I 2000 var sysselsettingsandelen i Norge og topp-5-landene i OECD omtrent den samme: rundt 80 prosent. Deretter har Norge og topp-landene gått hver sin vei.
Det gjør at sysselsettingsandelen i alderen 15–64 år i fjor var 78 prosent i Norge og litt over 83 prosent i de fem beste landene i OECD.
– Noe av dette skyldes aldringen av befolkningen i Norge, men det skyldes også den høye nivået på de offentlige ytelsene, sier OECD-direktør Álvaro Pereira.
Eldre har lavere yrkesdeltagelse enn yngre. Relativt flere eldre vil derfor dra ned samlet yrkesdeltagelse.
Mandag la Pereira frem OECDs vurdering av norsk økonomi. En slik landrapport kommer annethvert år.
Dobbelt sykefravær i Norge
Tallene i landrapporten viser at Norge har det høyeste gjennomsnittet for antall sykedager pr. ansatt og den høyeste andelen uføretrygdede i hele OECD.
Sykefraværet er dobbelt så høyt som gjennomsnittet for OECD-landene. Samtidig peker OECD på at Norge er det eneste landet med full lønn under sykdom.
En figur med en lang forklarende fotnote forteller at Sverige og Danmark begge som hovedregel har rundt 80 prosent lønn under sykdom.
For rause ytelser
OECD mener ytelsene i form av uføretrygd og lønn under sykdom er for gode i Norge. De vil stramme inn ordningene for å styrke sysselsettingen. I tillegg vil OECD endre byrdefordelingen mellom Nav og arbeidsgiverne for å gi arbeidsgiverne sterkere økonomisk motivasjon til å få syke tilbake i jobb.
Et offentlig utvalg ledet av professor Steinar Holden har foreslått noe av det samme, med større vekt på delvis sykmelding.
Selvtilfredshet er den største faren
Til tross for den milde kritikken av fallende yrkesdeltagelse, er OECDs vurderinger en parade av rosende ord til Norge.
– Ikke bli selvtilfreds, sa Pereira gang etter gang på pressekonferansen mandag.
Han roste Norge for reformer i pensjonssystem og skatteregler. Her var det bare å forsette, var budskapet fra OECD. Norsk politikk er preget av en «reform state of mind».
OECD er «svært imponert» over at Norge i år og neste år får til en vekst på 2 prosent eller høyere. Det skjer til tross for at de viktige økonomiene ute i verden mister fart. Norge fortjener «gratulasjoner» for den gode veksten, mener Pereira.
Spår lavere ledighet
OECD spår at ledigheten vil synke helt ned til 3,2 prosent neste år og året etter.
Dette er et vesentlig bedre arbeidsmarked enn Statistisk sentralbyrå (SSB) spådde i nye prognoser forrige torsdag. SSB spår 3,7 prosent i år og de tre neste årene.
I september var ledigheten 3,9 prosent, regnet inklusive ledige som ikke registrerer seg hos Nav.
Bekymret for 2060
Men for den som ser langt nok, er det nok av bekymringer. Pereira retter blikket mot 2060.
Da er antall eldre, målt i forhold til antall yrkesaktive, så høyt at helseutgifter og pensjoner vil spise opp en økende andel av verdiskapingen.
Han sier at helse og pensjoner da vil kreve 7,5 prosentenheter mer av samlet verdiskaping (bruttonasjonalproduktet – BNP). Regnet som andel av statsbudsjettet vil økningen bli enda større.
– Bare 3–4 andre land i OECD ligger høyere enn dette, sier Pereira.