Internett og smarttelefoner preger hverdagen. Selvkjørende biler og kunstig intelligens er på vei.

Tekno-sjefene er de jordiske gudene i det globale næringslivet.

«Jeg mener Iphone er det beste forbrukerproduktet noensinne», har Apple-sjefen Tim Cook sagt.

«Hvis vi klarer å skape kunstig intelligens, vil det være den største hendelsen i menneskehetens historie,» har kjendis-fysiker Stephen Hawking sagt.

Apple-sjefen Tim Cook kommer stadig med nye grensesprengende produkter. Men kan han konkurrere med vaskemaskinen?
Paul Sakuma / AP

Økonom: Oppfinnelsene rundt 1900-tallet var langt viktigere

Ikke alle skriver under på de store visjonene til Apple-sjefen og Hawking. Den amerikanske økonomen Robert J. Gordon tar til motmæle mot det han kaller «tekno-optimistene».

I stedet for bare å se seg rundt her og nå, ser Gordon også 150 år bakover.

Han vrir perspektivet og holder elektrisiteten, forbrenningsmotoren og de medisinske fremskrittene opp mot den såkalte digitale revolusjonen.

Han hevder de store oppfinnelsene rundt 1900 var menneskehetens viktigste.

Satt på spissen: Internett betyr ingenting sammenlignet med elektrisiteten.

Professor Robert J. Gordon ved Northwestern University i USA utfordrer betydningen av den digitale revolusjonen. Den kan vanskelig måle seg med vaskemaskinen og bilen.
Northwestern University.

1870–1970 et historisk unntak

De store oppfinnelsene kommer ikke til å bli gjentatt, tror Gordon.

De har stort sett vært fraværende de siste tiårene. Hundreåret 1870–1970 blir et lysende unntak i alle historiske sammenhenger.

I 2016 ga han ut en bok på nesten 800 sider med anekdoter, tabeller og harde økonomiske analyser for å belegge sitt budskap. Han tar leseren med på en lang tur gjennom den materielle historien til amerikanske familier.

Økonomiprofessor Kalle Moene ved Universitetet i Oslo liker boken.

– Hvis vi tror det er teknologiske endringer som driver samfunnsutviklingen, så gjør denne boken det mulig å se dagens oppfinnelser i lys av de revolusjonerende oppfinnelsene som skjedde for godt over 100 år siden, sier han.

Professor Kalle Moene, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo.
Jan Tomas Espedal

Slitet og hestemøkka er borte

De stor oppfinnelsene i tiårene etter 1870 forandret det meste i løpet av meget kort tid.

Vaskebrettets slit ble borte med elektrisiteten og vaskemaskinen, bilene erstattet hestene og vannbøttene ble erstattet med innlagt vann. Forventet levealder for nyfødte hvite i USA steg fra 45 år i 1870 til 78 år i 2010.

Thomas Alva Edison (i bilen) og Henry Ford (som cowboy) var gode venner. Ford bygde sin første bil i 1896 og grunnla i 1903 det som skulle bli en av USAs første og mest suksessfulle bilprodusenter.
AIP

Elektrisiteten førte lys inn i livet på svært mange måter.

I et nettintervju oppsummerer Gordon utviklingen i USA.

– I 1870 var et typisk hjem helt isolert. 1940 var det koblet til omverdenen på fem ulike måter: elektrisitet, gass, telefon, innlagt vann og innlagt avløp, sier han.

Alle land er ikke som USA

Moene advarer mot en direkte overføring fra USA til Europa.

– Fra 1930 og frem til i dag har veksten i produktiviteten i økonomien vært høyere i Nord-Europa enn i USA, sier han.

Dessuten er det større strekk i laget i USA.

– Avstanden mellom de mest effektive og de minst effektive bedriftene i en næring er større i USA enn i Nord-Europa. Det betyr at mange i USA jobber for lav lønn, mens det er relativt få som gjør det hos oss. Jevn lønnsfordeling i Nord-Europa tvinger de minst effektive bedriftene til å heve seg oppover mot de beste for å overleve, sier Moene.

Han synes derfor Gordon noen steder kan bli litt for snevert amerikansk i sin tilnærming.

– Noen former for kapitalisme er kanskje bedre enn den amerikanske, sier han.

Thomas Alva Edison fant opp den elektriske lyspæren. Her er han i sitt laboratorium i New Jersey i USA
J. Walter Thompson

Lavere fart i fremgangen

Veksten vil i årene fremover bli lavere enn den var i det helt unntaksvise hundreåret 1870–1970, spår Gordon.

Dette til tross for digitaliseringen som skjer på bred front. Det går for eksempel ikke så fort fremover på hjemmefronten lenger.

– Hvis vi går inn i et kjøkken i dag, er det ganske likt et kjøkken fra 1950, sier Gordon i nettintervjuet.

Persontransport nådde sin maksimale hastighet med jetflyet rett før 1960. Siden har farten stort sett vært den samme.

Smarttelefon til underholdning

Gordon mener næringslivets gevinster fra datamaskinenes inntog ble tatt ut i 1990-årene og tidlig på 2000-tallet. Etterpå er de målbare effektene mindre. Nye, forsinkede gevinster ligger ikke foran oss.

Mange av de siste tiårenes tekniske nyvinningen er knyttet til underholdning, kommunikasjon og behandling av informasjon.

– Nå ser vi at smarttelefonene inntar markedet. Mye av bruken av disse er ikke knyttet til næringsvirksomhet, men til folks fritid og kontakt gjennom sosiale nettverk, sier Gordon.

Digitale nyvinninger til fritid og underholdning.
TT nyhetsbyrå

Grunnlaget for veksten

I økonomenes språk vil og bør oppfinnelser og nyvinninger vise seg i én enkelt størrelse: Vekst i produktiviteten. Den forteller hvor mye mer vi fra år til år får ut av hver time vi jobber.

Denne veksten er krevende å måle. Men på lang sikt er det grovt sett bare slik vekst som gir grunnlag for økt materiell velstand pr. innbygger.

Setter tall på fallende vekst

Lavere vekst i produktiviteten er det tallfestede speilbildet av at de store oppfinnelsenes tid kanskje er forbi. Gordons analyser for USA viser veksten i produktiviteten var 2,8 prosent i årlig gjennomsnitt i 1920–1970. Etterpå har den vært bare 1,6 prosent pr. år.

Forskjellen mellom disse vekstratene er enorm regnet over mange år.

Anne Gjertsen

Tall med begrensninger

Moene synes tall for veksten i produktiviteten har sine begrensninger.

– Vi bekymrer oss på grunnlag av det vi klarer måle, samtidig som målemetodene på noen områder er helt utilstrekkelige. Det store fallet i barnedødelighet verden over klarer vi for eksempel ikke fange opp i slike tall, sier han.

Når produktiviteten blir beregnet, blir verdien av produsert medisin satt lik prisen på den. Men gevinsten for den som får et lengre og bedre liv er enormt mye større enn prisen på medisinen.

Nytten blir kraftig undervurdert.

– Slike effekter innen den voksende helsesektoren og andre offentlige tjenestesektorer demper min bekymring over fallende vekst i den målte produktiviteten, sier han.

Gordon er inne på det samme i boken sin. Han mener veksten i produksjonen, målt for eksempel med prisen på vaskemaskiner, kraftig undervurderer den forbedringen de har tilført kvinners liv.

Prisen er i de aller fleste tilfellene mye mindre enn gleden ved på slippe skurebrettet, særlig fordi prisene begynner å falle når masseproduksjonen starter.

Anne Gjertsen

Skjevere fordeling

Men lavere velstandsvekst for det store flertallet henger ikke bare sammen med at kaken vokser saktere enn før. Kaken blir også fordelt annerledes.

De viser at en stadig større del av inntektsveksten i USA tilfaller personer helt på toppen av inntektsstigen. De som står nederst får nesten ingenting.

Gordon konkluderer: Dagens generasjon av unge amerikanere er de første på lenge som ikke kan se frem til å doble sine foreldres levestandard.