De møttes på fest hjemme hos foreldrene hennes.Et halvt år senere giftet Gulnara Karimova seg med Mansur Maqsudi, først med en religiøs seremoni i Usbekistan i november 1991, så med en borgerlig seremoni i New York noen uker etter.

Han var en amerikansk forretningsmann med afghanske røtter. Hun var en 19 år gammel presidentdatter fra et av verdens mest korrupte land.

Over de neste ti årene reiste de frem og tilbake mellom New Jersey og Usbekistan, kjøpte og solgt hus, oppdro to barn og studerte ved Harvard University.

Men ekteskapet skrantet.

Karimova reiste tilbake til Usbekistan i 2001. Hun gikk tungt inn i det usbekiske telekommarkedet, samtidig som hun profilerte seg som popstjerne, designer, diplomat og forretningskvinne. Hun skulle ta over etter diktatorfaren, var søkkrik, vellykket og glamorøs.

Så gikk det helt galt.

ABACA_275346_058.jpg
Abd Rabbo Ammar

AvsløringeneSlik beskriver det internasjonale gravejournalist-kooperativet Organized Crime and Corruption Reporting Project (OCCRP) opptakten til diktatordatterens omfattende aktiviteter i usbekisk telekom-bransje.

I norske og svenske medier ble Gulnara Karimova først kjent i 2013, da det svensk-finske teleselskapet TeliaSonera ble etterforsket for å være innblandet i korrupsjon i Usbekistan.

Det svenske TV-programmet Uppdrag Granskning gikk Karimova og TeliaSonera etter i sømmene, og avslørte blant annet flere hemmelige samtaler om utbetalinger fra TeliaSonera til selskaper kontrollert av Karimova, samt pengekrav fra Karimova for å holde skatte— og reguleringsmyndigheter unna.

President Islam Karimov leder et av verdens mest korrupsjonsutsatte land, og Karimov omtales som en hensynsløs diktator. Ifølge Transparency Internationals korrupsjonsindeks ligger Usbekistan på 166. plass - av 174 land. Han ble nylig gjenvalgt som president med over 90 prosent av stemmene, i en sterkt kritisert valgprosess.

I Norge eksploderte det da Klassekampenog Dagens Næringsliv før jul i fjor kunne dokumentere lignende utbetalinger mellom det delvis Telenor-eide VimpelCom og det Gibraltar-registrerte postkasseselskapet Talikant — som har tette bånd til Karimova. Fra en gang å ha vært Usbekistans mest glamorøse ansikt utad, ble hun antatt å stå bak landets mest omfattende business-konglomerat.

Til sammen skal Karimova ha tjent en milliard dollar på telekomaktiviteti det korrupsjonsutsatte Usbekistan.

Den «mest forhatte personen» i Usbekistan

2014: Gulnara Karimova skal ha vært holdt i husarrest i Usbekistands hovedstad Tasjkent siden februar i fjor. I brev og lydopptak sendt til BBC, klager det som skal være Karimova over umenneskelig behandling. En bildeserie som viser Karimova i husarrest er distribuert av Karimovas talspersoner ved et PR-byrå i London.
Davidson Ryan Dore

På tross av utstrakte PR-kampanjer i usbekisk media som fremstilte Karimova som veldedig, ansvarlig forretningskvinne og diplomat, med høy moral og sterke prinsipper, har imaget for lengst gått i tusen knas.

I et lekket notat fra den amerikanske ambassaden i 2005 ble hun kalt «den mest forhatte personen i Usbekistan.» På Twitter kunne lesere over hele verden se familiebåndene gå i oppløsning. Karimova la seg ut med søsteren, moren og faren i opphetede diskusjoner, før kontoen ble stille i februar 2014.

I dag skal hun være under etterforskning for korrupsjon i hjemlandet, og være plassert under husarrest. I lydopptak og brev sendt til BBC forteller det som antas å være Karimova selv om umenneskelig behandling av seg og sin 16 år gamle datter.

Ingen skal ha sett Gulnara Karimova på flere måneder.

Slik tok hun kontroll over usbekisk telekom

The Organized Crime and Corruption Reporting Project (OCCRP) har gått presidentdatteren etter i sømmene. Dette er deres funn.

Sent i 2001 møtte Gulnara Karimova presidenten i International Communications Group of Atlanta (ICG).

Ti år tidligere hadde ICG etablert Sentral-Asias første mobiloperatør — usbekiske Uzdunrobita - som et samarbeid med den usbekiske stat.

Presidentdatteren hadde et enkelt forslag: gi henne 20 prosent eierskap i selskapet, eller bli knust. 2001 var et godt tidspunkt å involvere seg i telekom-markedet i Usbekistan.

Med en befolkning på 29 millioner mennesker og bare 128 000 mobilabonnenter, var landet blant de få gjenværende områdene i Europa og Sentral-Asia med store vekstmuligheter.

Mange ville ha en del av det usbekiske markedet — og det var ikke uten grunn. I 2012 hadde landet 25 millioner abonnenter.

Kapret majoriteten

ICG tok trusselen alvorlig. Det ble overført en eierandel på 20 prosent av Uzdunrobita til Karimovas Dubai-baserte holdingselskap Revi Holdings.

To måneder senere var Karimova tilbake i Usbekistan, for å overbevise Usbekistans statlige eierskapskomité til å overføre 31 prosent av eierskapet i Uzdunrobita til henne. Nå hadde Karimova skaffet seg majoritet i selskapet uten å betale en krone.

Så begynte en rekke tvilsomme transaksjoner, blant annet en utbetaling på 330 000 amerikanske dollar fra Uzdunrobita til Revi Holdings i juli 2002, for «konsultasjonstjenester», ifølge dokumenter lekket fra en av Karimovas samarbeidspartnere.

I 2003 ble flere av operasjonene offentliggjort, gjennom avsløringer gjort av det britiske anti-korrupsjonsorganisasjonen Global Witness, og Moskva Tidende.

August 2012: Gulnara Karimova (42) (midten) er eldstedatter av den usbekiske diktatoren Islam Karimov, som har hatt makten i landet siden 1991. Her fra 21-årsmarkeringen av Usbekistans uavhengighet fra Sovjetunionen.
Scanpix

Solgte seg dyrtDa hun i 2004 solgte seg ut av Uzdunrobita, beholdt hun 26 prosent eierskap gjennom et selskap som senere viste seg å være Swisdorn. Gjennom en salgsopsjonsavtale med kjøperen, russiske MTS, en av Eurasias største mobilselskaper, sørget hun for at hun senere kunne selge seg helt ut, til en minimumspris satt til 37,7 millioner dollar.

Avtalen hadde vært lite gunstig for MTS, med mindre Swisdorn var den mektige Karimova.

I 2007 solgte Swisdorn seg ut for 250 millioner dollar — seks ganger så mye som det opprinnelig avtalte miminumsbeløpet.

Metoden skulle bli Karimovas merkevare, og et lignende handlingsforløp ser ut til å ha skjedd da VimpelCom entret det usbekiske mobilmarkedet.

VimpelCom - lisensjakten

Det norsk-russiske samarbeidsprosjektet VimpelCom inntok Usbekistan ved å kjøpe mobiloperatøren Buztel fra sin russiske samarbeidspartner Alfa for 60 millioner i 2005.

Buztel var i besittelse av verdifulle lisenser for mobildekning i hele landet.

Summen var enorm, og ga stor gevinst til Alfa - og to dager senere ble det overført 19 millioner dollar til et Gibraltar-registrert selskap Takilant - et selskap som i følge svenske påtalemyndigheter eies av Karimova.

Året etter kjøpte VimpelCom også Unitel, en av de siste gjenværende aktørene på det usbekiske markedet, for 200 millioner, og slo sammen de to operatørene.

Jo Lunder er administrerende direktør i Vimpelcom, men har annonsert at han går av i juli i år «for å forfølge andre muligheter».
Olav Olsen

I april 2007 kjøpte Karimova seg inn i VimpelCom: hun fikk syv prosent eierandel i selskapet for 20 millioner dollar gjennom et datterselskap — nok en gang med opsjon på å selge seg ut igjen for et minimumsbeløp. En underlig avtale sett fra VimpelComs side, men gunstig for Karimova. I 2009 benyttet hun seg av opsjonen, og solgte andelen for 57,5 millioner. Dermed hadde hun tjent 37,5 millioner dollar.

En anonym varsler leverte til Næringsdepartementet tidligere i år en liste over flere utbetalinger fra VimpelCom til selskaper kontrollert av Karimova - til sammen 219,5 millioner dollar.

Minst en av disse er bekreftet av OCCRP - VimpelCom har bekreftet at det ble betalt et beløp på minst 43 millioner dollar for en lisens i Usbekistan. Betalingen skal være registrert i rapporteringer fra 2007 til det amerikanske finanstilsynet US Securities and Exchange Comission.

Men prisen er urimelig - lisenskostnadene i Usbekistan er i realiteten langt mindre.

TeliaSonera og «den lokale partneren»

Svensk-finske TeliaSonera gjennomgikk lignende prosesser. Selskapet, som ville ta del i den ville veksten i Usbekistan, kjøpte teleselskapet Coscom i 2007. Men Coscom slet med lisensrettigheter, og Karimova sikret seg en bit av den skandinaviske investeringen ved å skaffe lisenser til Coscom gjennom en «lokal partner» - et hurtig opprettet underforetak av det Karimova-kontrollerte Takilant.

Da lisensene var på plass, overførte TeliaSonera et beløp på 80 millioner dollar til Talikant, som samme dag tilbakeførte 50 millioner.

På den måten så det ut som Talikant hadde kjøpt en andel av Coscom (26 prosent), mens selskapet i realiteten hadde fått både 30 millioner og eierskap kun for å arrangere lisensoverføringene.

Det svenske TV-programmet Uppdrag granskning avslørte i 2011 at TeliaSonera betalte 360 millioner dollar (2,1 milliarder kroner) for lisensene. Toppledelsen i TeliaSonera gikk av som følge av avsløringene. Selskapet er fortsatt under etterforskning.

Karimova solgte senere 20 prosent av selskapet for 220 millioner dollar. Hun eier fortsatt 6 prosent.

Karimova tjente store penger på kjøp og salg av eierskap i diverse selskaper, men profiterte også stort på å skaffe og fornye telelisenser. Mellom 2006 og 2011 håvet hun inn over 200 millioner dollar fra teleselskapene.

Andre ofre

Flere selskaper har også bidratt til å øke Karimovas pengeholdning, blant annet selskapene Eastwell SA og Eastwell Holdning. Eastwell, som ifølge nettsidene sine tilbyr investeringskapital og teknologi til Sentral-Asiatiske land, var blant grunnleggerne av Uzdunrobita, og har overført minst 3,8 millioner dollar til Karimovas selskaper for «teknisk support» og «rådgivning».

Gulnara Karimova under 21-årsmarkeringen av Usbekistans selvstendighet i 2012.
SHAMIL ZHUMATOV

Telekom-bransjen ser ut til å være kun en del av Karimovas samlede forretningsaktiviteter. Hun var involvert i flyselskaper, shipping, sement, eksport-import, mote, legemidler og andre industrier. Dersom hun var like grådig på flere felt, kan den samlede summen hun skal ha stjålet være langt mer enn milliarden OCCRP har funnet dokumentasjon for. Tapet det usbekiske folket har lidd, vil kanskje aldri bli kjent.

Denne artikkelen er et sammendrag av en artikkel publisert på OCCRPs nettsider 25. mars 2015.

— Et skrekkens eksempel

— Selskaper som opererer i svært korrupsjonsutsatte land må være bevisst på den skaden de kan gjøre, sier korrupsjonsekspert Guro Slettemark i Transparency International.

Guro Slettemark er generalsekretær i Transparency International Norge.
Scanpix

Hun er ikke overrasket over beskrivelsene av Gulnara Karimovas metoder. OECDs nylige gjennomgang av over 400 internasjonale korrupsjonssaker viser at denne type arrangementer slett ikke er uvanlig, sier hun.

— Men om det stemmer at Karimova har beriket seg selv med en milliard dollar, på bekostning av befolkningen i Usbekistan, er det virkelig et skrekkens eksempel.Slettemark har fulgt korrupsjonsanklagene mot presidentdatteren og teleselskapene tett. Hun mener internasjonale selskaper må være mer bevisst på konsekvensene av å forhandle med korrupte maktpersoner.

Ifølge Transparencys Corruption Perseption Indexer Usbekistan på 166. plass - av 174 land.

— Å berike korrupte myndighetspersoner er med på å befeste deres makt. Det er alvorlig i land som ikke har reelt demokrati, for befolkningen kan ikke velge dem bort. Dermed er man med på å opprettholde fattigdom og hindre velstandsutvikling, sier hun.

Pågående etterforskning

Konsernsjef i Telenor, Jon Fredrik Baksaas (t.v.) møtte Martin Kolberg (Ap) i kontroll- og konstitusjonskomiteens åpne høring om Vimpelcom-saken i Stortinget i Oslo i januar. Baksaas trakk seg fra styret i VimpelCom, og Telenor har status som vitne i den pågående etterforskningen av selskapet.
Larsen, Håkon Mosvold

Både VimpelCom, TeliaSonera og russiske MTS er under etterforskning for bestikkelser i Usbekistan. VimpelCom er under etterforskning av myndighetene i USA, Nederland og Sveits. Telenor har status som vitne.

Telenor, som eier 33 prosent av kapitalen i VimpelCom, og 43 prosent av de stemmeberettigede aksjene, understreker at de fikk forsikringer om at alt gikk riktig for seg.

«Da VimpelCom gikk inn i Usbekistan ga de forsikringer om at alle transaksjoner var i henhold til det amerikanske anti-korrupsjonsregelverket. Lignende forsikringer har også blitt gitt til Telenor ved en rekke senere anledninger,» skriver informasjonssjef Glenn Mandelid i en epost.

Tidligere i april kom det også frem at amerikanske myndigheter har bedt svenske myndigheter om å fryse 30 millioner dollar, som står på konto i Nordea.

Ifølge dokumentet fra det amerikanske justisdepartementet, er pengene tilknyttet det som skal være bestikkelser fra Vimpelcom, MTS og TeliaSonera.

Ingen av selskapene har villet kommentere saken.