Økonomi

Han var med på å redde Island fra økonomisk sammenbrudd. Her er fem lærdommer.

Fjell av gjeld og forvokste banker skaper finanskrisene. Det fikk Svein Harald Øygard oppleve på nært hold som innleid sentralbanksjef på Island under finanskrisen.

Sindige islendinger ble av ikke så sindige landsmenn dradd inn i en av finanskrisens verste bankkollapser. Foto: Bob Strong, Reuters

  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad
    Journalist

Finanskrisen i 2008 og 2009 førte Island til kanten av stupet. Bankene kollapset i verdenshistoriens tredje største konkurs og rev hele økonomien med seg.

Det var fare for at hele betalingssystemet kunne bryte sammen. Folk ville ikke fått kjøpt det de trengte. Pengene ville ikke virket.

Den politiske og økonomiske eliten på Island hadde gjort bankene til et korthus som falt sammen med et brak i oktober i 2008.

Tilliten til eliten var så tynn at Island ville ha en sentralbanksjef fra utlandet.

– Alle generasjoner ender opp med å gjøre sine feil

I februar 2009 svarte Svein Harald Øygard ja til jobben.

Frem til august 2009 satt han midt i redningsaksjonen. Han har bakgrunn fra Finansdepartementet, Arbeiderpartiet og konsulentselskapet McKinsey.

Nå har han skrevet boken På finanskrisens slagmark om Island, finanskrisen og gjenreisingen.

– Alle generasjoner ender opp med å gjøre sine feil. Så lenge det er fjell av gjeld, vil kriser komme, sier Øygard.

Islands økonomi har kommet seg på fote. Den økonomiske veksten har vært i 4,6–6,6 prosent årlig de tre siste årene. Ledigheten er under 3 prosent.

Øygard trekker frem fem lærdommer å ta med seg inn i nye kriser.

1. Følg nøye med på bankenes vekst

Hvis bankene begynner å vokse raskt, er det grunn til å følge ekstra nøye med. Banker lever av å låne ut penger. Større banker betyr at det blir mer gjeld i et land.

Bankene må strekke seg lenger for å få kunder. Nye kunder med dårligere betalingsevne kommer inn. Faren for tap øker.

Samtidig må bankene få inn mer penger, slik at de kan låne ut mer. Mye av dette får bankene ved selv å låne. For å vokse til fjerne kunder, kan bankene være nødt til å søke fjerne kilder for finansiering.

Bankene blir mer sårbare. Dermed blir hele økonomien mer sårbar for brå endringer innenfra eller fra utlandet.

Aftenposten møtte Svein Harald Øygard i Reykjavik dagen det ble kjent at han skulle bli midlertidig sentralbanksjef. Foto: Kristinn Ingvarsson

2. Ingen må la seg lure av store, pene tall

– Aldri ser de store tallene vakrere ut for et land enn rett før boblen sprekker, sier Øygard.

Økonomien kan se sterk og vekstkraftig ut, men det er bare på overflaten og i statistikken for utvalgte tall.

Høy økonomisk vekst blir i utgangspunktet sett på som bra. Kaken til fordeling blir større, ledigheten synker og det blir stadig flere jobber.

Men veksten kan være finansiert ved høy lånefinansiert etterspørsel. Gjelden kan ikke vokse inn i himmelen. Brå stopp i gjeldsveksten kan gi brå stopp i økonomien.

– Det gjelder holde øye de underliggende forholdene i økonomien, sier Øygard.

Les også

  1. Slik reddet Oljefondet seg unna historiens største konkurs

  2. Ti år siden finanskrisen – her er det du bør vite

3. Følg med på hvem som låner inn og hvem som låner ut

Bankvirksomhet handler om å rullere gjeld. Eksisterende kunder betaler ned sine lån, mens bankene får nye kunder med ny gjeld.

Bankene selv tar opp store lån for å finansiere sine utlån. Gamle lån blir hele tiden fornyet med nye lån. Banken kan være god og solid, men trenger alltid nye penger.

– Det er manglende likviditet som oftest utløser finansielle kriser. Bankenes innlån er faktisk farligere enn deres utlån, sier Øygard.

I finanskrisen fikk mange banker problemer fordi den løpende strømmen av penger stoppet opp. Mange hadde store langsiktige utlån finansiert med kortsiktige innlån.

Derfor: Er bankenes finansieringskilder til å stole på, eller kan de raskt skru til kranen?

Demonstrasjonstogene var mange på Island under og etter finanskrisen i 2009. Foto: Bob Strong, Reuters

4. Ha gode kriseplaner i skuffen

Ved krise i bankene er det ikke tid til å tenke seg om. Det står ofte om dager.

– Bankens funksjoner må reddes på en eller annen måte. Kriseløsningene må være klare. Lover må være på plass. Tiltakene må være avklart mellom banker og myndigheter på forhånd, sier Øygard.

Men det aller viktigste er reguleringen av bankene i normale tider. De må rustes for å møte krisene.

– Etter finanskrisen er reguleringen strammet kraftig til. Bankene må nå ha mye mer egne penger i kassen som buffer mot vanskelige tider, sier Øygard.

5. Til syvende og siste er det smart og hardt arbeid om teller

Evnen til å utnytte arbeidskraft, kapital, naturressurser og teknologi er grunnlaget for hele økonomien.

– Høy deltagelse i yrkeslivet, høy produksjon pr. arbeidstager og gründere som starter opp ny virksomhet skaper den materielle velstanden. Velfungerende banker er nødvendig for å få dette til, men ikke tilstrekkelig, sier Øygard.

Island har nå verdens høyeste yrkesdeltagelse. Store underskudd i utenriksøkonomien er snudd til store overskudd.

Wow! Island i 2019

Tirsdag kom den økonomiske samarbeidsorganisasjonen OECD med nye analyser av medlemslandene. For 2019 venter OECD mye lavere økonomisk vekst på Island.

Færre turister til Island i år vil gi en økonomisk nedtur. Grunnen: Det islandske lavprisselskapet Wow Air er konkurs. Det har stått for en tredjedel av alle passasjerer til Island.

Det er farlig for en så liten økonomi å være avhengig av noe stort.

Les mer om

  1. Økonomi
  2. Finanskrise
  3. Økonomisk politikk
  4. Bank