Økonomi

«Flyplassen er blitt kjøpesenter med landingsstripe»

Selv midt på formiddagen myldrer det av kunder på Schiphol-flyplassen utenfor Amsterdam.

Arjan van den Berg selger vin og brennevin på flyplasssen i Amsterdam: - Det er noen merkelige kvoteregler dere har der oppe i Norge, mener han.

  • Knut-erik Mikalsen
    Knut-erik Mikalsen

Taxfreehandelen på europeiske flyplasser er i ferd med å vokse inn i himmelen. De få og utvalgte selskapene som har fått retten til å drive salg i lufthavnene, de norske inkludert, er garantert økonomisk suksess.

Og videre: Alle analyser om den fremtidige pengebruken til folk på reise, går bare en vei. Opp.

Bare på europeiske flyplasser ble det kjøpt alkohol, parfyme, tobakk og sjokolade for 115 milliarder norske kroner i fjor. I tillegg kommer handelen med klær, smykker, mat og alt annet i tillegg og bringer handelen opp i 170 milliarder kroner.

En av de store aktørene er Gebr Heinemann-gruppen, med hovedsete i Hamburg. Det er godt kjent i også i Norge fordi det driver taxfreeutsalgene på flyplassene på Gardermoen og i Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand.

Flyplassene er «det sjette kontinent»

De regner Norge som er av de tre viktigste markedene i Europa ved siden av Tyskland og Tyrkia. Selskapet hadde en flyplassomsetning på 1,5 milliarder euro i fjor, og satser på en vekst på opptil 10 prosent inneværende år.

Halvparten av veksten kommer av økt passasjertrafikk. Den andre fra de reisende økte handleappetitt – ikke minst skapt av butikkenes stadig mer sofistikerte utspekulerte metoder for å friste til økt kjøp.

Fortjenesten for de butikkjedene og forhandlerne som er så heldige å slippe til i dette markedet, er enorm. Store, multinasjonale selskaper som L’Oréal og Pernod snakker om flyplassene som «det sjette kontinent» og «Formel 1 av detaljhandel.»

— Taxfreebransjen operer med så stor fortjeneste at den bare overgås av kriminell virksomhet, mener forsker Morten Welde ved NTNU.

  • Fikk du med deg denne nyheten? Kjørte Gardermoens vektere på smilekurs, så kom tidenes rekord.

Lever på brennevinspenger

Morten Welde.

Welde mener moderne flyplasshandel er blitt et svært eksklusivt marked som mer enn noe annet kjennetegnes ved fraværet av konkurranse.Forsvaret for at Norge tillater at det drives en nærmest uhemmet taxfreehandel her i landet er at overskuddet brukes til å holde liv i 46 norske flyplasser der de aller fleste ligger i distriktene og er gedigne tapssluk.

Disse overlever bare takket være gedigne pengeoverføringer som skriver seg ikke minst fra spritsalget på de syv store flyplassene som går i pluss.

Welde er oppgitt over at et storstilt salg av billig brennevin og tobakk må til for å holde liv i en så viktig del av norsk samferdsel som luftfarten er:

Skal Vegvesenet selge øl for å bygge veier?

— Det riktige ville være at kostnaden med å drive ulønnsomme flyplasser ble synliggjort i statsbudsjettet fremfor at den blir skjult gjennom en subsidiering finansiert med brennevinshandel. Parallellen ville være om Statens vegvesen skulle finansiere veiutbyggingen her i landet ved å stå i veikanten og selge øl og brennevin til bilistene, sier Welde.

De fleste flyplasser i Europa bruker fortsatt begrepet «duty free» og taxfree (avgiftsfritt) i sin egen markedsføring. Men det som en gang var taxfree opphørte innen EU i 1999. Dagens flyplasshandel dreier seg egentlig om varer som er beskattet etter de enkelte lands vanlige regler.

Omsetningen fyker i været

Utenforlandet Norge er derfor et av de få virkelige taxfree-markedene, der operatørene hverken betaler særavgifter (f.eks. alkoholavgift) eller moms, slik konkurrentene må.

Likevel, i takt med en stadig stigende trafikk og fortsatt gode priser på de store europeiske flyplassene fyker omsetningen i været. Fra 1999, da EU stanset adgangen til taxfreesalg på flyplassene, har omsetningen globalt økt tre ganger – fra 20 milliarder dollar til over 63 milliarder dollar i fjor, viser tall fra det svenske analysebyrået Reasearch Generation.

Europa står for en tredjedel av verdens dutyfree-handel.

Europas flyplasser er blitt den moderne tids handle-mekka.

- Det er lenge siden flyplassene sluttet å være sted bare for å reise med fly. I dag fremstår terminalene mer som gedigne kjøpesentre som utnytter det faktum at de som befinner seg der er i modus til å bruke penger, sier luftfartsrådgiver Einar Sørensen.

Slik går trenden

Med sete i franske Toulouse og oppdrag for flere deler av Europas luftfartsindustri er han ikke i tvil om at kampen om folks reisekasser kommer til å bli enda hardere fremover:

— På de store flyplassene er handel til reisende ikke bare billig alkohol og tobakk men et stort sortiment av spesielt eksklusive merkevarer, sier Sørensen.

Likevel, også på Europas store flyplasser merker man godt at nordmenn liker å handle taxfree på reise.

På Schiphol utenfor Amsterdam er det ennå tidlig på formiddagen. Til tross for dette vrimler det av kunder i handlegaten i avgangshallen, og i butikkene går kredittkortene varme.

Flotte butikker og gode priser

Venninnene Anais Bugnet og Melanie Alvarez (t.h.)

Utfordringen er å utnytte «the golden hour», timen passasjerene befinner seg på flyplassen, for å få de til å shoppe. Venninnene Anais Bugnet og Melanie Alvarez har reist fra Indonesia og er på vei hjem til Bordeaux i Frankrike.— Vi visste at det var mange fine butikker her, så her kjøper vi gavene til de der hjemme. Det blir parfyme, klær og litt matvarer. Prisene er meget bra, sier de to.

Schiphol er den femte største «handleflypassen» i Europa. Tilbudet er stort og konsentrert på knappe 150 meter av terminalen, og med så mange butikker at det vil få Oslo Lufthavn til å ligne en liten kiosk.

Vil ha folk til å bevege seg rundt

— Det viktige er å få folk til å bevege seg rundt i terminalen, og ikke bli sittende uten å handle. Derfor utarbeider vi en flyer med mer enn 100 gode tilbud hver eneste måned som alle får så snart de har passert sikkerhetskontrollen. Det pirrer handlelysten. Dessuten gjelder det jo å ha en god spredning på det sortimentet vi vet at folk på reise har behov for å kjøpe. Selv om de tradisjonelle dutyfree varene som alkohol, tobakk og parfyme er viktige for oss, selger vi mye klær, smykker, parfyme og mat, forteller Anne-Marie Zuidweg som er en av de salgsansvarlige på Schiphol.

Hun forteller at nordmenns handlemønster avviker litt på hva andre europeere etterspør:

— Dere handler først og fremst alkohol, og mye sigaretter. Dessuten parfyme, forteller hun.

Vinsalget på flyplassene har økt etter at regjeringen utvidet taxfreekvoten i fjor sommer:

Les også

Vinsalget øker på taxfree og faller på Vinmonopolet

Nordmenn kjøper pappvin

Arjan van den Berg.

I butikken for brennevin og vin kan Arjan van den Berg konstatere at mange nordmenn er innom. — Norske kunder kjøper 80 prosent av pappvinen vi selger, og dessuten mye whisky. Men dere kan jo ikke ta med dere så mye som vi som bor i EU: Det er noen merkelige kvoteregler dere har der oppe i Norge, sier han og rister på hodet.

Midt i terminalen rigges et det opp et eget areal hvor flyplassbutikkenes beste tilbud skal vises frem. Der jobber bl.a. Desy Berndsen i konsulentfirmaet Promotion Partners, og kan fortelle at de har fått beskjed om å sørge for en spesiell varegruppe eksponeres tydelig overfor de norske passasjerene:

— Dere handler visst mye elektronikk, men går for å være veldig prisbevisste. Derfor skal tilbudet til nordmenn være gode – og tydelige, forteller hun.

Flytter oss i annet modus

Hva er det så som får oss til å nærmest gå amok med kredittkortet så snart vi er ute på flytur?

Professor Bendik Samuelsen ved Handelshøyskolen BI er ekspert på forbrukeradferd. Han sier de fleste av oss går inn i en annen forbrukermodus når vi har passert sikkerhetskontrollen:

— Det å reise er jo normalt noe man ser frem til og lagt opp ekstra penger til. Det å være på reise er jo ikke normalhverdagen. Derfor føler vi nok at tiden er inne for å kunne unne oss noe ekstra. Vi har gjerne en forstilling om at her er det penger å spare, eller prisnivået så gunstig at vi kan kjøpe oss opp til en bedre kvalitet på varer enn det vi normalt handler, sier Samuelsen.

Et godt bilde på den endrede modusen folk på reise glir inn i, mener han kan sees på Gardermoen hver dag:

— Da kan man se folk på tur over en halvliter klokken syv på morgenen. Jeg vil tro at dette er noe de aller, aller fleste aldri ville ha gjort om det var en normal hverdag, sier Samuelsen.

Les også

  1. Dette møter turistene når de ankommer Gardermoen

  2. Flyplasser må legges ned hvis taxfree forsvinner