Økonomi

Hva vet du om forhistorien til kyllingen du spiser?

Ross 308 er kyllingen som havner på de fleste middagsbord i Norge. Matjournalistene Solveig Ruud og Marita Valvik svarer på spørsmål om norsk kyllingproduksjon.

Det er totalt 2500 fjærfebesetninger i Norge, av dem driver 670 med slaktekylling.
  • Marita E. Valvik
  • Solveig Ruud
    Journalist

1. Hvor mye kyllingkjøtt produseres i Norge i løpet av ett år?

— I 2014 ble det produsert 95.000 tonn. Produksjonen har vært økende de siste årene.

2. Hvor lenge lever en norsk kylling?

— Slaktekyllingene kommer til kyllinghuset som daggamle kyllinger og slaktes etter cirka 31 dager.

Et annerledes og morsomt blikk på påsken for du her:

Les også

12 forbløffende grafer som forklarer den norske påsken

3. Hva er vekten på kyllingene når de slaktes?

— Den vanligste rasen, Ross 308, er med foring og hurtigvoksende egenskaper ferdig utvokst på en måned. Da veier den normalt fra 1,5–1,8 kg. Grillkylling er mindre enn en som selges i stykker som kyllingklubber og -bryststykker.

OPT_27062011105830_doc6aafgoxf5kp13bd6nm9v_doc6ow1rqynqq1zllru10c-ee5arZatud.jpg

4. Fører denne raske veksten til noen problemer for kyllingene?

— Ja. Ifølge Rådet for dyreetikker det utfordringer knyttet til «slaktekyllingens enorme appetitt og tilvekst». I en rapport skriver de at mange individer får ben- og sirkulasjonsproblemer fordi utviklingen av skjelett/seneapparat og hjerte/blodkar ikke klarer å holde tritt med økningen i muskelmasse." Rådet har også påpekt betenkeligheter med kyllingenes «mødre», og skriver: «Foreldredyrene til slaktekyllingene fores svært restriktivt for å unngå blant annet beinproblemer og reproduksjonsproblemer».

5. Er det sant at norske slaktekyllinger får antibiotika i foret?

— Norske kyllinger har fått narasin (Koskidiostatika) i foret for å forhindre en tarmsykdom. I USA klassifiseres stoffet som antibiotika. EU og norske myndigheter har ikke klassifisert narasin som antibiotika. Det omdiskuterte stoffet fases nå ut.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM)slo i en rapport før jul fast at det kanskje kan være en sammenheng mellom bruken av narasin i Norge og antibiotikaresistens hos bakterier i fjærfeproduksjonen.

Ifølge rapportener det imidlertid liten sannsynlighet for å få i seg narasinresistente bakterier fra kyllingkjøtt såfremt man følger rådene om god kjøkkenhygiene.

6. Har vi avlet frem denne rasen i Norge?

— Nei, avlskyllingene importeres. Norge har ikke et eget avlsopplegg for kylling, slik vi har det for eksempelvis svin.

7. Hvor god plass har hver kylling?

— Produsentene har mulighet til å ha inntil 36 kilo levende kylling pr. kvadratmeter. Da må de oppfylle bestemte krav. Med normalvekt i live på 1,8 kg, kan det da være 20 kyllinger pr. kvadratmeter når de slaktes. Kyllingene bor ikke i bur. Norske slaktekyllinger har aldri vært holdt i bur. De går fritt i store hus på golv dekket av strø.

Mandag skrev vi om plassen hver kylling har til disposisjon.

Les også

Kyllingene skulle få bedre plass: Det stikk motsatte skjedde

8. Er disse kyllingene utendørs?

— Nei.

9. Hva får de av dagslys?

— Alt lys kan være kunstig. Lyset skal tilpasses dyrenes naturlige døgnrytme. Innen syv dager fra kyllingene er plassert i bygningen og frem til tre dager før forventet slakting, skal lysprogrammet følge en 24-timers døgnsyklus og omfatte en uavbrutt mørkeperiode på minst seks timer, eller to uavbrutte mørkeperioder på minst fire timer hver.

10. Er det mange kyllinger som dør mens de vokser opp?

— Under produksjonen er dødeligheten 3 prosent. Bonden går flere runder i kyllinghuset hver dag og ser etter dyrene. Døde dyr skal fjernes, og syke eller skadede dyr avlives raskt.

Dødelighet under transport av slaktekylling til slakteri har de siste årene ligget stabilt, og var 0,11 prosent i 2014. Tross langstrakt land og kalde vintre klarer vi dette bedre enn mange andre land, blant annet på grunn av investering i nye, klimaregulerte biler, bedret logistikk og kursing av transportpersonell.

Nylig kom Riksrevisjonen på banen med kraftig kritikk av satsingen på økologisk landbruk:

Les også

Regjeringens satsing på økologisk får slakt

Les også

  1. Rema skal få opp veksten med mer og billigere økologisk mat

Les mer om

  1. Næringsmiddelindustrien