Økonomi

Frp lovet «krig mot byråkratiet» - men byråkratveksten fortsetter med Siv Jensen som finansminister

Fremskrittspartiet entret regjeringskorridorene etter å ha rast mot byråkrati og økningen i offentlig administrasjon. Men byråkratveksten i staten har eskalert med Frp-lederen som vokter av fellesskapets pengesekk.

Finansminister og Frp-leder Siv Jensen lovet kamp mot byråkratiet, men antallet statlige ansatte fortsetter å vokse. Kurven på bildet gjengir utviklingen antallet årsverk i direktorater og departementater fra 2010 til 2015. (Bildemontasje) NTB Scanpix/Shutterstock

  • Henning Carr Ekroll
    Nyhetssjef

Oppdatering: NAV mener deler av tallmaterialet fra NSD gir et upresist bilde av utviklingen i Arbeids— og velferdsdirektoratet. Les mer nederst i saken.

Juni 2013: Frp-leder Siv Jensen møter statsminister Jens Stoltenberg til debatt. Der får regjeringssjefen gjennomgå for de rødgrønnes manglende evne til begrense veksten i statlig sektor:

— Under Jens' regime er det blitt fire nye byråkrater pr. dag. Det er å bruke de store pengene feil, innleder Frp-lederen,ifølge Nettavisen. Hun gjentar budskapet til NRK 2. september.

Litt senere, i august, trykker en rekke aviser en kronikk fra Frps Anders Anundsen, med tittelen «Til krig mot byråkratiet»:

«Fremskrittspartiet er bekymret for at en stadig økende andel av Norges yrkesaktive er ansatt i offentlig administrasjon.», skriver Anders Anundsen.

I oktober entrer Siv Jensen og Anders Anundsen Solberg-regjeringen som ledere av hvert sitt departement. Kampen mot «overflødig byråkrati» kan starte.

Større økning under Jensen og Solberg

Men to og et halvt år senere er det ingen tegn på at Fremskrittspartiet og regjeringspartner Høyre har klart å stagge veksten i statlige arbeidsplasser. Finansminister og Frp-leder Siv Jensen betaler nå lønn til 7988 flere statsansatte enn det hennes forgjenger Sigbjørn Johnsen gjorde.

Av disse er 1539 nye byråkratiårsverk i departementer og direktorater, viser Aftenpostens gjennomgang. Byråkratveksten har eskalert etter at Solberg-regjeringen tiltrådte, til tross for at Regjeringen har programfestet «avbyråkratisering» i sin politiske plattform.*

— Vi har fortsatt en vei å gå, sier finansminister Siv Jensen da Aftenposten ber henne oppsummere hvordan hun synes «krigen mot byråkratiet» har gått.

Hvordan forklarer du økningen?

— Noe av dette skyldes en villet politikk, der vi har satset på blant annet helse, politi og utdanning, men det er åpenbart at vi har et forbedringspotensial. Noen av de reformene vi står oppe i kan utløse en endring i disse tallene fremover, ikke minst gjelder det avbyråkratiseringsreformen. Noen steder har vi allerede sett resultater som følge av satsing på digitalisering.

- Hvor da?

— Skatteetaten har hatt positive endringer, isolert sett. Men det er helt åpenbart at vi har en vei å gå i sentralforvaltningen, der er ikke tallene gode nok, på noen som helst måte, sier Jensen.

Advarer mot manglende prioritering og økte skatter

Den kraftige veksten i antallet statlige ansatte byråkrater er også et sentralt punkt i rapporten til Produktivitetskommisjonen, som har sett tatt pulsen på norsk økonomi og produktivitet. I Norge er hver tredje sysselsatte ansatt i offentlig sektor, det høyeste i OECD-landene. Utvalget peker på at veksten har vært spesielt kraftig i direktoratene, og mener dette langt på vei er en konsekvens av at politikerne legger til nye oppgaver uten å prioritere.

I rapporten kommer det frem at kombinasjonen av fallende inntekter og en voksende offentlig sektor kan føre til behov for en dramatisk økning i skattenivået.

Les mer om Produktivitetskommisjonens rapport:

Les også

Varsler om skatt på 65 prosent

Les også

Siv Jensen: Økte skatter et dårlig svar

Les også

Ris og ros til Rattsøs «nyskapende ødeleggelse»

Flere også i departementene

Siv Jensen har riktignok klart å redusere antallet årsverk i sitt eget departement, men totalt sett fortsetter også regjeringsapparatet å ese ut. I fjor hadde departementene 102 flere årsverk enn i 2013. Dette er noe medlemmene i Produktivitetskommisjonen stusser over.

Forsvarsdepartementet er et av flere departementer som har vokst siden Solberg-regjeringen tok styringen. Roald, Berit

— Vi ser at det er en vekst både i departementer og i direktoratene, selv om man gjennom tid har overført en del oppgaver til direktoratene. Kommisjonen har vært mest bekymret for konsekvensene dette har. Det kommer stadig nye krav fra politisk nivå som tilsier et økt behov for utredninger, regulering og tettere oppfølgning og styring av ulike etater, sier utvalgsmedlem Christine B. Meyer, som er direktør i SSB.

- Hva tror du kan være forklaringen på at byråkratiet fortsetter å vokse?

— Hvis jeg skal spekulere, så tror jeg en forklaring kan være det sterke mediefokuset. Politikere er opptatt av å ta fatt i utfordringer som mediene bringer opp, noe som leder til en sirkel med et eskalerende kontrollregime. En løsning kan være å ha tillit til lederne av virksomhetene gjennom delegering og desentralisering, og at politikerne konsentrerer seg om å legge de overordnede rammene uten at man skal kontrollere og måle alt.

Christine B. Meyer er SSB-direktør og medlem i Produktivitetskommisjonen. Johansen, Erik

— Kan man avbyråkratisere ved å ansatte flere byråkrater?

- Det er vel heller slik at det får motsatt effekt, sier Meyer.

Les Trine Eilertsens byråkratikutt-kommentar fra 2014:

Les også

«Flere av regjeringens medlemmer kommer til å møte seg selv i døren»

Siv Jensen: Flere må ta ansvar

Allerede etter få uker i regjeringsposisjon erkjente Siv Jensen at det ville bli mer krevende å kutte i byråkratiet enn det hun hadde forutsett. Nå er hun enda mer ydmyk.

— Lærdommen her får være at ting tar tid – og gjerne mer tid enn man skulle ønske, sier hun.

- Vil det være færre byråkrater i staten når denne stortingsperioden er over?

- Jeg håper det, men det gjenstår å se. Jeg vil i alle fall jobbe for dette hver dag.

- Hva må gjøres for å få dette til?

— Flere må være villige til å jobbe for å oppnå resultater, spesielt i lys av at vi nå går inn i en økonomisk situasjon der vi ser et enda sterkere behov for mer effektiv bruk av offentlige midler. Dette kan for eksempel skje gjennom mer kreativitet i offentlig etater for å styrke sin egen effektivitet, sier Jensen.

Hun peker også på at kuttforslag blir møtt med motstand.

— Det er også sterke motkrefter mot effektivisering og reformer. Det så vi i arbeidet med skattereformen, der vi ville flytte innkreving av skatt fra kommunene til staten, noe som kunne spart oss for 500 årsverk. Dette ble stanset i Stortinget, sier hun.

  • Les Aftenpostens leder om dette: Staten bør kreve inn skatt

- Politiske krav gir byråkratvekst

Per Lægreid er professor ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap på Universitetet i Bergen. Han mener at valgløfter bidrar til å skape et behov for flere byråkrater.

— De har vel erkjent at dersom de skal gjennomføre noe, så er de avhengige av et stort og effektivt byråkrati. Samtidig har man et forventningsgap – velgerne har urealistiske forventninger til hva offentlige myndigheter kan gjøre, og dette smitter over på politikerne. Da blir det vanskelig å bygge ned forvaltningsapparatet.

Her kan du lese mer om hvordan staten bruker skattepengene dine:

Les også

Oslo-sykehus bruker 200 mill. årlig på å leie lokaler – har selv 45.000 m² stående tomt i byen

Les også

Mangler penger til å ta vare på bygninger de selv har bestemt er verneverdige

Les også

Forsvarsbygg leier kontorer for 17 mill. i året i Oslo sentrum. 300 meter unna står deres egne lokaler tomme og forfaller.

Les også

Forsvarsbygg bruker millioner på PR-konsulenter mens forsvarsbygninger forfaller

Mener «kampen mot byråkratiet» er meningsløs

Mange av de ansatte i statsadministrasjonen er organisert i arbeidsgiverorganisasjonen Akademikerne. Leder Knut Aarbakke svarer slik på Aftenpostens spørsmål om hvordan han synes Frps avbyråkratiseringskamp har gått.

— Det er en meningsløs kamp, for byråkrati er noe man trenger. Selv når tjenester skal digitaliseres, noe som er ment å forenkle, så tar det ofte flere år å utvikle og implementere, og da kan man behov for flere folk. I NAV har det blitt ansatt IT-kompetanse, noe som kan være mer vel anvendte penger enn å leie inn konsulenter.

Lægreid mene det er grunn til å minne om at statlig sektor i Norge fungerer bra, selv om byråkrati ofte brukes som et skjellsord.

— Norden har et veldrevent forvaltningsapparat sammenlignet med mange land i Sør-Europa. Dette er et av de viktigste konkurransefortrinnene vi har, sier han.

Bekymret? Den samfunnsøkonomiske situasjonen er verre i Barne-TV:

Les også

6 urovekkende momenter i «Thomas og vennene hans»

Les også

Fem punkter ved Postmann Pats virksomhet som burde granskes av myndighetene

Les også

Åtte grunner til at Brannmann Sam ikke er realistisk

PS: Ifølge NAV er NSDs tallgrunnlag for den kraftige veksten i Arbeids— og velferdsdirektoratet upresist på grunn av ulike innrapporteringsrutiner og tolkningen av disse. Ifølge NAV har den relele veksten i direktoratet fra 2013 til 2015 vært 127 årsverk. Aftenposten understreker at presiseringen burde fremkommet i første versjon av denne saken.

  1. Les også

    Universitet i Oslo betalte PR-byrå 68.000 kroner for to taler til feiring av innsparingsprosess

  2. Les også

    Frp tar knekken på offentlig ansattes «gullrente»

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Så mange flere byråkrater har Regjeringen ansatt siden Frp varslet «krig mot byråkratiet»

  2. POLITIKK

    Utenriksministeren flytter ansatte ut av staten for å kutte i byråkratstatistikken. Men utgiftene blir de samme.

  3. POLITIKK

    Venstre-krav: For hver ny stilling i byråkratiet, må én annen fjernes

  4. POLITIKK

    Regjeringen vet ikke hva de sparer på omorganiseringer av ansatte i staten

  5. POLITIKK

    Mens regjeringen eser ut, har 5477 statsansatte blitt borte i løpet av ett år

  6. POLITIKK

    Direktorat: Færre ansatte i departementer og direktorater