Økonomi

Fem grafer som viser at verdensøkonomien stagnerer

Dårligere utsikter for verdensøkonomien. OECD nedjusterer sine vekstanslag.

Politikerne må gjøre mer for å skape flere nye arbeidsplasser, mener OECD. Foto: JIANAN YU, REUTERS/NTB SCANPIX

  • Roar Østgårdsgjelten

Veksten i verdensøkonomien stagnerer.

I november i fjor anslo den økonomiske samarbeidsorganisasjonen OECD at veksten i år kommer til å bli på 3,3 prosent.

Tre måneder senere er dette vekstanslaget nedjustert til 3 prosent. Det er den samme veksten som i 2015 – som var den laveste veksten på fem år.

— Den globale veksten flater praktisk talt ut, nye tall har vært skuffende og indikatorer peker mot en lavere vekst i de store økonomiene til tross for stimulansen fra lavere oljepriser og lave renter, sier OECDs sjeføkonom Catherine L. Mann.

Norge rammes hardt

Tallene i grafikkene i denne saken viser Norges største handelspartnere. Det er ikke laget særskilte fremskrivninger av utsiktene for norsk økonomi ved denne korsvei.

Les også:

Les også

Fem faresignaler for verdensøkonomien

Tirsdag denne uken la Statistisk sentralbyrå frem tall som viste at det var en kraftig nedgang i den økonomiske veksten her i landet i fjor.

Samlet produksjon (bruttonasjonalproduktet) for Fastlands-Norge var på 1 prosent i fjor, og bare 0,1 prosent i siste kvartal. Det er den laveste veksten som er registrert siden den globale finanskrisen i 2009.

Behov for flere nye jobber

OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) oppfordrer politikerne i medlemslandene til å sette i verk tiltak for å få opp etterspørselen og dermed veksten. Bare på den måten kan det skapes nye bedrifter og flere arbeidsplasser.

Veksten i verdenshandelen, investeringene og lønningen er for svak til å løfte den globale etterspørselen.

— Pengepolitikken alene kan ikke gjøre oppgaven, skriver OECD i en oppdatering av sine prognoser.

Samtidig er råvareprisene på vei ned. Det er en indikator på lavere aktivitet og etterspørsel i flere land.

Nedjusteringen rammer de to «økonomiske motorene» blant industrilandene, USA og Tyskland, mest. OECD kutter vekstanslaget med 0,5 prosent i begge land til 2 prosent (USA) og 1,3 prosent (Tyskland).

Vekstøkonomiene bremser

Siden den globale finanskrisen i 2008–09 har den sterke veksten i Kina og andre store vekstøkonomier i verden (India, Brasil, Russland) hindret et større fall i verdensøkonomien.

Men nå opplever også disse landene tilbakeslag. Veksten i Kina kommer til å avta fra 6,9 prosent i fjor til 6,5 prosent i år og 6,2 prosent neste år.Det landet som rammes hardest er Brasil som nå opplever økonomiske nedgangstider. Landet rammes særlig hardt i fallet i råvareprisene.

I fjor falt Brasils samlede produksjon (bruttonasjonalproduktet) med 3,8 prosent. OECD anslår en ytterligere nedgang på 4 prosent i år og nullvekst neste år.

India er–bare så vidt–unntaket. Her oppjusterer OECD sitt vekstanslag med 0,1 prosent. Dermed blir veksten uendret på 7,4 prosent i fjor og i år.

Lavere oljepris, null effekt?

OECD mener at veksten både i USA og eurosonen i EU kommer til å bli lavere i år enn i fjor, og øke marginalt i 2017.

Les også:

Les også

I år vil verden etterspørre 25 prosent mindre olje

Sterkere dollar har rammet amerikansk eksport til Europa. Også lavere oljepris har rammet den store amerikanske oljeindustrien og bidrar til å dempe veksten, fremholder OECD.

Virkningene av lavere oljepris og billigere energi har hatt mindre positiv effekt på økonomien i eurolandene enn tidligere ventet. Lavere renter og svakere euro har foreløpig ikke slått ut i større investeringer i næringslivet og offentlig sektor i disse landene.Svak etterspørsel fører til lav prisvekst og utilstrekkelig vekst i lønninger og sysselsetting, påpeker OECD.

Uroen på børsene

Et faresignal i verdensøkonomien for tiden er uroen i finansmarkedene, påpeker OECD og viser til det store fallet i prisene på verdipapirer (aksjer og obligasjoner) de siste ukene.

Les også:

Les også

Kineserne pøser mer penger inn for å redde valutakursen

Samtidig er flere vekstøkonomier i verden sårbare for kapitalflukt og virkningene av høy innenlandsk gjeld.

OECD mener sentralbankene bør fortsette med lavrentepolitikken inntil det er klare tegn til sterkere prisvekst.

De aller fleste vestlige land har innført et inflasjonsmål for rentepolitikken. Det betyr at renten holdes lav inntil prisveksten over tid kommer opp i rundt 2 prosent.Flere land, blant dem eurolandene i EU, Japan, Sverige, Danmark og Sveits, har innført negativ rente på bankenes pengeinnskudd i sentralbanken. Formål er å presse bankene til å låne ut mer penger til investeringer og forbruk i stedet å sette dem på konto i sentralbanken hvor de altså ikke får noen avkastning.

  • Interessert i økonomi, politikk og samfunnsliv? Her er ukens Aftenpodden. Hør og abonner via Itunes på telefonen din her, via desktop her, eller lytt herfra med ett klikk:

Les også

  1. Kina: Massive støttekjøp for å hindre børskrakk

  2. Hvorfor den blodige oljepriskrigen kan vare lenge