Forbrukerrådet anklager DNB for å selge gråstein som gull
Advokat Steinar Mageli og Forbrukerrådet anklager DNB for å unndra seg måling av tjenestene de selger til fondskundene. DNB svarer med å vise rapportene de lager.
– Kan vi etterprøve om aksjefondskunden har fått det vedkommende har betalt for?
Advokat Steinar Mageli stilte spørsmålet den første dagen i rettssaken mellom Forbrukerrådet og DNB i Oslo tingrett.
Saken dreier seg om hvorvidt rundt 180.000 kunder i noen av DNBs aksjefond i årene 2010–2015 fikk den aktive, antatt smarte forvaltningen de betalte et høyt honorar for. Dette skal være finansnæringens gullprodukt.
Eller: Fikk de i stedet passiv forvalting som DNB ellers tar et mye lavere honorar for? Lavt honorar forteller at dette er mer som gråstein.
I sin innledning mandag tok Mageli på vegne av Forbrukerrådet utgangspunkt i en kontrast:
- Prisen på forvaltningen av penger i de aktuelle aksjefondene er klart definert til 1,8 prosent av kapitalen
- Når det gjelder selve forvaltningen er det ikke slik. DNB stiller få målbare krav til dette, hevder Mageli.
Saken er et såkalt gruppesøksmål. Forbrukerrådet opptrer på vegne av tusenvis av kunder som er i samme båt.
- Les mer om bakgrunnen for saken:
Forbrukerrådet tar DNB inn for retten. Mener banken skylder kunder 700 mill. kroner
Prøver å slå det brede markedet
I rettssaken i Oslo tingrett skal de to partene belyse såkalt «aktiv forvaltning».
I slik pengeforvaltning blir forvalterne godt betalt for å gjøre antatt smarte valg. Det skal gi kundene muligheter for bedre avkastning etter betalt honorar enn det som følger av passivt investering i det brede markedet.
– Når en ser på hvordan DNB argumenterer, så mener jo DNB at det kan stilles små målbare krav til den ytelsen de skal levere, sier Mageli.
Han sier Norge er det første landet i verden der fondsforvalterens leveranser blir prøvd rettslig.
- DNB møtte Forbrukerrådet også i den såkalte Røeggen-saken. Da tapte banken i Høyesterett.
– Det gir jo ingen mening!
Overfor Aftenposten viser Mageli til de tidligere rettsrundene helt opp til Høyesterett. I disse rundene prøvde DNB prøvde å få gruppesøksmålet avvist.
– Da har DNB sagt at spørsmålet om hvorvidt fondet har vært riktig forvaltet i henhold til investeringsmandatet, der vil det avgjørende være hvordan DNB har oppfattet mandatet og hvordan de har praktisert det. Det vil jo si at DNB skal kunne definere innholdet i den tjenesten de skal levere til forbrukerne. Det gir jo ingen mening, sier Mageli.
«Mandatet» er et dokument som i detalj beskriver prinsippene for forvaltningen i de tilhørende fondet.
Faren for å bli kverulant
Mageli mener forbrukerne har «meget begrensede» rettigheter i slike saker.
Det hver enkelt eventuelt har betalt for mye er maksimalt 4000 kroner. Men i sum for rundt 180.000 personer dreier det seg om i alt 690 millioner kroner.
Mageli tror den som alene saksøker Norges desidert største bank for noen tusenlapper får en trist skjebne.
– Det er jo ingen som har betalt inntil 4000 kroner for mye i en femårs periode som egenhendig vil gå til et søksmål mot DNB. Gjør du det, vil du jo bli betraktet som en kverulant, sier han.
Derfor har Forbrukerrådet saksøkt DNB på vegne av alle de rundt 180.000 aktuelle kundene.
Den aktive forvalteren
Må motsatt side i sal 383 i Oslo tingrett satt en slipsløs adm. direktør Torkild Varran i DNB Asset Management. Han er øverste leder for DNBs forvaltning av fondspenger
– Hvilken mulighet har kundene til å forsikre seg om at de har fått det de har betalt for?
– For det første får kundene informasjon om løpende avkastning hver eneste dag i avisen. Kundene kan også lese i rapportene vi legger ut på nettet hvilken risiko vi tar i fondet. Den interesserte kunde vil også kunne se forskjellen i avkastningen ved å være investert i det brede aksjemarkedet og den DNB har tilført, enten den er positiv eller negativ, sier han.
– Men denne saken dreier seg ikke om det kundene har fått, men om DNB har gjort det de har lovd. Hvordan kan kundene vite dét?
– Vi skriver månedsrapporter der vi kommenterer porteføljene og hvor vi kommenterer de største posisjonene i fondet. Både de største regnet i kroner og de største i avvik fra referanseindeksen, sier han.
Referanseindeksen er sammenligningsgrunnlaget for aktivt forvaltede fond.
Prøver på «høykvalitet»
Varran sier DNB ønsker å gi kundene ekstra avkastning i forhold til det brede markedet.
– VI prøver å gi høykvalitet i posisjonstagningen. Det ga vi frem til 2009, sier Varran.
Fra 2005 til 2009 fikk kundene ekstra avkastning i forhold til det brede markedet. I de fem årene etterpå fikk de det ikke.
