Tidligere innkjøpssjef i Ica: – Forskjellene i innkjøpsprisene var avgjørende for konkurransen
For første gang forteller en tidligere Ica-topp om hvor store forskjellene var mellom Ica og Norgesgruppen tilbake i 2013.
– I seks uker satt vi og gransket hverandres innkjøpsavtaler, sier Jørn-Gunnar Jacobsen om de to konkurrentene Ica, som eide Rimi, og Norgesgruppen, som kontrollerer blant annet Kiwi og Meny.
Aftenposten møter den tidligere innkjøpssjefen i Ica i en tidligere Ica-butikk på Aker brygge. Torsdag stiller han til debatt i Arendal under spørsmålet «Høye priser og dårlig utvalg – fungerer ikke konkurransen?».
Nå snakker Jacobsen for første gang om hva han og hans kollega i Norgesgruppen rakk å utveksle av informasjon før Konkurransetilsynet stoppet avtalen.
Jacobsen var innkjøpssjef i Ica i 2013, da Ica forsøkte å få til en avtale med Norgesgruppen. Planen var at Norgesgruppen skulle stå for innkjøpene til Ica, som slet med halverte markedsandeler og årlige underskudd på mellom 500–800 millioner kroner.
– For noen var det enorme forskjeller
Konkurransetilsynet, Coop og Rema ble tatt på sengen da Aftenposten avslørte hva de to konkurrentene ønsket å gjøre.
– Vi hadde en stor tavle hvor vi skrev opp innkjøpsprisene. Hos noen leverandører var det enorme forskjeller i favør av Norgesgruppen, mens det var andre der Ica hadde bedre avtaler.
I dag mener han at forskjellen i snitt var under 5 prosent.
– Jeg vil legge til at markedsstøtten til Ica var større enn markedsstøtten til Norgesgruppen, så totalt sett lå forskjellen godt under 5 prosent, legger han til.
Til sammenligning er dagligvarebransjen fornøyd med driftsmarginer på mellom 1,5 og 3 prosent. De 5 prosentene Jacobsen nå snakker om, ville kommet direkte på toppen av driftsresultatet. Driftsresultatet brukes for å vise hvor lønnsom en bedrift er, dette viser hva selskapet sitter igjen med før skatt og renter er betalt.
Konkurransetilsynet skrev i høringsuttalelsen til Oslo Economics rapport om etableringshindringer i dagligvaremarkedet at en forskjell i innkjøpsprisene på mellom 3 og 5 prosent kan utgjøre en vesentlig etableringshindring.
– De forskjellene i innkjøpspriser noen fabulerer om i dag, er altfor høye, sier han til Aftenposten.
Norgesgruppen handler for nær 50 prosent av markedet
Kolonial.no har snakket om en forskjell på opp mot 20 prosent mellom den prisen de har fått, og det de kjenner til at Norgesgruppen betaler for enkelte varer. Etter at de kjøper varer gjennom Remas system, mener de forskjellen er på rundt 7 prosent.
I dag kjøper Norgesgruppen inn for nær 50 prosent av markedet, inkludert de varene de kjøper for Bunnpris. I 2013 hadde Norgesgruppen en markedsandel på 37 prosent. Dersom det stemmer at den som kjøper mest, får de beste avtalene, kan det forklare noe av forskjellen mellom de 5 prosentene i 2013 og de prisforskjellene Kolonial.no og Rema snakker om i dag.
– 5 prosent er uansett fryktelig mye penger. Ica hadde et innkjøpsbudsjett på 7 milliarder. Bare 1 prosent utgjør da 70 millioner, sier Jacobsen og legger til:
– Dette kunne hatt avgjørende betydning for Ica, og ikke minst ville det ha vært fire kjeder i Norge i dag.
Dersom avtalen hadde blitt gjennomført, ville avtaletiden nå gått mot slutten, og Ica ville stått på egne ben fra nyttår.
Imot forbud mot prisdiskriminering
Til tross for de store forskjellene i innkjøpsbetingelser tror ikke Jacobsen at svaret på dagens problem er et forbud mot prisdiskriminering for dominerende aktører, slik politikerne nå har bedt om å få utredet.
– Da blir jeg bekymret for de små og mellomstore leverandørene. De vil ende opp med bare å produsere kjedens egne merkevarer, sier han.
I dag er Jacobsen sjef for fiskeprodusenten Norwegian Fish Company. De produserer fisk til forbrukerne, men har foreløpig ikke kommet inn i norske butikker.
– En mellomstor eller liten aktør klarer ikke stå imot forhandlingspresset fra de svært profesjonelle kjedene, sier Jacobsen.
Møter kjeder med tøffe forhandlere
Han mener det er her leverandørene kan forbedre seg mest.
– Leverandørene møter svært profesjonelle forhandlere. Dessverre er det bare de største leverandørene som har kapasitet til å forberede seg like godt som dem de møter på den andre siden av bordet. Dermed blir de utspilt, sier han.
Jacobsen peker også på problemet med bare tre aktører i et marked:
– Hvis du får «nei» fra Norgesgruppen, mister du 50 prosent av salget ditt. Ofte sitter leverandøren med fabrikker og produksjon som er tilpasset et totalsalg. Tapet ved å miste 50 prosent av salget er kanskje større enn å gi Norgesgruppen den rabatten de vil ha.
Norgesgruppen: Kjenner oss ikke igjen
Det samme gjelder de andre to. Mister en leverandør salget til Rema 1000 eller Coop, forsvinner 25 prosent av salget. Forsvinner en kjede, må de faste produksjonskostnadene fordeles på de to andre. Det er ikke alltid mulig.
– Det gjør forhandlingene svært vanskelige, sier Jacobsen som foreløpig ikke ser hva som kan skape bedre konkurranse i norsk dagligvaremarked.
Norgesgruppen sier til Aftenposten at de normalt ikke kommenterer slike «løse påstander».
– Vi kan kort si at vi overhodet ikke kjenner oss igjen i det tallet som det her vises til, sier kommunikasjonsdirektør Per Roskifte i en SMS.
Den siste tiden har mange debattert makten i dagligvarebransjen. Her kan du lese noen av sakene som har utløst debatten:
