Økonomi

Pengefondet tar selvkritikk om finanskrisen: Vi var altfor optimistiske

Det internasjonale pengefondet (IMF) tar selvkritikk: De overdrev utsiktene for ny vekst i kriselandene i eurolandene i EU og undervurderte ringvirkningene av store kutt i statsbudsjettene.

IMF-sjefen Christine Lagarde må som øverste ansvarlige tåle kritikk i den interne evalueringen av håndteringen av eurokrisen.
  • Roar Østgårdsgjelten

Gjeldskrisen i Sør-Europa og Irland etter den globale finanskrisen i 2008 satte IMF på en helt ny og uvant prøve: Aldri tidligere hadde fondet deltatt i håndteringen av store økonomiske kriser i vestlige industriland.

– Resultatet har vært en betinget suksess, sa IMF-sjefen Christine Lagarde da hun torsdag presenterte en intern evaluering av Pengefondets bidrag til å håndtere eurokrisen.

Fryktet et nytt Lehman-sjokk

Hun understreket at innsatsen må vurderes på bakgrunn av at dette har vært en helt enestående krise som IMF har vært engasjert for å håndtere har i fondets 70-årige historie.

Les også

Finanskriser er grobunn for høyrepopulister

Hun minnet om at da det smalt i Hellas på nyåret i 2010, var det en utbredt frykt for at krisen raskt kunne spre seg til andre land og utløse et nytt Lehman-sjokk i verdensøkonomien.

Konkursen i den amerikanske storbanken Lehman Brothers i september 2008 utløste den globale finanskrisen etterfulgt av den største økonomiske nedgangsperioden i vestlige land siden annen verdenskrig.

Bygde «brannmur»

Den gangen deltok Lagarde aktivt i krisehåndteringen som finansminister i Frankrike, det nest største av de 19 eurolandene i EU.

Christine Lagarde var finansminister (2007-2011) under den forrige franske presidenten Nicolas Sarkozy.

IMF har hele veien samarbeidet med EU-kommisjonen og eurolandenes sentralbank ESB (Den europeiske sentralbanken) om å utforme kriseprogrammer og ga store lån til eurolandene som havnet i vanskeligheter.

– IMF-støttede programmer lyktes med å kjøpe tid for å bygge «brannmurer», hindre krisen i å spre seg og gjenreise veksten og markedsadgangen i tre av fire tilfeller (Irland, Portugal og Kypros), sa Lagarde.

Særtilfellet Hellas

Krisen i Hellas har hele tiden vært et særtilfelle. En fjerdedel av landets økonomi er rasert vekk siden 2008. Landet har fortsatt negativ vekst (minus 1,4 prosent i første kvartal), og arbeidsledigheten har lenge vært rundt 25 prosent med en ungdomsledighet på 50 prosent.

Les også

Hellas verste fiender overgår hverandre

Lagarde innrømmer at de opprinnelige økonomiske målene som ble satt for å få Hellas økonomisk på fote igjen, var altfor ambisiøse.

Til sitt forsvar pekte hun på at kriseprogrammet gang på gang ble «plaget av» politiske kriser og motstand fra innarbeidede interesser. I sum førte dette til et mye større fall i samlet produksjon i landet (bruttonasjonalproduktet).

Den upopulære troikaen

IMF-utsendinger utgjorde sammen med representanter fra EU-kommisjonen og ESB den såkalte troikaen. Den hadde ansvaret for å følge opp at kriselandene gjennomførte de avtalte innstramningene i statsfinansene, lønningene og pensjonene som var vilkårene for å få kriselån.

Troikaen ble derfor raskt skyteskive for den kraftige folkelige motstanden mot mange av krisetiltakene, spesielt i Hellas.

Folk i kriselandene har tatt til gatene for å protestere mot troikaen. Bildet er fra en domonstrasjon i Portugals hovedstad Lisboa høsten 2013.

Dagens greske koalisjonsregjering, som kontrolleres av det venstreradikale Syriza-partiet, krevde troikaen fjernet for å inngå forhandlinger om et tredje kriselån i fjor.

Siden gjeldskrisen eksploderte i 2010, er Hellas innvilget totalt 326 milliarder euro (ca. 3100 mrd. kr) i kriselån.

Lite smidig i krisehåndteringen

IMF fastslår i den interne evalueringsrapporten at troikaen har vist seg å være en effektiv mekanisme for å forhandle med nasjonale myndigheter om innstramningstiltakene og lånevilkårene.

Les også

IMF foreslår gjeldsfrie år og dyrere alkohol for Hellas

– Men IMF mistet sin karakteristiske smidighet i kriseledelse. IMFs støtteprogram for Hellas og Portugal innlemmet altfor optimistiske vekstprognoser, og lærdommen fra tidligere kriser ble ikke alltid brukt, skriver sjefen for IMFs egen granskning, Moises Schwartz.

IMFs håndtering av eurokrisen har reist spørsmål om ansvar og åpenhet, noe som har bidratt til å skape inntrykket av at IMF har behandlet Europa på en annen måte enn andre verdensdeler.

Granskerne anbefaler en rekke tiltak for å gjøre IMF bedre rustet til fremtidig krisehåndtering.

«Super-Mario» har innført minusrente og trykket 720 mrd. euro

Spania reddet fra eurokrisen

Hvis Brexit er smittsomt, står hele EU-prosjektet i fare

Les mer om

  1. Euro
  2. Hellas
  3. Irland
  4. Syriza
  5. Kypros
  6. Portugal
  7. Eurokrisen