Økonomi

Oljefondet fra 0 til 7000 mrd. på to tiår

Finansdepartementet ventet smått med penger i Oljefondet. Så kom det 7000 milliarder.

Tirsdag feirer sentralbanksjef Øystein Olsen 20 år med penger i Oljefondet. Foto: Olav Olsen

  • Sigurd Bjørnestad

– Vi sier at nok er nok. Toppen bør være nådd. Bruken av oljepenger bør ikke øke videre, målt i forhold til fastlandsøkonomien, selv om det nå godt kan være godt begrunnet med en høy oljepengebruk i en omstillingsfase.

Tirsdag legger sentralbanksjef Øystein Olsen bekymringene for overdreven bruk av oljepenger til side en stund. Da skal han på erkenorsk feiring med bløtkake og kaffe hos Oljefondet.

Da er det på dagen 20 år siden Finansdepartementet gjorde det første innskuddet i fondet. Verdens største statlige investeringsfond er ikke tenåring lenger.

Økonomien er god hos bursdagbarnet: Fra et startpunkt med tom kasse i 1996 har det vokst til å ha over 7000 milliarder kroner i kassen.

Les også

Hva har Oljefondet gjort for deg? | Ola Storeng

Voksen og utvokst

Men som for 20-åringer flest er det meste av veksten unnagjort.

– Den veksten i fondet vi har hatt de siste årene kommer ikke igjen. Vi vil fortatt ha mange tiår med oljeinntekter fra sokkelen, men vi vil få en mye mer avdempet vekst i fondet, sier Olsen.

Dermed blir færre ekstra kroner på bordet når de årlige statsbudsjettene skal settes opp. Samtidig kommer snart eldrebølgen for fullt.

Olsens budskap er: Jo mer som spares nå, desto lettere blir det å betale pensjoner, helse og omsorg når andelen eldre stiger kraftig.

Jubileumsåret 2016 er et vendepunkt. For første gang tar Finansdepartementet penger ut av fondet for å dekke pengebruken på statsbudsjettet (se figuren).

Foto: Svein Eide

Les også

Oljefondet går til søksmål mot Volkswagen

Magert for den som sparer

I tillegg bruker Olsens kolleger i utlandet alle midler for å presse rentene ned rundt null. Det er ikke bra for dens om sparer i et stort fond.

Men Olsen har ikke bedt kollegene sine om høyere rente av den grunn.

– Absolutt ikke! Det ville vært både utidig og kortsiktig. Alle er interessert i at verdensøkonomien får opp farten. Det er til beste også for Oljefondets langsiktige avkastning, sier han.

Med fondet i 20 år

Olsen har fulgt Oljefondet tett alle de 20 årene. I 1996 var han embetsmann i Finansdepartementet, og hadde nettopp utredet hvordan oljepenger til overs skulle behandles i statens regnskap og kontosystem.

– Staten hadde allerede en brukskonto i Norges Bank. Vi kunne godt ha samlet opp oljepengene der, sier han

Men med loven om Oljefondet fra 1990 bestemte Stortinget at staten også skulle ha en sparekonto.

– Den gangen var Finansdepartementet ikke sikre på om det noen gang ville bli satt inn penger i fondet. I 1990 var vi langt unna en situasjon med oljepenger til overs, sier han.

Stramme tøyler

Forarbeidene til loven om Oljefondet viser at ingen da forutså det som skulle skje. Lovgiverne skrev om «den formuen som eventuelt etterhvert danner seg i fondet».

Nå er den over 7000 milliarder kroner.

Forarbeidene til loven oser av Finansdepartementets skrekk for at eventuelle oljepenger til overs skulle føre til løssluppen pengebruk i staten:

  • Bruken av oljepenger skulle skje innenfor statsbudsjettets trygge rammer. Alternative kanaler måtte ikke oppstå.
  • Ekstra byråkrati måtte unngås. I forarbeidene står det «at det ikke etableres en egen administrasjon (…) for fondet».

På det siste punktet tok Finansdepartementet og lovgiverne grundig feil. I fjor var det 518 ansatte i fondet.

Ikke som andre penger

Frem til 1996 ble alle statens oljeinntekter brukt fortløpende. Men så gikk det så bra med både oljeinntekter og fastlandsøkonomien at det ble oljepenger til overs.

– Oljefondet synliggjør at oljeinntektene ikke er vanlige inntekter. Vi får denne inntekten fordi vi tapper av nasjonens ressursformue. Vi omformer formuen fra olje i bakken til penger på bok. Vi sparer oljepenger til glede for fremtidige generasjoner, sier Olsen.

Underlegger seg regel

Olsen var sentral i Finansdepartementet også da handlingsregelen for å bruke penger ble vedtatt våren 2001.

Kjernene i regelen er at bare den langsiktige avkastningen utover prisstigningen skal brukes på statsbudsjettet. «Tilveksten i skogen kan hugges, men skogen skal stå», var statsministerens bilde da forslaget ble lagt frem.

– Handlingsregelen har spilt en viktig rolle. Politikerne omfavnet den og de vedtok den. Så har de fulgt den siden, sier Olsen.

Han innrømmer at det har overrasket ham.

– Tanken var at dette skulle begrense innfasingen. Jeg skal være så ærlig å si at jeg personlig ikke trodde den kom til å vare i 15 år. Det sto for meg å nesten være for godt til å være sant. Men slik har det gått og pengebruken har stort sett ligget under den ventede, årlige realavkastningen på 4 prosent, sier han.

Bidrag til bedre verden

– Kan og bør Norge bruke fondets store pengemuskler til å gjøre verden bedre?

– Det er et stort og vanskelig spørsmål. Fondets hovedformål er høy avkastning på lang sikt. Det kan i noen tilfeller være samsvar mellom dette og positive bidrag til miljø og menneskerettigheter. Da kan fondet bidra, sier Olsen.

Norges Bank har i mange sammenhenger advart mot å pålegge fondet for mange mål utover høy avkastning. Men på toppen av beslutningskjeden sitter uansett Stortinget.

Det fikk fondet merke i kampen om å selge seg ut av kullselskaper. Fondet advarte mot å legge nye politiske hensyn inn i forvaltningen.

Stortinget overså dette, og påla fondet å selge seg ut av kullselskaper.

Men tirsdag er det kake. Olsen har flere grunner til å feire: Fredag ble han utnevnt til seks nye år som sentralbanksjef og i juni blir det feiring av Norges Banks 200-års jubileum.

  1. Les også

    Oljefondet i minus i første kvartal

  2. Les også

    Oljefondet vil sette lederlønninger under lupen

  3. Les også

    I år vil Regjeringen ta dobbelt så mye ut av Oljefondet som de satte inn i fjor, spår sentralbanksjefen

Les mer om

  1. Statens pensjonsfond utland
  2. Finansdepartementet
  3. Norges Bank

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Professor vil kutte mer enn 70 milliarder i Siv Jensens ramme

  2. KOMMENTAR

    Hva har Oljefondet gjort for deg? | Ola Storeng

  3. ØKONOMI

    Regjeringens strammer inn: Færre nye oljekroner i statsbudsjettet

  4. ØKONOMI

    I årevis har Oljefondet blitt større og større. I år skrumper det med 40 milliarder kroner.

  5. ØKONOMI

    Øystein Olsen retter pekefingeren mot Erna Solbergs pengebruk

  6. ØKONOMI

    Aksjer på Wall Street er Norges fremtidsnæring