DNB hevder de aldri har skjult aksjefond i skapet
DNBs forvaltere tenker så det «knaker og braker» til beste for kundene. Bankens advokat avviser påstanden om at fondskundene har fått passivitet i stedet for smarte valg.
– DNBs aksjefond har ikke gjemt seg i noe skap!
DNBs advokat Helge Lundestad avviser påstanden fra Forbrukerrådet om at storbanken har solgt aksjefond med skjult innhold.
Onsdag var det DNBs tur til å tale sin sak i søksmålet Forbrukerrådet har reist.
Lundestad var opptatt av interiør fordi Forbrukerrådet påstår at DNB har solgt såkalte «skapindeksfond».
Det betyr at DNB har solgt noe som ser ut som et aktivt forvaltet aksjefond, det vil si et flott skap. I slike fond bruker banken smarte hoder som gjør aktive valg for å gi kundene mulighet til ekstra avkastning, sammenlignet med passive investeringer i det brede markedet.
Forbrukerrådet har tittet i skapet og funnet et såkalt indeksfond. Kundene har uten å vite det fått passiv forvaltning, men til den høye prisen for aktiv forvaltning.
Dette avviste Lundestad.
– DNB har gjort jobben vi har lovet vi skal gjøre, sa han.
- Her kan du lese om Forbrukerrådets dag i retten forrige mandag:
Forbrukerrådet anklager DNB for å selge gråstein som gull
- Her kan du lese om bakgrunnen for saken:
Forbrukerrådet tar DNB inn for retten. Mener banken skylder kunder 700 mill. kroner
Rettssak basert på tallrekker
Sentralt saken står beregningene Forbrukerrådet har fått gjort ved Norges Handelshøyskole (NHH).
De ulike beregningene ser på de fem årene 2010–2014. De prøver å tallfeste i hvilken grad DNB faktisk har gjort aktive valg som avviker fra passive plasseringer i det brede markedet.
Men Lundestad sa at disse beregningene ikke er egnet til å si noe om DNB har gjort det kundene har betalt for.
Det knaker i hodene i DNB
Lundestad sa pengeforvalterne kan «tenke så det knaker og braker» uten at det slår ut på de målemetodene fagfolkene på NHH har brukt. Han avviser dem som bevis mot DNB. Etter hans syn måler de bare «omfanget» av de antatt smarte valgene. Men de måler ikke «kvaliteten».
– Det er fullt lov å ha små, men gode avvik fra indeksen, sa Lundestad.
Antatt smarte avvik innebærer risiko, målt i forhold til passive plasseringer. Avvik kan gi både gevinst og tap.
Risiko med kvalitet
Lundestads budskap på vegne av DNB er at risiko ikke har noen egenverdi for fondseieren. Det er kvaliteten i risikoen som teller.
– Hva betyr «kvalitet» i risikotagningen?
– Det er rett og slett å gjøre grundige analyser av selskapene. Det gjelder å finne hvilke selskaper en tror vil gå bra og hvilke som vil gå dårlig, sier han til Aftenposten.
Han sier strategien i de aktuelle fondene ikke var å ta stor risiko, men å ha høy «kvalitet» i risikoen.
– Hvordan kan kunden følge med på at de får «kvalitet»?
– Vi har gitt kundene mye informasjon i forskjellige rapporter. Ikke minst har vi gitt kundene opplysninger om resultatene. Er kundene misfornøyd med håndverket, kan de gå ut av fondet på dagen, sier Lundestad.
Hva har DNB gjort?
Rettssaken handler i utgangspunktet ikke om hva kundene har fått i avkastning, men hva DNB faktisk har gjort i forhold til det de har lovet.
Men Lundestad bygger mye av sitt budskap nettopp på resultatene. Varierende resultater fra år til år, målt ved avvik fra det brede markedet, er etter hans syn det beste beviset på at DNB har vært aktive forvaltere med ekstra avkastning for kundene som mål.
Derfor er det i retten mye snakk om tidsperioder og avkastning, DNB er saksøkt for perioden 2010–2014. Da fikk kundene i de aktuelle DNB-fondene mindre avkastning enn de ville fått ved passive investeringer i det brede markedet.
I årene 2005–2009 fikk imidlertid kundene i de aktuelle fondene en ekstra avkastning.
– Det holder ikke å se på de tallene som Forbrukerrådet legger frem. Vi må se på om forvalterne har klart å skape meravkastning, sier Lundestad
Han slår de to periodene sammen til ti år. Han peker deretter på at 71 prosent av fondskundene i de aktuelle fondene i perioden 2005–2014 fikk ekstra avkastning i forhold til passiv plassering i det brede markedet.
Vil holde finanskrisen utenfor
Forbrukerrådet fagdirektør Jorge Jensen har holdt 2005–2009 utenfor søksmålet.
– DNB er jo veldig interessert i at vi skal få inne en tidsperiode som passer dem godt. De vil ha med finanskrisen i 2008 og 2009. Da snur jo på en måte hele markedet opp ned på seg selv, sier han.
Han sier DNB vil ha 2005–2009 inn i vurderingen fordi de da får med det han kaller «100-årsbølgen» som finanskrisen var.
– Bølgen i 2008 og 2009 er ikke representativ for et normalt marked, sier han.
Dermed mener Forbrukerrådet at den gode ekstra avkastningen DNB har skapt i årene 2005–2009, ikke har utsagnskraft som bevis DNBs anstrengelser for å skape ekstra avkastning.
DNBs Lundestad har et helt annet syn på den nære historien.
– Det er heller perioden 2010–2014 som er 100-årsbølgen, for da ser du at utviklingen bare går oppover, sier han.
Altså: Årene der DNB-fondenes resultater var dårlige er avviksårene i forhold til normalen.
I neste uke kommer regnemestrene fra NHH og Norsk Regnesentral i retten for å utdype tallstriden.
