På oppdrag fra NHO har to forskere sett på hvilke familiepolitiske tiltak som bedre kan legge til rett for kvinners karrière og arbeidsdeltagelse. Mandag omtalte Aftenposten forslagene, som blant annet inkluderer skattefritak på vaskehjelp og barnepass utenom normal arbeidstid, og barnehageplass fra barna er ni måneder gamle.

Skattefritak og babyer i barnehagen.

Her er åtte grafer som sier noe om det likestilte Norge:

1. Norge bak Island på likestillingsrangering

For fjerde år på rad, har The Economist publisert en «glasstak-indeks», der de rangerer 29 land etter hvor bra det er å være arbeidende kvinne. Rangeringen er gjort etter følgende indikatorer: kvinners tilgang/deltagelse i høyere utdanning, deltagelse i yrkeslivet, lønn, representasjon i lederstillinger, utgifter til barnepass og lengde på foreldrepermisjon.

Mens kvinner i Finland har den største andelen kvinner med høyere utdanning i forhold til menn (49 prosent kvinner mot 35 prosent menn), trekkes Norge frem som det OECD-landet som har lavest lønnsgap mellom kjønnene. 6,3 prosent forskjell mot et OECD-snitt på 15,5 prosent, ifølge Economist.

Alt i alt rangerer de Norge på en annenplass, etter Island, med 80 av 100 mulige poeng. I 2014 var Norge på topp.

2. Småbarnsfedre jobber mindre enn før

I analysen «Jobb og hjem i barnefasen» viser forskerne Ragni Hege Kitterød og Marit Rønsen at det å ha små barn (0-6 år) nå innebærer mindre yrkesarbeid for fedrene, mens barnas alder har fått mindre betydning for mødrenes yrkesaktivitet.

I 1980, 1990 og 2000 hadde ikke barnas alder noen betydning for hvor mye fedre jobbet. Fedre med små barn jobbet like mye som fedre med store barn. Mønsteret vi ser nå er altså nytt.

Fedre med yngste barn 0–1 år i 2010 brukte nesten syv timer mindre til yrkesarbeid enn fedre i 1980. For kvinnene har tendensen vært motsatt.

Utviklingen sammenfaller med tiåret der fedrekvoten stadig er blitt utvidet.

3. Fedrekvoten frem, frem – og tilbake igjen

Fedrekvoten ble mer enn tredoblet fra den ble innført i 1993 til 2013. Den blåblå regjeringen kuttet fedrekvoten fra 14 til 10 uker fra og med 1. juli 2014. Flest tar ut fedrekvote i Sogn og Fjordane, mens færrest gjør det i kommuner i Finnmark, Troms og Nordland.

68,2 prosent av norske fedre tar ut hele fedrekvoten (2014-tall).

4. Menn gjør stadig mer husarbeid

Småbarnsfedre bruker mer og mer tid på husarbeid. Statistisk sentralbyrå har kartlagt menn og kvinners tid brukt på husarbeid gjennom fire tiår, fra 1971 til 2010, i Tidsbrukundersøkelsen:

De viser at mens kvinnene bruker mer tid på jobb og mindre tid på husarbeid i denne perioden, er tendensen omvendt for mennene.

Det er særlig blant småbarnsforeldre endringene er størst.

Mødre med barn 0–6 år brukte i 2010 i gjennomsnitt 2 timer pr. dag til husarbeid. Det er 1 time og 24 minutter mindre enn i 1980.

I 2010 brukte fedre i gjennomsnitt en time og seks minutter pr. dag til husarbeid, mot 42 minutter pr. dag i 1980.

5. ... men menn og kvinner er uenige om hvem som gjør mest

Kvinner og menns oppfatning av hvem som gjør mest, og om husarbeidet deles likt, spriker, ifølge Arbeidslivsbarometeret fra 2014 utarbeidet av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for YS.

Det er en langt høyere andel menn som mener ansvaret for hus og hjem deles likt (52 prosent) sammenlignet med kvinner (36 prosent).

Men da det er spurt om «ansvar for hus og hjem», mener Afi det er sannsynlig at menn vil svare litt annerledes enn kvinner og typisk ta med vask av bilen, vedlikeholdsarbeid, ansvar for regninger og hagearbeid.

Og når det gjelder vedlikeholdsarbeid i hjemmet, viser Tidsbrukundersøkelsen til SSB at småbarnsfedre i snitt bruker nesten fire ganger så mye tid på dette enn kvinner.

6. Kvinnene på deltidstoppen

34,7 prosent av norske kvinner jobber deltid, men det er store geografiske forskjeller. Aller flest kvinner jobber deltid i Vest-Agder og Aust-Agder der andelen var over 44 prosent i 2014.

Antall deltidsarbeidende menn i 2014 har økt siden året før, fra 13,9 prosent til 14,2 prosent, ifølge den ferske likestillingsindikatoren for norske kommuner fra Statistisk sentralbyrå.

7. Få kvinner i toppen i Norge AS

Det er over 177.000 mannlige ledere i norske aksjeselskaper. Tallet for kvinner er litt over 33.000. Denne uken har debatten rast om at kvinnene er fraværende i toppen hos de største selskapene der staten er på eiersiden. Skipsreder Elisabeth Grieg gikk hardt ut mot Telenors styreleder Svein Aaser for at de ikke ansatte en dame til toppjobben i Telenor.

Alt i alt viser tall fra SSB at antall kvinnelige ledere har økt i alle kommuner med unntak av Aust-Agder siden 2012.

8. Flest jenter studerer

Jentene er i flertall i høyere utdanning, og slik har det vært i mange år. Og 2014 ble historisk: For første gang er det flere kvinner enn menn som tar doktorgrad.

Dette er en oppdatert og utvidet sak fra 2015.