Økonomi

Nødnett-direktorat er blitt fem ganger større enn planlagt

Da Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) ble etablert i 2007, ble det anslått at det skulle ha 20 ansatte og koste 35 millioner kroner årlig. Nå er både kostnaden og størrelsen femdoblet.

Teksten er hentet fra komitébehandlingen som ledet frem til vedtaket om Nødnett-utbyggingen skulle starte i 2006. Nå sitter det 104 ansatte i et direktorat som koster 169 millioner kroner i bygningen på bildet. De har ansvaret for forvaltningen av nødnettet, et system der nødetatene kommuniserer i digitale radioer som den på bildet.
  • Nina Selbo Torset
    Journalist

«Det vil i utgangspunktet være om lag 20 ansatte med et årlig bevilgningsbehov på om lag 35 millioner kroner».

Dette er Justisdepartementets ord fra 2006, da Stortinget diskuterte de økonomiske konsekvensene ved å opprette et eget direktorat som skulle ha ansvaret for nødetatenes nye sambandssystem.

Forslaget fikk flertall, og Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) så dagens lys året etter. Samtidig startet leverandøren, som hadde fått milliardkontrakten på utbygging og drift av systemet, arbeidet med å sette opp basestasjonene og datasentralene som endelig skulle gi ambulanse, politi og brannvesen en felles, digital kommunikasjonsløsning.

Kontrakten med leverandøren slo fast at det skulle leveres et «nøkkelferdig» system. Opplæring og innføring skulle nødetatene selv stå for.

Hvordan virker Nødnett? Se direktoratets egen presentasjon (saken fortsetter under videoen):

104 ansatte og 50 millioner til konsulenter

Syv år senere har direktoratet vokst seg fem ganger så stort som Justisdepartementets utgangspunkt. I DNKs årsrapport for 2014 kommer det frem at:

  • Direktoratet hadde 104 ansatte (94,8 årsverk) ved utgangen av året.
  • Lønnskostnadene pr. årsverk er beregnet til rett over én million kroner .
  • Det kostet 169 millioner å drifte direktoratet i fjor.
  • Det ble brukt 50 millioner kroner på konsulenter.
    I år skal utbyggingen av det nye nødnettet være fullført i hele landet. Men lite tyder på at Nødnett-direktoratet vil bli mindre med det første, til tross for Regjeringens uttalte ønske om å slanke offentlig sektor:

I årsrapporten for 2014 skriver direktoratet at de nå har innført den organiseringen som «tilpasser direktoratet for fremtidige behov».

Se flere grafer om utviklingen i DNK lenger ned i saken.


Kommentar: Nødnett-prosjektet er et eksempel på hvordan det ikke skal gjøres

Aftenpostens kommentator Helene Skjeggestad.

Det er bra at det nå er bygget opp et fagmiljø rundt Nødnett, men det er vanskelig å se hvorfor Norge skal ha et direktorat med 100 årsverk der Sverige klarer seg med en fagavdeling. Nødnettprosjektet er et av de beste eksemplene på at de enorme, kostnadsoverskridende og kompliserte prosjektenes tid må være forbi. Dette understrekes av størrelsen på det direktoratet som er satt ned til å forvalte prosjektet.

Flere jobber med PR enn teknologiutvikling

Direktoratet skriver på sine nettsider at det jobber for å være «en robust organisasjon», og at direktoratet blant annet har ansvar for å videreutvikle Nødnett, være høringsinnstans om beredskapstemaer, etablere møteplasser for samordning og kompetanseoverføring og tilrettelegge for at flere aktører kan bli Nødnett-brukere.

En oversikt over direktoratets avdelinger viser at den største, med 33 ansatte, driver med «virksomhetsstyring og administrasjon». Videre jobber 32 med «kunder og beredskap», 25 med «teknisk forvaltning».

Informasjonsavdelingen har syv ansatte, to flere enn antallet som jobber med tjeneste— og teknologiutvikling.

Artikkelen fortsetter under grafen.

Regningen stopper ikke der

Justisdepartementet opplyser at det i tillegg er rundt 150 årsverk som jobber med Nødnett-prosjektet i Motorola Solutions, pluss 350 årsverk hos underleverandørene.

Videre har Politidirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og helsemyndighetene egne grupper som jobber med prosjektet.

Utgiftene til disse kommer i tillegg til driften av Nødnett-direktoratet.

Svenskene klarer seg uten direktorat

I Sverige har myndighetene bygget ut et tilsvarende kommunikasjonssystem over hele landet. Også der er drift og vedlikehold av nettet satt ut til en privat leverandør, mens nødetatene selv står for opplæringen.

Men svenskene har klart seg uten et eget direktorat: Ansvaret for å forvalte nettet ligger under Myndigheten för samhällsskydd och beredskap (MSB), som tilsvarer det norske Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Les også:

Les også

Dette er historien om Nødnett - og slik fungerer det

55 årsverk er tilknyttet arbeidet med systemet i Sverige. Aftenposten får opplyst fra MSB at de årlige kostnadene for avdelingen som forvalter nettet i 2014 var 70 millioner svenske kroner (ca 63. millioner norske 2014-kroner).

DNK sier de har ansvar for et større område enn den svenske søsterorganisasjonen.

— Det svenske Rakel håndterer verken radioterminaler eller IKT- løsninger til de svenske kommunikasjonssentralene. De har dermed dårligere muligheter til å sikre fremtidig samordning og utvikling av felles funksjonalitet, skriver informasjonssjef Gunnel Helmers i en e-post.

Justisdepartementet: «Pågående prosesser»

Nødnett-utbyggingen er en av de viktigste og mest kostbare beredskapssatsingene som er gjennomført i Norge. Men prosjektet var lenge preget av kostnadsoverskridelser og forsinkelser. Når nettet står ferdig i år, er det seks år senere enn det som først ble lagt til grunn i prosjektets spede begynnelse på midten av 2000-tallet.

I opposisjon var Frp en ivrig kritiker av prosjektet. Nå styrer de departementet som har ansvaret.

Aftenposten har bedt Justisdepartementet svare på hvorfor deres underliggende direktorat har blitt fem ganger større siden stortingsvedtaket i 2007, og hva slags størrelse det er planlagt at direktoratet skal ha i årene som kommer.

— Det er pågående prosesser i Justis- og beredskapsdepartementet hvor disse spørsmålene, og andre, skal vurderes. I slike prosesser vil det være naturlig å vurdere samfunnets framtidige behov for nød- og beredskapskommunikasjon. I dette ligger også fremtidig forvaltning, drift og organisering av Nødnett. Vi tar sikte på å få dette avklart så fort som mulig, skriver statssekretær Gjermund Hagesæter i en epost.

Forvirret? Les denne:

Les også

Dette er Nødnett

DNK: — Må ha en viss størrelse

Informasjonssjef Gunnel Helmers skriver i en e-post til Aftenposten at «DNK må ha en viss størrelse på organisasjonen».

— Nødnett er en av de største satsingene på samfunnssikkerhet noensinne, og staten må sørge for at nettet benyttes til det beste for samfunnet.

Hun forklarer DNKs vekst blant annet med at direktoratet er blitt tillagt oppgaver som ikke var med i beregningen i 2006, blant annet ansvaret for å ivareta driftstjenester for IKT-løsninger og terminaler for brannvesener og 110-sentraler i hele landet.

— Denne overtakelsen ble iverksatt høsten 2011. Det ble også forutsatt at svært mange nye brukergrupper, utover nødetatene, skulle inn i Nødnett. Dette har bidratt til økt behov for årsverk i DNK.

- Hva er den viktigste årsaken til at DNK er blitt fem ganger større enn planlagt?

— Tallene Aftenposten henviser til er fra 2006, og tar utgangspunkt i utbyggingen av Nødnett i Stor-Oslo, Søndre Buskerud og Østfold. Den store økningen i arbeidsmengde kom etter at landsdekkende utbygging av Nødnett ble vedtatt av Stortinget i 2011. DNK håndterte da både et Nødnett i daglig skarp drift, og et stort utbyggings- og innføringsprosjekt. Dette var Stortinget var informert om.

På spørsmål om hva de ansatte i DNK skal drive med når Nødnett er ferdig utbygd, svarer Helmers:

— Det er kun den tekniske driften av radionettet som er satt ut til Motorola. DNK har ansvar for alt annet, blant annet at alt virker som det skal, driftsoppfølging og forbedringer, og for videreutvikling og tjenesteutvikling i tråd med brukernes behov.

Hun legger til at hverken Telenor eller Netcom la ned organisasjonen etter å ha bygd ut sine mobilnett.

— Det ville være jevngodt med å kaste investeringene ut av vinduet.

Les også

  1. Nødnettet: Norges største IT-skandale

  2. Riksrevisjonen: Alvorlige nødnett-feil blir ikke rettet

Les mer om

  1. Nødnett
  2. Økonomi