Økonomi

Oljefondet har investert 6,7 milliarder kroner i selskaper som eier omstridt oljerørledning i USA

Sametinget ber Oljefondet trekke investeringene i selskapene som har skapt enorme protester i USA. Donald Trump og norske banker er også involvert.

Det har vært omfattende protester mot leggingen av en oljerørledning gjennom Nord- og Sør-Dakota og Iowa. Dette bildet er fra den 27. oktober i år. Foto: Mike McCleary/AP/NTB Scanpix

  • Nina Selbo Torset

Aftenposten skrev i helgen at Norges største finanskonsern, DNB, har gitt milliardlån for å finansiere en omstridt oljerørledning i USA.

Prosjektet har ført til enorme protester, fordi oljerørledningen er planlagt å gå under Standing Rock Siouxindianernes hovedkilde til drikkevann. Urbefolkningen frykter at eventuelle oljelekkasjer vil forurense vannkilden deres og at byggearbeidet vil ødelegge hellige steder i reservatet.

DNB er imidlertid ikke den eneste norske aktøren som knyttes til oljerørledningen Dakota Access. Oljefondet har investert milliarder i selskapene som er ansvarlige for utbyggingen og driften av rørledningen.

  • Bakgrunn: DNB bidrar med milliarder til omstridt oljerørledning, som har fått Siouxindianerne i USA til å gå rettens vei

Tidligere presidentkandidat Bernie Sanders deltok under en protest mot oljerørledningen som ble holdt i Washington DC den 13. september i år. Foto: JONATHAN ERNST/Reuters/NTB Scanpix

Har investert 6,7 milliarder kroner

Det er tre selskaper som via ulike datterselskaper er ansvarlig for å bygge, eie og drifte oljerørledningen; Energy Transfer, Sunoco Logistics og Phillips 66. Oljefondet hadde ved årsskiftet betydelige investeringer i alle tre:

  • 2,4 milliarder kroner i rentepapirer i Energy Transfer Partners.
  • 442 millioner kroner i rentepapirer i Sunoco Logistics.
  • 2,9 milliarder kroner i aksjer i Phillips 66, samt rundt 1 milliard i rentepapirer i samme selskap og datterselskapet.

Det vil si at Oljefondet har investert over 6,7 milliarder kroner i selskapene som er ansvarlige for oljerørledningen, som har fått urbefolkningen til å gå rettens vei.

Fra en demonstrasjon mot Dakota Access-oljerørledningen ved småbyen Saint Anthony i Nord-Dakota den 5. oktober i år. Foto: Terray Sylvester/Reuters/NTB scanpix

– Kan dessverre ikke kommentere enkeltselskaper

Til tross for betydelige summer, sitter Statens pensjonsfond Utland (SPU, forvaltet av Norges Bank Investment Management (NBIM)) igjen med små eierandeler i selskapene. Oljefondet opplyser at de forventer at selskaper de investerer i, respekterer og tar hensyn til menneskerettighetene.

Støttespillerne til Siouxindianerne mener nettopp at urfolksrettighetene og menneskerettighetene trues av oljerørledningen.

– Mener Oljefondet at Energy Transfer, Sunoco Logistics og Phillips 66 svarer til forventningene om å respektere menneskerettighetene?

– Vi kan dessverre ikke kommentere enkeltselskaper, men vi forventer at selskaper respekterer menneskerettighetene og tar hensyn til menneskerettigheter i sin virksomhet. Våre forventninger retter seg først og fremst mot selskapenes styrer og er et utgangspunkt for dialog med selskapene om menneskerettigheter, skriver kommunikasjonssjef Thomas Sevang i NBIM i en e-post.

Sametingsråd Silje Karina Muotka sier Sametinget vil be Etikkrådet vurdere om Oljefondet bør trekke investeringene i selskapene som er knyttet til oljerørledningen Dakota Access. Foto: Kenneth Hætta / Sametinget

Sametinget vil be om at fondet trekker seg ut

Sametinget har i et brev til Oljefondet bedt om en avklaring på hva slags interesser fondet har i oljeprosjektet.

I sitt svar til Sametinget understreker Oljefondet at de ikke har direkte eierinteresser i selve prosjektet, men at de har aksjer i selskapene som eier prosjektet.

«Arbeidet med ansvarlig forvaltning er en viktig del av oppdraget til Norges Bank og en integrert del av investeringsprosessen», heter det i svarbrevet til Sametinget.

Det er Etikkrådet, oppnevnt av Finansdepartementet, som vurderer om Oljefondet skal trekke investeringer i visse selskaper. Sametinget har nå henvendt seg til Etikkrådet.

– Vi ber Etikkrådet vurdere om Oljefondet bør trekke investeringene i de virksomhetene som er knyttet til oljerørledningen, sier sametingsråd Silje Karina Muotka til Aftenposten.

De utbrente restene av to lastebilder står igjen på Highway 1806 ved Cannon Ball i Nord-Dakota den 28. oktober. Myndighetene opplyser at demonstranter satte fyr på konstruksjonsutstyr under protestene mot Dakota Access-oljerørledningen. Foto: JAMES MacPHERSON/AP/NTB Scanpix

Eierandel i forekomsten der oljen skal fraktes fra

Oljefondet har også rundt 800 millioner kroner i aksjer og rentepapirer i selskapet Marathon Oil Corp, som eier rundt 1100 kvadratkilometer av oljeforekomsten Bakken i Nord-Dakota.

Den planlagte oljerørledningen skal frakte olje fra oljeforekomsten Bakken gjennom Sør-Dakota og Iowa til Illinois.

Statoil er også en stor aktør i oljeforekomsten Bakken og eier mer enn 1300 kvadratkilometer i området. Statoil gikk inn i Bakken i 2011, da de kjøpte opp et selskap for 4,4 milliarder dollar.

– Det er ingen forbindelser mellom Statoil og denne oljerørledningen. Vi har aktivitet i området, men har ikke noe forhold til de protestene som skjer, sier Erik Haaland, mediekontakt i Statoil.

Norske banker er også på eiersiden

Også DNBs fondsforvaltningsavdeling DNB Asset Management har via fondene DNB Global Index og DNB Global Credit mindre eierposter i flere selskaper som er involvert i oljeprosjektet.

– DNB har så langt ikke fått bekreftet informasjon som tilsier at prosjektet bryter menneskerettighetene. Likevel ser vi alvorlig på påstandene som den siste tiden er blitt fremstilt. Derfor stiller vi nå ytterligere spørsmål til prosjektet for å være sikre på at prosjektet er i tråd med gjeldende regler og vår egen policy, skriver informasjonsdirektør Even Westerveld i en e-post.

Nordeas fondsavdeling har investert 20 millioner kroner i aksjer i et av eierselskapene.

– Vi kan bekrefte at Nordeas fond eier en mindre aksjepost i selskapet Phillips 66, ut over dette har vi ingen kommentarer, skriver pressesjef Christian Steffensen i Nordea i en e-post.

Skuespilleren Shailene Woodley ble arrestert under en demonstrasjon mot oljerørledningen. Sheriff-kontoret i Morton County sendte ut dette arrestasjonsbildet av henne. Foto: Reuters/NTB scanpix

Donald Trump har investert i prosjektet

Også den amerikanske presidentkandidaten Donald Trump har interesser i selskapene.

Trump skal ha investert mellom 500.000 og 1 million dollar i både Energy Transfer Partners og Phillips 66. Det kommer frem i Trumps månedlige rapportering til Federal Election Commission, tilsynsorganet for valgkampfinansiering, skriver The Guardian.

  1. Les også

    Oljefondet med milliardgevinst på Pokémon Go

  2. Les også

    Her er en popularitetskonkurranse der Donald Trump slår Hillary Clinton ned i støvlene.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Norges Bank
  2. Donald Trump
  3. Equinor
  4. Nordea
  5. DNB
  6. USA
  7. Statens pensjonsfond utland

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Siouxindianerne møtte Oljefondets etikkutvalg i Oslo: -De skal vite at de er involvert i et selskap som er «dirty».

  2. ØKONOMI

    Nok en norsk bank er involvert i betent urfolk-konflikt. Her er grunnen til at Storebrand ikke vil trekke seg ut.

  3. ØKONOMI

    KLP investerer pensjonspenger i oljeprosjektet som kan true urfolkets drikkevannskilde

  4. ØKONOMI

    DNB-fond selger seg ut av omstridt rørledning i USA

  5. NORGE

    Etikkrådet vurderer om Oljefondet må trekke seg ut av omstridt rørledning

  6. ØKONOMI

    Trump eier aksjer i Dakota Access-selskap