Økonomi

Her er historien om arveavgiftens fødsel og død

«Gone forever», tipper BI-professor Ole Gjems-Onstad.

Med denne forordningen ble arveavgiften innført i helstaten Danmark-Norge 12. september 1792.222 år senere kan den bli fjernet av Solberg-regjeringen. FOTO: Føroya Landsskjalasavn (www.history.fo)

  • Halvor Hegtun
    Halvor Hegtun
    Journalist

Det bare sto der, svart på hvitt, på side 25 i Høyre/Frp-regjeringens erklæring fra Sundvollen. En veldig kort og klar beskjed i en papirlefse som ellers var pepret med vurdere , utrede , evaluere og andre forbehold:

Regjeringen vil fjerne arveavgiften.

Som om det var så lett. Og så opplagt. Arveavgift ble innført i helstaten Danmark-Norge ved en forordning av 12. september 1792. Men nå har finansminister Siv Jensen i sin tilleggsproposisjon gjort det klart at avgiften faktisk forsvinner helt. Og fort.

Høyt skattet har den aldri vært gjennom disse 222 årene. Gjentatte ganger er arveavgiften hengt ut i pressen som en av våre minst populære tvangsutgifter. Hvordan man skal gå frem for å få den redusert, for eksempel ved overdragelse av familiehytter, har ved siden av flåtten, huggormen, charterkuppene, utroskapen og værutsiktene vært et gjengangertema på førstesidene.

En fremtidens skatt

2,2 milliarder kroner innbringer arveavgiften til statskassen i år. Det er ikke all verden sammenlignet med mange andre avgifter, men på den annen side: To milliarder her og to milliarder der blir fort fire milliarder kroner.

Og den som måtte tro at høyrefolk alltid har motarbeidet arveavgiften, kan umulig ha lest hva den konservative stortingspolitikeren og professoren Anton Martin Schweigaard uttalte i stortingsdebatten om arveskatten den 10. februar 1866. Også den gang var det noen som maste om å ta knekken på den, men Schweigaard ville ha slutt på sutringen:

Med denne forordningen ble arveavgiften innført i helstaten Danmark-Norge 12. september 1792.222 år senere kan den bli fjernet av Solberg-regjeringen. FOTO: Føroya Landsskjalasavn (www.history.fo)

«Arveavgiften var en meget fornuftig, en Fremtidens Skatt, og 2 pCt. var meget moderat, det kunde ikke øve noget forferdeligt Tryk. Det var lett at gjøre Indvendinger mot den ligesom mod, at Livet var byrdefuldt og at Roserne havde Torne, men saadanne Indvendinger var kun relative. At ville være Statsborger uten at betale Skat, var dog besynderlig. At Skat var Skat, var det da noe Klagemaal? Han maatte desuden sige, at Arv var virkelig en god Erhvervelsesmaade, det skjønte især de, som Intet arvede, de fant meget vel, at de kunne betale, naar de kun arvede. Naar arveavgiften borttoges, vilde den til enhver Tid komme til at give Plads for en mindre god Skat.»Schweigaard viste her sine evner som slagferdig debattant med klare rettferdighetsprinsipper, mener økonomiprofessor Halvor Mehlum på Blindern: Staten trenger penger til sin samfunnsbyggende virksomhet. Utfordringen er å finne den skatten som gjør minst skade.

Betales i sorg

Argumentene mot arveavgift er velkjent fra utallige valgkamper: Den innkreves fra mennesker i sorg. Den rammer ved generasjonsskifte i familiebedrifter, og kan true arbeidsplasser. Den gjør det vanskeligere å holde dyre fritidseiendommer i familien. Avgiften er en type dobbeltbeskatning, fordi den dras inn fra beløp som har vært beskattet før, og som kan bli beskattet på nytt som formue.

Den store økningen i arveavgift kom på 1930-tallet og fortsatte etter krigen. Det falt inn i et større mønster, både i Norge og internasjonalt:

- I mellomkrigstiden var det en sterk oppfatning, særlig i Ap, men også i det som senere ble omtalt som mellompartiene, at kapitalen slapp for lett unna beskatning. Av denne grunn ble det innført beskatning på bankinnskudd (ikke på rentene, men på selve innskuddene) i 1936. Formuesskatten ble mangedoblet i 1949, ut fra samme generelle betraktning. Samtidig økte det generelle skattenivået sterkt, sier Einar Lie, professor i økonomisk historie ved Universitetet i Oslo.

Rockefeller

Også i USA og Storbritannia fikk man kraftig økte arve— og formuesskatter i 1930- og 1940-årene. Da søkkrike John D. Rockefeller døde i 1937, ble hans bo belastet med 70 prosents arveavgift.

Professor Lie, som for tiden er på forskningsopphold i California, synes den amerikanske debatten er spennende fordi «the self made man» står så sterkt som drøm og forbilde.

Tips 3: Ved å planlegge arven mens du lever kan du spare både mye arveavgift og krangler, forteller Dagbladet i denne dobbeltsiden fra august i fjor.Tips 1: Fordel arven på barnebarna i stedet for å sende dem til barna dine, forslo VG i denne artikkelen fra 2007. På den måten kunne leserne spare 40.000 kroner i arveavgift.

- Dette har slått to veier. Litt av meningen med å bli veldig rik, vil noen mene, er å sikre sine egne i flere generasjonsledd. På den annen side er finansmagnaten Andrew Carnegie (1835-1919) bare en av flere rikinger som har hyllet arveavgiften. Han fant det meningsfylt å bli rik, men ikke å være rik uten å ha skapt rikdommene selv. Han ga derfor bort nesten alt sitt før han døde til store filantropiske institusjoner og fond, sier Lie.«De foreldre som etterlater sin sønn en enorm formue vil generelt drepe talent og drivkraft hos sønnen, og frister ham til et mindre verdifullt liv enn han ellers ville ført», sa Carnegie. Microsoft-gründeren Bill Gates argumenterte i samme retning da Aftenposten fikk et ord med ham på Tjuvholmen i Oslo sist vinter. Gates var verdens rikeste mann til han begynte å gi bort betydelige beløp, 160 milliarder kroner, til fattigdomsbekjempelse i utviklingsland.

- Dersom du er rik, kan du velge å bruke pengene på deg selv. Men hvor mye trenger du for å sikre din egen mat og helse? Du kan velge å gi pengene til barna. Men har de godt av å starte med flere hundre millioner? Mitt syn er at barn ikke har godt av å starte med gigantiske summer, sa Gates.

Dobbeltbeskatning

Norske arvelatere flest er dog ikke i mangemilliardærklassen. Siden 1980-årene har regjeringer av skiftende partifarge trappet arveavgiften kraftig ned, både ved økning av bunnfradrag og reduksjon i prosentsatser, fra et toppnivå på 60 prosent for den høyeste marginale satsen frem til 1982.

Ved årtusenskiftet leverte Zimmer-utvalget, ledet av jusprofessor Frederik Zimmer, sin brede innstilling om arveavgiften. Utvalget foreslo å utvide avgiftsgrunnlaget og senke satsene videre. Men noen avvikling av avgiften ville de slett ikke anbefale.

- Når vi skattlegger inntekt som et menneske selv har tjent ved eget arbeid med opptil 50 prosent, er det ingen opplagt sak at penger man får i fanget skal være skattefrie, sier Zimmer.

- Men foreldrene har skattet av disse verdiene før?

- Det er ikke nødvendigvis sant. Det mest verdifulle folk flest arver, er boliger. Verdistigningen på disse boligene er stort sett ikke beskattet. Uansett synes jeg ikke argumentet med dobbeltbeskatning er så veldig godt, fordi vi jo også ellers har massevis av eksempler på dobbeltbeskatning i systemet.

- Er det land som har fjernet arveavgiften før oss?

- Ja, men hvis du ser arveavgiften og formuesskatten i sammenheng, er det noen slående forskjeller: Norge er et av de få land som har beholdt formuesskatten, mens arveavgifter fortsatt er vidt utbredt. Det er også et poeng at land uten arveavgift ofte har strengere regler om inntektsbeskatning rundt dødsfall og gaver, sier Zimmer.

Mot slutten

Den rødgrønne regjeringen foreslo ved sin avgang å øke fribeløpet fra 470.000 kroner til 1 million kroner. «Samlet sett forenkles arveavgiften, og antallet som betaler arveavgift, vil bli redusert med omtrent 65 prosent», står det å lese i det nå avleggse budsjettforslaget for 2014.

Solberg-regjeringen går altså nå for nullen, den fulle avvikling av en avgift som har fulgt oss gjennom 222 år.

Kanskje blir den ikke savnet. Men den kan etterlate seg et tomrom. Og gjenoppstå?

- Gone forever, tipper BI-professor Ole Gjems-Onstad.

— Arveavgiften gir altfor lite inntekter til at noen tar belastningen med å gjeninnføre den.

Flere artikler

  1. POLITIKK
    Publisert:

    Den store skatteguiden: Her er de ulike partienes løfter

  2. POLITIKK
    Publisert:

    Slik er Støres skattegaranti for de fire neste årene

  3. ØKONOMI
    Publisert:

    Slik kan Røkke gi fra seg formuen

  4. NORGE
    Publisert:

    Høyre tror ikke på Støres garanti om at skattene ikke går opp for gjennomsnittsnordmannen

  5. POLITIKK
    Publisert:

    Ap vil øke skattene og avgiftene med 10,5 milliarder kroner

  6. ØKONOMI
    Publisert:

    Verdens rikeste mann gir bare «smuler» til barna. Nå ber han flere om å gjøre det samme.