Økonomi

Solberg: Andelen utenfor arbeid synker

Statsminister Erna Solberg hadde én god melding på NHOs årskonferanse: Andelen på sykepenger og uførepensjon synker. Og én dårlig melding: Folk må jobbe mer for å redde fremtidens statsbudsjetter.

Tett på fremste rekke på NHOs årskonferanse i Oslo Spektrum: Administrerende direktør i NHO Kristin Skogen Lund (fra venstre), kronprins Haakon, NHO-president Arvid Moss og statsminister Erna Solberg. Vidar Ruud, NTB scanpix

  • Sigurd Bjørnestad

På NHOs årskonferanse tirsdag tok statsminister Erna Solberg et oppgjør med myten om at stadig flere står utenfor arbeidslivet.

– Myten er at alt går feil vei. Det gjør det ikke. Andelen som står utenfor blir faktisk mindre, sa hun.

Deretter gikk hun over til statistikken for helserelaterte ytelser, det vil si summen av sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uførepensjon. Solberg sa at andelen av befolkningen på slike ytelser har vist en jevn nedgang helt siden 2010.

– Andelen i dag er tilbake på nivået i 2001, sa hun.

Solberg pekte på at aktivitetskravet for sykepenger, som kom i 2004, er en viktig årsak til at færre står utenfor arbeidslivet.

– Det ga en kraftig reduksjon i sykefraværet og mindre rekruttering til langvarige helserelaterte ytelser, som arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, sa Solberg.

«Verdien av arbeid» er tittelen på NHOs årskonferanse i år.

Færre i arbeidsfør alder

Solberg ga NHO-folket et innblikk statsrådenes humørsvingninger underveis i arbeidet med å lage statsbudsjett. De har sine triste stunder. Alle trenger flere milliarder.

Faren er, ifølge Solberg, at det blir flere triste stunder i fremtiden. Befolkningens sammensetning vil nemlig endre seg kraftig de neste tiårene. Statsministeren malte kostnadene ved den kommende eldrebølgen på veggen.

– I dag er vi litt over fire personer i arbeidsfør alder pr. person over 67 år. I 2060 vil vi være cirka 2,5 pr. person over 67 år. Og i 2100 bare 2 pr. person over 67 år. Endringen er dramatisk, og den er allerede i gang, sa Solberg.

Utgiftene øker

Dette vil øke utgiftene til pensjoner, helse, pleie og omsorg, uten at skatteinntektene eller de mulige overføringene fra Oljefondet øker tilsvarende.

På statsbudsjettet må fremtidige regjeringer finne ekstra milliarder for å dekke kostnadene ved disse demografiske endringene.

– Etter hvert ventes utgiftene å vokse raskere enn inntektene, selv uten videre utbygging av de offentlige velferdstjenestene, og vi får et inndekningsbehov. I Perspektivmeldingen ble dette anslått til 5 milliarder kroner hvert år etter 2030, sier hun.

Dyrt med service på bilen

Med den standardøkningen i offentlige tjenester som har vært vanlig mange år bakover i tid, vil inndekningsbehovet bli dobbelt så stort.

Som statsminister blir Solberg kjørt i svart, blank bil hele døgnet. Hun har likevel erfaring med bilverksteder.

– Ingenting er så kjedelig for en politiker som demografiske kostnader. Det gir samme følelse som å ha bilen på service. Du bruker en masse penger, men bilen er akkurat den samme når du henter den som da du leverte den inn, meddelte hun deltagerne.

Solbergs meny for mer arbeid

Den store budsjettutfordringen kan møtes ved å jobber mer, var budskapet fra Solberg. Det magiske tallet er å øke antallet arbeidstimer pr. innbygger med 13 prosent frem til 2060.

Så kom retorikeren frem hos Solberg, etterfulgt av realisten.

– Var det noen som snakket om sekstimersdag, dere? 13 prosent økning er nok ikke realistisk, slo hun fast.

Deretter presenterte hun en meny for å komme langt eller kort på vei mot det magiske tallet på 13 prosent økning i antall arbeidstimer pr. innbygger:

  • Hvis sysselsettingsandelen for menn i aldersgruppen 25–54 år øker til det den var i perioden 2000–2015, vil det øke antallet arbeidstimer med 1,5 prosent.
  • Hvis sysselsettingen blant innvandrere fra ikke-vestlige land øker til det den er blant majoritetsbefolkningen, så tilsvarer det 3,5 prosent flere arbeidstimer.
  • Sykefravær ned på svensk nivå tilsvarer 1 prosent.
  • Reduksjon i antallet uføre til svensk nivå tilsvarer 1,75 prosent.
  • Hvis alle sysselsatte kvinner jobbet heltid: 8 prosent.
  • Hvis andelen sysselsatte kvinner i alderen 25–54 år økte til andelen blant menn: 1,5 prosent.
  • Hvis sysselsettingsandelen blant ungdom i alderen 20–29 år var lik den i perioden 2000–2015: 0,75 prosent.

– Selv om vi kanskje ikke klarer alt dette, kan vi kanskje være enige om at vi har et stort potensial? spurte Solberg.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. NHOs årskonferanse
  2. Perspektivmeldingen
  3. Erna Solberg
  4. NHO
  5. Arbeidsliv

Relevante artikler

  1. NORGE

    Nav utbetalte 50 millioner kroner hver eneste time i 2018

  2. ØKONOMI

    Utvalg vil stramme inn sykelønnen

  3. KOMMENTAR

    Ta tak i sykelønnsordningen, Solberg!

  4. KOMMENTAR

    «Ingen bør føde barn av hensyn til velferdsstatens bærekraft»

  5. POLITIKK

    Får ikke flere uføre i jobb og får ikke flere uføre til å jobbe på si

  6. SID

    Folketrygden er skattebetalernes største pengesluk