Økonomi

Samfunnsøkonom Bård Harstad får 15 mill. fra EU

Professoren får sitt andre superstipend fra EU. I Norge er det bare Nobelprisvinner Moser som har klart det samme.

Økonomiprofessor Bård Harstad ved Universitetet i Oslo får EU-penger til å drive miljøforskning i verdensklasse.
  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad
    Journalist

Professor Bård Harstad ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo får 15 millioner kroner over fem år fra Det europeiske forskningsrådet (ERC).

Pengene skal han bruke på drive forskning i verdensklasse innenfor miljøøkonomi.

ERC er et forskningsprogram satt opp av EU, og sørger for langsiktig finansiering innenfor alle fagfelt.

Det er andre gangen Harstad får et slikt stipend fra EU. For tiden er han i sluttfasen av forskningsstøtten han har fått for årene 2012–2016. Dette er et såkalt ERC Starting Grant , det vil si stipend for yngre forskere.

Det nye stipendet for årene 2017–2021 er en hylle opp til såkalt ERC Consolidator Grant . Dette er betegnet som stipend for viderekomne.

— Dette er langsiktige midler som gir muligheter til å kunne jobbe konsentrert med de samme temaene over mange år. Konkurransen om disse stipendene er hard, og det er stas å få også fordi prosjektsøknadene blir evaluert av internasjonale eksperter som gir omfattende tilbakemeldinger, sier Harstad.

Mye av pengene vil gå med til å lønne andre forskere som skal arbeide under ledelse av Harstad.

Nesten som nobelprisvinneren

I Norge er det bare nobelprisvinner i medisin, Edvard Moser ved NTNU i Trondheim, som har fått slik forskningsstøtte fra EU-programmet to ganger.

Mosers forskningsstøtte har i tillegg vært i toppen på hylle tre innenfor ERC-systemet ved at de er ERC Advanced Grants .

Tre i Norge fikk denne gangen

Nåløyet er meget trangt for å få forskningsstøtte på dette nivået. I den nylig avsluttede tildelingsrunden med oppstart i 2017 var det bare tre norske akademikere som fikk ERC-støtte på midterste hylle, det vil si for viderekomne forskere.

I vurderingen av Harstad skriver ERCs konsulenter at Harstad har "etablert seg som den fremste teoretiske miljøøkonomen i Europa, om ikke i verden, med sine publikasjoner om oppkjøp av kull og om internasjonale klimaforhandlinger ... han er på dette temaet den klare globale lederen når det gjelder tenkning rundt disse spørsmålene."

Her er noe av det Harstad har skrevet i Aftenposten:

Les også

  1. Forbrukermakt krever informasjon

  2. Som skapt for en fredelig avtale

  3. Usikkerhet virker

  4. Redd "REDD"

  5. Å regne med fremtiden

  6. Oljesand som klimapolitikk

Miljøpolitikken som et spill

Målet for forskningen innenfor det første stipendet har vært å utvikle en teori for samspillet mellom internasjonale politiske institusjoner og organiseringen av samfunnet på lokalt eller nasjonalt nivå. Sammenhengen kan gå begge veier.

Forskerne prøver å finne svaret på hva som er den beste utformingen av internasjonale miljøavtaler, gitt det kompliserte spillet mellom ulike interesser nasjonalt og globalt.

Det nye programmet

Det nye programmet med det nye stipendet har "Olje, kull, klima og skog: Økonomiske og politiske analyser av ressursutvinning og strategisk vern" som arbeidstittel.

— Det er relativt lite kunnskap og forskning på sammenhengen mellom utvinning av naturressurser og miljø- og klimaproblemer. Tradisjonell miljøpolitikk foregår for det meste i motsatt ende og fokuserer på forbruket av ressursene og utslippene som følger av dette, sier Harstad.

Spørsmål Harstad vil prøve å svare på er:

  • Hvordan vil, og kan, tidsprofilen på utvinning av olje og gass påvirke utvinningen av kull i andre land? Hvordan vil ressursutvinning påvirke utviklingen av ny teknologi – og omvendt?
  • Hvordan vil ulike lands utvinning av naturressurser påvirkes av utslippskvoter og forventninger om at nye utslippskvoter vil bli forhandlet om i fremtiden? Hvordan kan internasjonale miljøavtaler forbedres om vi i tillegg til utslippsavtaler, eller i stedet for, forhandler om mengde ressursutvinning?
  • Hvilke typer kontrakter vil være mest effektive for å betale noen for å spare en ressurs, for eksempel regnskog, når en må ta hensyn til at utvinningen i stedet vil kunne flytte seg til andre steder eller andre tider?
  • For en dypere forståelse av hva som er mulig og effektivt må også politiske hensyn tas med i analysen . Blant annet: Ressursutvinningen påvirker hva politiske motstandere vil arve om de vinner valget, internasjonale avtaler signert av sittende politikere kan påvirke neste valg og i tillegg fleksibiliteten til de neste politikerne som får makten. Alt dette vil påvirke svarene på spørsmålene ovenfor, som for eksempel hvordan regnskogkontrakter kan utformes mest mulig effektivt.