Slik blir økonomien din i 2020
Slik spår økonomene om lønn, prisvekst, rente og boligmarkedet.
Statistisk sentralbyrå og Norges Bank spår at lønnstilleggene de neste tre årene blir de høyeste siden gullårene frem til 2013.
Når sentralbanksjef Øystein Olsen passer på at prisveksten holder seg rundt målet på 2 prosent, betyr det en vekst i kjøpekraften på godt over 1 prosent de tre neste årene, ifølge SSBs prognoser. Dette er markant mer enn i årene etter oljeprisfallet.
– Motstykket til de magre årene bak oss er at lønnsveksten nå tar seg opp i bedre tider for norsk industri. Lønnsomheten her legger i stor grad føringen for lønnsveksten i hele økonomien, sa forsker Thomas von Brasch i SSB da han la frem prognosene i begynnelsen av desember.
Norges Bank tror på ørlite høyere prisvekst enn det SSB spår, og antar dermed at du ikke har fullt så mye mer igjen å handle for.
Men været er det verre å spå om: Den uregjerlige, værstyrte strømprisen kan igjen spille prognosemakerne et puss og drive opp prisveksten.
Ødsle mer
Høyere vekst i kjøpekraften betyr høyere vekst i forbruket, gitt at sparingen er omtrent som før. I 2021 og 2022 vil forbruksveksten bli betydelig høyere enn i år, mener både Norges Bank og SSB.
– Men lavere vekst i boligprisene vil dempe formuesveksten. Dette vil dra i motsatt retning og dempe veksten i forbruket, sa von Brasch.
De elleville årene 2010–2017 i boligmarkedet gjorde at folk stadig følte seg rikere. Dermed slapp de seg enda litt mer løs i pengebruken.
De tidene er nå over. SSB spår at boligprisen grovt regnet vil stige med drøyt 2 prosent de kommende årene, det vil si omtrent i takt med alle andre priser. Norges Bank legger imidlertid til grunn en boligprisvekst på rundt 2,7 prosent i år, før den vil ta seg opp til 3,4 prosent både neste år og i 2022.
Syv miljøvennlige nyttårsforsetter
Rolig rente
Den bedrede lønnsveksten kunne fort blitt spist opp av renteøkninger, avhengig av gjeldsbyrden den enkelte har.
Men SSB spår det samme som Norges Bank: Det er lite sannsynlig med renteøkninger. Dermed legger gjennomsnittlig boligrente seg rolig rundt 3,5 prosent de neste tre årene.
Det ligger an til enda flere år med det økonomene kaller «unormalt» lav rente.
– Renten i Norge er unormalt lav fordi den er unormalt lav i utlandet. Den er unormalt lav i utlandet fordi økonomien går dårlig der, sa von Brasch.
I den åpne norske økonomien har Norges Bank begrenset handlingsrom til å sette renten annerledes enn utlandet.
Sentralbanken spår en enda lavere kronekurs fremover, noe som vil hjelpe for eksportbedrifter, men gjøre utenlandsreiser dyrere.
Til tross for at oljeinvesteringene ventes å falle, spår SSB likevel ingen oppgang i ledigheten: Ledigheten holder seg stabil på 3,7 prosent frem til 2022. Norges Bank venter ørlite lavere ledighet.
