Økonomi

Utvalg: Norge har et godt utgangspunkt for å møte klimaendringene

Å oppfylle den ambisiøse Parisavtalen er ikke nok. Norge må uansett forberede seg på klimaendringer og overgangen til et samfunn med lave utslipp, mener et ekspertutvalg.

Mer flom er en klimarisiko. Det kan får konsekvenser for boligbyggingen og prisene hos forsikringsselskapene. I oktober ble Skjåk i Ottadalen hardt rammet. Foto: Politihelikopteret, NTB scanpix

  • Sigurd Bjørnestad

– Selv om verden når målene i Parisavtalen, vil klimaet fortsette å forandre seg i flere tiår fremover, sier utvalgsleder Martin Skancke.

Han har ledet et ekspertutvalg som onsdag leverte en rapport om klimarisiko og økonomiske konsekvenser til finansminister Siv Jensen.

– Vi må derfor forberede oss både på klimaendringer og på de økonomiske virkningene av overgangen til et lavutslippssamfunn, sier han.

Oppsamlede utslipp i atmosfæren er allerede store. Virkningene på klimaet er varige.

– Det er slik i klimapolitikken at det er begrenset hvor bra det kan gå, sier han.

Skancke viser til at verden allerede har sluppet ut store mengder CO₂, og at kutt må komme svært raskt dersom man skal kunne nå 2-gradersmålet fra Parisavtalen.

– Det er ikke mye oppside, men nesten ubegrenset nedside, sier han om utsiktene fremover.

Siviløkonom Martin Skancke har ledet utvalget som har utredet klimarisikoen i norsk økonomi. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

Dette er klimarisikoen

Klimaendringer og høyere temperaturer har en rekke direkte effekter i form av villere vær, mer tørke noen steder, mer nedbør andre steder, varmere hav og høyere havnivå.

Noe vil nesten helt sikkert skje, andre ting er svært usikkert. Det er snakk om ulike grader av direkte klimarisiko for hele norsk økonomi, for landsdeler, for bedrifter og for offentlig virksomhet.

I tillegg kan det være en rekke indirekte og usikre effekter fra alle tiltakene EU og enkeltland setter i inn for å dempe utslippene.

Dramatiske konsekvenser

Store klimaendringer kan ifølge utvalget få dramatisk konsekvenser, hvis de kommer ut av kontroll: politisk ustabilitet, humanitære katastrofer, voldelige konflikter, økte migrasjonsstrømmer, ustabile matvarepriser, forsyningsavbrudd og endrede produksjons- og handelsmønstre. Risikoen for dette øker med tid.

– Det er dette jeg ville vært mest bekymret for, på vegne av de rundt 60.000 barna som fødes i Norge i året, sier Skancke.

Utvalget er relativt optimistisk på vegne av Norge.

– Med velfungerende politiske institusjoner, et høyt inntektsnivå og en omstillingsdyktig økonomi har Norge et godt utgangspunkt for å håndtere klimarisiko, men i et tett sammenvevd verdenssamfunn kan virkningene av klimaendringer i andre land også bli følbare for oss i Norge, sier Skancke.

Les også

Derfor er maks 1,5 grader så viktig: Nordpolen og Sydpolen snakker nemlig sammen.

Les også

Equinor pålegger seg selv «CO₂-avgift» – skal betale millioner for å bevare regnskog

Klimatiltak senker verdien av oljen i bakken

Norge har en stor del av nasjonalinntekten fra utvinning av olje og gass. Samtidig er dette en hovedkilde til utslipp av klimagasser.

Internasjonale tiltak som kutter etterspørselen etter olje og gass vil redusere oljeprisene.

Utvalget har sett på et fremtidig forløp for oljepriser og oljeinntekter i samsvar med en «bærekraftig utvikling», slik det er formulert av Det internasjonale energibyrået (IEA).

Ifølge utvalget er da dagens verdi av Norges olje i bakken 5500 milliarder kroner. Dette er mindre enn Oljefondet på drøyt 8000 milliarder kroner.

– Mye av oljeformuen er vekslet om fra olje i bakken til penger i Oljefondet, sier Skancke.

Selv om oljeprisen og oljeutvinningen faller til null i 2050, er dagens verdi av oljen i bakken over 2000 milliarder kroner, ifølge utvalget.

Med andre ord: Norge har økonomisk sett kommet klimapolitikken i forkjøpet. Oljen er solgt og pengene satt fondet før klimapolitikken virkelig begynner å bite i form av tiltak som demper og senker oljeprisen.

Klimarisiko i oljeinntektene

Det store oljeprisfallet i årene 2014–2016 hadde i hovedsak andre årsaker enn klimatiltak, men illustrerer likevel noen av klimaeffektene utvalget har sett på:

  • Planlagte oljeinvesteringer ble lagt i skuffen, kostnadene ble kuttet, mange på Vestlandet mistet jobben, Nav i Rogaland fikk mer å gjøre og kommunene fikk lettere tak i ingeniører.
  • De store bankene fikk økte tap, men uten at den såkalte «finansielle stabiliteten» var truet. Bankene hadde rygger til å bære tapene.

Staten bør lage fremtidsbilder

Utvalget har blant annet hatt i oppgave å vurdere metoder bedrifter og offentlige virksomheter kan bruke for å analysere klimarisikoen og den indirekte virkningen av tiltakene som settes inn.

Skancke og utvalget sender ballen tilbake til Regjeringen ved å be om at den starter et arbeid med å lage fremtidsbilder med ulike forløp for klima og klimapolitikk:

«Utvalget mener staten bør etablere, vedlikeholde og offentliggjøre et sett scenarioer for oljepriser, gasspriser og CO₂-priser, herunder et scenario som reflekterer ambisjonene i Parisavtalen. Det kan legge grunnlag for bedre vurdering av klimarisiko både på nasjonalt nivå og i enkeltsektorer i økonomien.»

Oljefondet vurderer klima

Oljefondet har investert i over 9000 selskaper i over 70 land. Fondet har analysert klimaeffekter i mange år.

«Utfordringer ved klimaendringer, både fysiske konsekvenser og regulatoriske og teknologiske mottiltak, gir opphav til forretningsmessig risiko og muligheter», skriver Oljefondet om klimarisikoen i sine investeringer.

Oljefondet har bedt selskapene gjøre mye av det Skanckes utvalg ber om. Fondet har forventninger:

«Vi forventer at selskaper planlegger for ulike klimascenarioer og integrerer klimarisiko i strategiarbeid, risikohåndtering og rapportering.»

  1. Les også

    Verdensbanken lover 200 milliarder dollar i klimamidler

  2. Les også

    De jublet da Parisavtalen ble inngått. Men med klimapolitikken mange land fører, kan kloden bli fem grader varmere.

Les mer om

  1. Klimautslipp
  2. Norsk sokkel
  3. Parisavtalen
  4. Økonomi
  5. Fornybar energi

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    I Norge må klimadebatten også handle om hva vi gjør hvis klimapolitikken lykkes

  2. ØKONOMI

    Sentralbanksjefen går inn i klimapolitikken. Vil ha full gass i oljeletingen.

  3. DEBATT

    Klimarisikoutvalget rydder opp

  4. DEBATT

    Klimatrusselen er mye mindre enn ryktet tilsier

  5. ØKONOMI

    Ikke siden OL på Lillehammer har staten hatt et slikt underskudd

  6. KOMMENTAR

    Selv de enkleste klimatiltak lar seg stoppe i Norge, bare noen roper høyt nok