Det offentlige betaler hele redningsaksjonen

Reder Torstein Hagen får neppe noen regning etter den gigantiske redningsaksjonen på Hustadvika.

(Bergens Tidende:) Hagen er ifølge tidsskriftet Kapitals siste estimater Norges nest rikeste, med en anslått formue på 52 milliarder kroner. Han har de siste årene hatt adresse i Sveits, der Viking-systemet også har hovedkontor.

Han betaler derfor i praksis heller ikke skatt til Norge, selv om han er norsk statsborger, skriver Bergens Tidene.

Norsk borger eller ikke, og uavhengig av skatteinnbetalingene: Han må neppe betale en krone for innsatsen det offentlige gjorde for å berge cruiseskipet og passasjerene hans.

Årsaken er enkel: Den norske staten tar ikke betalt for å redde menneskeliv. Heller ikke i tilfeller der noen selvforskyldt har havnet i en situasjon der de må ha hjelp, er det vanlig å kreve dem for kostnader i ettertid.

– Redningstjenesten i Norge koster ingenting. Vi sender ikke regninger til de som har fått hjelp, sier redningsleder Eirik Walle ved Hovedredningssentralen på Sola.

Skiller mellom menneskeliv og materielle verdier

Professor emeritus Hans Jacob Bull, som er en av Norges fremste eksperter innen sjørett, sier menneskeliv har en særstilling i denne sammenhengen.

– Dersom en ulykke på sjøen krever opprydding i etterkant, for eksempel av oljesøl, kan staten kreve å få dekket utgifter. Men når det handler om å redde liv, blir det annerledes. Myndighetene krever ingen ting for slikt arbeid, sier Bull.

Prinsippet har vært diskutert med jevne mellomrom, blant annet etter redningsaksjoner i fjellet som har vært utløst av at folk har vært uforsiktige. Men diskusjonene har ikke utløst endringer.

Seks helikoptre i luften

Ifølge Hovedredningssentralen deltok totalt seks helikoptre i redningsaksjonen på Hustadvika. Fire av disse var privateide maskiner fra CHC, såkalte SAR-helikoptre (search and rescue).

– Regningen for bruken av disse går til oss, sier redningsleder Walle ved HRS.

Innsatsen fra offentlige etater, som forsvaret og helsevesenet, dekkes over hver enkelt etats budsjetter. Det danske helikopteret som ble sendt til Kristiansand, for å styrke beredskapen, betaler danskene selv for, i tråd med en avtale mellom de skandinaviske landene.

Økonomisk oppgjør i vente

Det kan derimot dukke opp en rekke andre økonomiske krav etter dramaet utenfor Fræna i helgen:

• Kostnader med innlosjering og hjemtransport av passasjerer etter det avbrutte cruiset
• Erstatning av personlige eiendeler som har gått tapt
• Erstatningskrav fra passasjerer eller mannskap som kom til skade

Slike kostnader vil typisk bli dekket av skipets ansvarsforsikring. «Viking Sky» hadde ansvarsforsikring hos britiske Steamship Mutual.

Kan bli enorme summer

I tillegg kan bergingen av selve skipet utløse et større pengeoppgjør.

I sjøretten er det et prinsipp at den som berger et skip fra forlis, har krav på såkalt bergingslønn.

– Men for å ha krav på bergingslønn, må innsatsen faktisk ha bidratt til at båten ble berget. Dersom skipet er verdt milliardbeløp, blir det fort mye penger, sier Bull.

Bergingslønnen kan typisk ligge mellom tre og ti prosent av skipets verdi, men er avhengig av en rekke faktorer. Den totale verdien av «Viking Sky», som var ny i 2017, er på flere hundre millioner kroner.

Kommer an på risikoen

Bergingslønnen avhenger blant annet av hvor stor risikoen var for dem som deltok i bergingen, og hvor stort skadepotensialet var.

Østensjø Rederi var sentrale i arbeidet i helgen, med taubåten «Vivax». Det samme var Atlantic Offshore på Ågotnes, med redningsbåten «Ocean Response». Også Solstad Offshore-skipet «Normand Ranger» var involvert.

Men hvor viktig disse båtenes innsats var for å berge «Viking Sky» er ikke uten videre klart. De greide aldri å ta om bord slep mens dramatikken var på det mest intense.

– Det er ikke nok å ha prøvd. For å ha krav på lønn, må innsatsen faktisk ha bidratt til at det gikk bra, sier Bull.

Mange kan ha krav

Cruiseskipet greide etter hvert å få start på tre av fire motorer selv, og gikk for egen maskin ut i åpnere farvann. Først søndag formiddag lyktes det å ta skipet under slep.

– Ved en vellykket berging kan både eieren av bergingsbåten, mannskapet på bergingsbåten og den som eventuelt har leid inn bergingsbåten ha rett på en del av bergingslønnen, sier professor emeritus Bull.

Regningen vil da gå til det forsikringsselskapet som har kaskoforsikringen på skipet.

I «Viking Sky» sitt tilfelle er Norwegian Hull Club (NHC), med hovedkontor i Bergen, hovedassurandør på kasko-siden – altså alt som har med selve skipet og inventaret å gjøre.

Som hovedassurandør har NHC ansvar for å lede det såkalte assurandørfellesskapet idet det oppstår en hendelse, samt bistå og være rådgiver for rederiet.

Har begynt å kartlegge skadene

Havaridirektør Åge Solberg i bergensselskapet sier til BT at de umiddelbart satte stab etter at de ble kjent med motorhavariet på Romsdalskysten, og skaffet seg oversikt over hvilke ressurser som var tilgjengelige og egnet for å bistå «Viking Sky»

De la sitt forslag frem for rederiet og driftsselskapet, som deretter falt ned på å bruke de tre fartøyene som fulgte cruiseskipet inn til Molde søndag.

Solberg forklarer at det i dette tilfellet ble inngått avtaler med aktørene på et tidlig stadium, uten at han vil gå i detalj om hva disse inneholder.

– Det er kontraktsforhold mellom rederiene og aktørene, som det blir feil om vi kommenterer. Men jeg vil benytte anledningen til å gi all honnør til de som var involvert i aksjonen og gjorde en kjempejobb, sier Solberg.

Det som er på det rene, er at NHC og de andre som har forsikret «Viking Sky» må betale regningen når den kommer.

Det er også de som må dekke reparasjonene på skipet.

– Vi har hatt folk oppe i Molde i dag, for å besiktige skadene. Videre er målet å få reparert skipet og få det tilbake i drift så raskt som mulig, sier Solberg.