirekte effektene som kan bli mest skadelige.

Les også:

Les også

200 ferske rekrutter beleiret i en uke i Ukraina

– Jeg tror mange vestlige bedrifter vil tenke seg om både én og to og tre ganger før de går inn i Russland. Det kan ramme investeringene hardt – og kanskje særlig næringer utenom olje og gass. Og det er her Russland trenger å utvikle seg for å bli mindre oljeavhengig.

På Den røde plass er russerne imidlertid urokkelige i troen på eget land.

– Jeg er ikke spesielt redd. Jeg har tro på regjeringen vår og tenker at alt vil bli bra i landet vårt. Jeg er en optimist, sier moskovitten og lederen Marija, som ikke ønsker å oppgi etternavnet sitt.

– Putin appellerer til en såret stolthet

Presidenten Vladimir Putin fremstår som en garantist for russiske interesser. Det er viktigere enn økonomisk utvikling, mener Julie Wilhelmsen, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

– Dette viser at mennesket ikke lever av brød alene. Putins oppslutning er lenge blitt forklart med økende levestandard, men det har hele tiden vært en viktig dimensjon at han har klart å snakke om Russland på en måte som russerne liker, sier Wilhelmsen.

Etter å ha blitt utfordret av nasjonalister på hjemmebane mener hun at Putin har plukket opp en enda mer nasjonalistisk agenda de siste årene.

– I dette bildet er Russland nærmest en egen sivilisasjon som er moralsk overlegen, en sivilisasjon der den ortodokse kirke står sentralt og gud ikke er død. På toppen av dette har det oppstått en heftig konfliktsituasjon. Nå fremstår Putin som en garantist for russiske interesser og appellerer til en slags såret stolthet. Dette går utenpå økonomiske interesser for mange, sier Wilhelmsen.

  • Les også:Russland gjennomfører razzia mot McDonalds
    Hun peker på at denne typen samlende effekt har lange historiske tradisjoner i Russland.

– Putins oppslutning økte kraftig også i 1999. Da ga mange høy oljepris æren, men det var nok krigen i Tsjetsjenia som spilte den største rollen. Under 2. verdenskrig var det også en voldsom patriotisme og en vilje til å ofre seg for Sovjetunionen – det var ikke bare tvang fra Stalins side. Også i dag er det snakk om helt reelle patriotiske følelser som vekkes hos russerne. De ser seg selv som et stormaktsfolk.

Økt Nato-støtte

Wilhelmsen mener man også ser at konflikten har en samlende effekt utenfor Russlands grenser.

– På vestlig side har Nato fått et nytt rasjonale for sin eksistens og en oppslutning man ikke har sett på lenge. Og i Ukraina brukes en lignende retorikk som i Russland.

Wilhelmsen mener det blir vanskeligere for begge sider å inngå kompromisser når de har tegnet et så ensidig bilde av motparten.

– Det at begge får økt oppslutning med hard retorikk og kan tjene på å holde konflikten varm, gjør den fastlåste situasjonen enda skumlere.

– Hvor dårlig må det gå med økonomien før Putins oppslutning rammes?

– Selv om Putin har sterk oppslutning, er det ikke slik at folk ikke kan forandre mening. Det er ikke slik at en propagandamaskin kan holde støtten oppe til evig tid.

Les også

  1. Prorussisk separatist: Ja, russiske soldater slåss på vår side

  2. EU varsler «svært sterke» sanksjoner mot Russland

  3. Ukraina hevder russiske stridsvogner grusla småby

  4. Putin rasler med atomvåpnene, Norge deltar i ny hurtigstyrke

  5. Dette skal NATO-toppene avgjøre

  6. Putin fører regulær krig mot Ukraina

  7. Soldatmødre gjør opprør mot Putin

  8. Regjeringen i Ukraina vil inn i NATO

  9. Obama: Dette vil koste for Russland

  10. - Russland, stans denne konflikten

  11. Fetteren hennes ble kidnappet i Øst-Ukraina