Equinor lanserte tirsdag planer om å drive deler av produksjonen fra Snorre og Gullfaks-feltene i Nordsjøen med strøm produsert av flytende havvindmøller.
Vindparken, som vil bestå av 11 flytende havvindmøller, vil dekke rundt 35 prosent av kraftbehovet på de to feltene.
Blir vindparken bygget, vil det kutte utslippene fra produksjonen på de to feltene med rundt 200.000 tonn CO₂ i året.
Det tilsvarer det samlede årlige utslippet fra rundt 100.000 personbiler.
– Viktig teknologiutvikling
Blir prosjektet bygget, vil Snorre og Gullfaks bli de to første offshorefeltene i verden som drives med kraft fra flytende vindturbiner.
– Dette bidrar både til å ta ned utslippene, og til teknologiutvikling som vil være viktig for oss og norsk industri i årene som kommer, sier nyinnsatt konserndirektør for nye energiløsninger i Equinor, Pål Eitrheim.
Prislappen på vindparken er foreløpig rundt 5 milliarder kroner. Equinor har søkt Enova om å dekke halvparten av kostnadene, og har fått støtte fra Nox-fondet for næringslivet på inntil 566 millioner kroner.
Equinor vil spare rundt 100 millioner kroner i året i form av redusert CO₂-avgift på feltene.
Foreløpig vil vindparken likevel være et tapsprosjekt for Equinor, og Eitrheim understreker at de er helt avhengig av å få kuttet kostnadene før selskapet beslutter om det skal bygges. Avgjørelsen skal etter planen tas neste år.
Eitrheim understreker at selskapet ikke ser for seg å tjene mye penger på prosjektet, og at utbyggingen vil skje så lenge regnskapet går i null.
Gode resultater fra navnesøsteren
Men på sikt kan byggingen av Hywind Tampen bidra til at flytende havvind blir konkurransedyktig uten subsidier, slik bunnfaste havvindparker nå er flere steder i verden.
Equinor åpnet i fjor verdens første park av flytende havvindmøller, Hywind, utenfor kysten av Skottland. Ifølge Eitrheim har vindparken så langt levert godt over forventningene.
– Vi fikk testet den i orkan i fjor. Det viser at de er godt egnet til de tøffe forholdene i Nordsjøen, sier han.
Enova har et årlig budsjett på rundt 2,7 milliarder kroner. Det er altså ikke småpenger Equinor ber om i støtte til bygging av havvindparken.
– Dette er veldig spennende nyheter. Det er inspirerende at selskapene jobber aktivt med teknologiutvikling for å kutte utslipp, sier olje- og energiminister Terje Søviknes.
Han sier det vil bli opp til Enova å vurdere om de vil gi Equinor støtten de har søkt om. Den største utbetalingen Enova tidligere har gitt til et prosjekt, er 1,5 milliarder kroner til Hydros aluminiumsanlegg på Karmøy.
Store muligheter for industrien
Leder Marius Holm i miljøorganisasjonen Zero mener Hywind Tampen vil være et vinn-vinn-prosjekt, dersom det blir bygget. Det er en god mulighet for oljeserviceselskapene til å sikre seg en bit av det voksende markedet for flytende havvind, mener han.
– Ved å elektrifisere oljeplattformer med havvind oppnår vi store klimakutt, og vi får et hjemmemarked hvor norsk leverandørindustri kan bygge opp kompetansen sin, sier han.
«Uaktuelt» med egen støtteordning
Opposisjonen har lenge etterlyst en mer offensiv satsing på havvind i Norge, og rett før sommeren fikk Regjeringen en marsjordre fra en noe utradisjonell konstellasjon:
Høyre, Frp og MDGs miljøpolitikere på Stortinget ba regjeringen utlyse vindkraftkraftkonsesjoner på norsk sokkel, og utrede støtteordninger som kan stimulere til rask utvikling av havvindprosjekter i kommersiell skala.
Søviknes sier Regjeringen kommer til å utlyse to slike konsesjoner i løpet av høsten.
– Men det er uaktuelt å etablere noen nye subsidier eller støtteordninger som retter seg spesifikt mot offshore vind, sier han.
Han sier interessenter til konsesjonene kan søke støtte hos Enova, slik Equinor har gjort på Hywind Tampen.
Han vil ikke svare på om det blir aktuelt å styrke Enova med mer penger for å få fart på havvindsatsingen.
– Enova har relativt vide rammer, og denne typen teknologiutvikling er midt i kjerneområdet av det de skal drive med, sier han.
