Oljefondets klimaavtrykk tilsvarer to ganger Norges utslipp
Oljefondets aksjeinvesteringer medførte klimagassutslipp på over 100 millioner tonn i fjor. Men får Norges Bank viljen sin, kutter det utslippene med 17 prosent.
Oljefondets aksjeportefølje medførte klimagassutslipp på 100,9 millioner tonn CO₂ i fjor. Det viser beregninger fondet har gjort i sin årlige rapport om ansvarlige investeringer, som ble publisert tirsdag.
Til sammenligning var hele Norges klimautslipp i 2016 på 53,3 millioner tonn CO2.
Fondet har også gjort beregninger på hvilke sektorer som står for de største klimagassutslippene. Her er det materialselskapene som topper oversikten, mens kraft- og vannforsyning står for rundt 20 prosent av utslippene (se tabell).
I kraftsektoren har selskapene fondet er investert i rundt fem millioner tonn lavere klimagassutslipp enn selskapene i referanseindeksen det måler seg mot. Det skyldes at fondet etter marsjordre fra Stortinget har kvittet seg med alle de største kullkraftprodusentene, som har de høyeste klimagassutslippene.
– Det er strømproduksjon som er det store problemet. Det som i praksis skjedde da vi fikk beskjed om å selge alle kraftprodusenter som har mer enn 30 prosent av inntektene fra kull, var at vi i prosentandel nesten har halvert vår eierandel av denne typen utslipp, sier administrerende direktør i Oljefondet, Yngve Slyngstad.
Norges Bank anbefalte i fjor høst at fondet selger sine aksjer i olje- og gass-sektoren for å redusere Norges totale oljeavhengighet.
Får forslaget flertall på Stortinget, betyr det at fondets klimagassutslipp reduseres med rundt 17 millioner tonn CO₂.
- Oljefondet vil selge oljeaksjene. Men klimagassutslipp er ikke grunnen
Den største ryddejobben gjort
Oljefondet solgte seg i fjor ut av ti kullselskaper. Siden 2016 har det kvittet seg med totalt 69 kullselskaper.
Alt i alt har Oljefondet etter anbefaling fra Etikkrådet utelukket 133 selskaper basert på kriterier som knytter seg til produksjon av kull og kullkraft, tobakk, klasevåpen, alvorlige brudd på menneskerettigheter, alvorlig miljøskade, bidrag til klimaendringer, grov korrupsjon eller grove brudd på grunnleggende etiske normer.
I tillegg har Oljefondet på eget initiativ solgt seg ut av 216 selskaper de siste seks årene som etter fondets vurderinger ikke har en bærekraftig forretningsmodell. Mens fondet kvittet seg med 23 selskaper i 2016 og hele 73 i 2015 med denne begrunnelsen, var antallet i fjor nede i seks.
– At antallet er lavere nå, skyldes at vi nå har jobbet oss gjennom det viktigste, sier Slyngstad.
Han mener fondet nå har gjort unna den største ryddejobben og varsler færre nedsalg fremover.
– Om vi ikke er helt i land ennå, er vi kanskje omtrent der vi skal være, sier han.
Kjøper de beste – selger de verste
Oljefondet har også fått beskjed om å investere mellom 30 og 60 milliarder kroner i miljørelaterte aksjer og grønne obligasjoner. Disse investeringene har de siste årene vært god butikk.
De siste fem årene har investeringene i rundt 200 «grønne» selskaper hatt en avkastning på 15,5 prosent, mens snittet for fondets aksjeinvesteringer har vært på 12,9 prosent.
– Man kan si at vi kjøper mer i de 200 selskapene med store positive effekter, mens vi har solgt oss ut av de 200 verste, sier Slyngstad.
Fondet har ikke solgt seg ut av gruvegiganten Glencore, som Aftenposten tidligere har skrevet kobles til grov korrupsjon i Kongo. Fondet har tidligere bekreftet at det er i samtaler med Glencore om korrupsjonsanklagene, og Slyngstad sier til Aftenposten at samtalene er «konstruktive».
- Mens andre investorer dumpet Glencore for brudd på «grunnleggende etiske normer», doblet Oljefondet eierandelen i den kontroversielle gruvegiganten. Det var en lønnsom beslutning.
Fondet har også i løpet av høsten sendt brev til de 500 største selskapene det er investert i, med klar beskjed om hva fondet forventer av selskapene når det gjelder skatt og åpenhet:
