Økonomi

H&M nekter å vise frem mønsterfabrikkene

H&M skryter av god utvikling i lønnsforhold på sine modellfabrikker. Men Aftenposten får ikke komme på fabrikkbesøk.

Direktør Humayun K. Ahmed ved Shore to Shore Textiles (t.v.) var stolt over å kunne vise Aftenposten den gigantiske undertøysfabrikken i utkanten av Dhaka, som produserer undertøy for blant annet H&M og Cubus. - Vi har til og med eget helikopterdekk så kundene slipper å stå i kø når de kommer på inspeksjon, sier han. Varners lokale representant Shoeb kom imidlertid landeveien sammen med Aftenposten. Jan Tomas Espedal

  • June Westerveld

Les også:

Les også

To populære billigkjeder kommer best ut i ny rapport

Aftenposten har de siste månedene forsøkt å få besøke en av H&Ms 300 fabrikker i Bangladesh og Kambodsja.

– Beklager, det går ikke, var svaret avisen fikk.

Ifølge PR-ansvarlig for H&M i Norge, Vibeke Holann, ønsket ikke fabrikklederne besøk av journalister.

– Leverandørene vi har snakket med har henvist til oppmerksomheten rundt første sesong av TV-serien Sweatshop, som de mener har gitt et unyansert bilde av industrien. De er redd et besøk fra medier knyttet til serien skal kunne gå ut over forretningen, og dermed også arbeiderne som jobber der, skriver Holann i svaret til Aftenposten.

Sweatshop, sesong 2

Aftenposten publiserte for to år siden sesong 1 av TV-serien, hvor tre motebloggere reiste til Kambodsja for å få et innblikk i livet som tekstilarbeider. I forrige uke la Aftenposten ut sesong 2, hvor to av bloggerne reiser tilbake for å se etter eventuelle bedringer.

Sesong 2 er laget i samarbeid med Aftonbladet i Sverige. Aftonbladet fikk samme svar fra H&M da de ba om fabrikkbesøk.

  • Aftenposten har besøkt en klesfabrikk i Bangladesh: De syr klærne dine uten livsviktig brannvern

Fikk besøke med konkurrenten

Aftenposten spurte deretter Varner om å få besøke en av fabrikkene som leverer både til det norske kleskonsernet og til H&M.

– Det var aldri tvil i våre hjerter om at vi ville ønske dere velkommen til vår fabrikk. Bare ta bilder. Her har vi ingenting å skjemmes over, sier daglig leder Emran Ahmed ved fabrikken Shore to Shore utenfor Dhaka i Bangladesh.

Den gigantiske fabrikken produserer undertøy for europeiske klesgiganter som H&M, Marks and Spencer og Varner-eide Cubus. På H&Ms leverandørliste står fabrikken merket med kategorien sølv, som består av «leverandører vi har et langsiktig og tett forhold til». Varner støtte også på flere fabrikkledere som var skeptiske til at avisen kunne bli med, men klarte likevel å skaffe innpass på to fabrikker på bare én ukes varsel. Begge fabrikkene produserer klær for både H&M og Varner.

Holann svarer ikke konkret på Aftenpostens spørsmål om hvorfor Varner fikk ordnet fabrikkbesøk på kort varsel, mens H&M sa det ikke gikk.

I stedet skriver hun:

– Åpenhet er en viktig driver i vårt bærekraftsarbeid. Vi var blant de første som offentliggjorde våre leverandørlister og har nå utvidet listen til også å gjelde underleverandører. Målet er sporbarhet og åpenhet gjennom hele verdikjeden.

– Åpenhet er ikke bare viktig i rapportering og kontakt med forbrukere og presse. Det er viktig i samarbeid med fagforeninger lokalt, andre varemerker og organisasjoner. Vi deler åpent om våre erfaringer i norske Initiativ for etisk handel og jobber for åpenhet og bedre rapporteringsstandarder gjennom Sustainable Apparel Coalition.

Klær og tekstiler er blitt en bærebjelke i industriutviklingen:

Les også

Klesindustrien løfter millioner ut av fattigdom

– Ikke utstillingsvindu

H&M fikk nylig toppscore i en undersøkelse om klesmerkenes åpenhet og smykker seg med en rekke topp-plasseringer i internasjonale kåringer som går på rettferdighet og bærekraft. Også Oljefondet trekker H&M frem som et forbilde når det gjelder rapportering om bærekraft og barnearbeid.

Men Aftenpostens arbeid de siste månedene har vist at det nærmest er umulig å kontrollere om H&Ms arbeid for å bedre lønns- og arbeidsforhold har noen effekt.

Fair Wage

I sin ferskeste bærekraftsrapport viser H&M til gode resultater med å bruke «Fair Wage»-metoden for å bedre lønnsnivået på sine tre rollemodellfabrikker i Kambodsja og Bangladesh. Men H&M vil ikke opplyse hvilke fabrikker det gjelder, og langt mindre la Aftenposten besøke dem.

– Vi har opplevd en enorm interesse, både fra organisasjoner, presse og ikke minst fra andre moteselskaper, men fabrikkene er først og fremst en læringsarena og arbeidsplass og ikke et utstillingsvindu, skriver Holann i en e-post.

De syr klær for det norske markedet:

Les også

Må jobbe 34 timer for et månedskort

Vil ikke dele tall

H&M skriver at organisasjonen Fair Labour Association har gjort lønnsevalueringer av fabrikkene der metoden brukes. Men H&M vil ikke dele resultatene, da dette er «interne rapporter».

H&M hadde i vår et bakgrunnsmøte med Aftenposten der de fortalte om hvordan kjeden jobber med spørsmål om arbeids- og lønnsforhold. Men ingen fra H&M har ønsket å stille til intervju i forbindelse med artikkelserien om forholdene i tekstilindustrien. Spørsmål blir besvart på e-post.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Nordea-sjef: Dette ville en skjorte kostet om fabrikkarbeiderne i Bangladesh skulle fått en levelig lønn

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Forbrukerne må presse på for bedre vilkår i klesindustrien

  3. ØKONOMI

    Han tjente 132 millioner i fjor på å selge deg billigklær. Hun tjente 10.800 kroner på å lage dem.

  4. DEBATT

    Kvinnene i STUCK er fanget i et eldgammelt, fattigdomsdrevet kjønnsrollemønster, styrt og opprettholdt av menn | Geir Fredriksen

  5. A-MAGASINET

    Hun styrer 9158 selskap på vegne av meg og deg

  6. ØKONOMI

    DnB innrømmer ulovlig lagring av tidligere ansattes e-post