Økonomi

Her er Mossack Fonsecas «grundige bakgrunnssjekk» - oppdaget aldri at norsk kunde var straffedømt

Dette Google-søket burde ha fått varsellampene til å blinke hos Mossack Fonseca. Det fikk ingen konsekvenser.

Dette dokumentet ble sendt internt i Mossack Fonseca for å bekrefte at de hadde gjort en bakgrunnssjekk av nordmannen Kjell Gunnar Finstad. Dommen mot ham fikk ingen konsekvenser for kundeforholdet. Markeringen i gult er gjort av Aftenposten i ettertid.
  • Nina Selbo Torset
    Journalist

Helt siden Aftenposten og 100 andre medieorganisasjoner begynte å publisere saker om Mossack Fonsecas virksomhet, har advokatfirmaet holdt fast ved at de utfører «grundige bakgrunnssjekker» på nye kunder for å forhindre at de ender opp med kriminelle på kundelisten.

Dokumenter som Aftenposten har undersøkt, viser imidlertid at Mossack Fonseca aldri oppdaget at en av deres kunder var dømt for flere tilfeller av økonomisk kriminalitet:

Nordmannen Kjell Gunnar Finstad (76) er hovedaksjonær og styremedlem i et selskap som Mossack Fonseca opprettet på De britiske jomfruøyene i 2013.

Bare ett år tidligere ble Finstad dømt i Borgarting lagmannsrett for grov utroskap, brudd på straffeloven, verdipapirhandelloven, regnskapsloven og aksjeloven.

Verdens største avis trekker frem nordmannen

Finstads rolle i Panama Papers omtales også i New York Times, som Aftenposten har samarbeidet med i denne saken. Nordmannen bor i Texas, og New York Times setter ham i sammenheng med flere amerikanere som har plassert store pengebeløp i ulike skatteparadiser.

Finstad har tidligere vært FNs rådgiver i energispørsmål og eide i en periode Ekebergrestauranten i Oslo. Han ble hyppig omtalt i den norske finanspressen da familieselskapet Norex gikk konkurs med 820 millioner i gjeld.

Saken endte på politiets bord, og driften av selskapet var blant årsakene til at Finstad til slutt ble straffedømt. Han slapp likevel å sone i fengsel fordi politiet brukte nærmere syv år på å etterforske saken.

I dommen fra Oslo tingrett fra 2010 heter det:

Ventet ti måneder med å gjøre bakgrunnssjekk

Dommen forhindret ikke Finstad fra å utvikle sine mange forretningsideer.

Han fattet snart interesse for en ny pumpeteknologi for å utvinne olje som var utviklet av Peter Grubyj i Hokksund. Selskapet som Mossack Fonseca opprettet, skulle brukes til å holde patentet til teknologien. Det var Finstads regnskapsfører Andrew Sharma som kontaktet Mossack Fonseca og bestilte selskapet.

Sharma opplyste at selskapet skulle hete OK Terra Energy (BVI) Limited og at det skulle «investere i olje- og gassutvinning». Selskapet ble opprettet 7. november samme år med adresse på øya Tortola i Karibia.

Dette stiftelsesdokumentet bekrefter at OK Terra Energy (BVI) Limited ble opprettet på Jomfruøyene 7. november 2013.

Da selskapet ble opprettet, ba Mossack Fonseca om å få en kopi av passet til samtlige styremedlemmer, deriblant Finstad. Deretter gikk det hele ti måneder før advokatselskapet undersøkte styremedlemmenes bakgrunn.

Aftenposten har tilgang til disse undersøkelsene, som innebærer et enkelt søk på Google og et søk i et risikoanalyseverktøy som brukes av selskaper som er forpliktet til å kjenne kundenes bakgrunn.

Risikoanalyseverktøyet ga ingen treff på Finstad. Flere av Google-resultatene nevner dommen mot Fintad, men Mossack Fonseca undersøkte dem aldri nærmere. Dermed var nordmannen klarert og kunne fortsette som styremedlem og hovedaksjonær i selskapet.

Denne underskriften bekrefter at nordmannen Kjell Gunnar Finstad er styremedlem i selskapet på De britiske jomfruøyene.

Anser pengene for å være tapt

For å finansiere oljeprosjektet måtte Finstad samle sammen pengesterke venner. 23 norske, britiske og amerikanske investorer står på listen over aksjonærer i selskapet. De har ulike forklaringer på hvordan de havnet der.

Flere av investorene Aftenposten har snakket med, sier de opprinnelig plasserte pengene sine i andre selskaper tilknyttet Finstad i Storbritannia og USA.

Beslutningen om å opprette et selskap på Jomfrøyene ble tatt over hodet på dem, hevder de.

– 19. november 2013 mottar vi en epost hvor vi blir gjort oppmerksom på at styret har vedtatt å etablere et nytt selskap med samme aksjonærstruktur som det eksisterende (i Storbritannia, journ. anm.). Både undertegnede og andre småaksjonærer ga uttrykk for at vi ikke støttet dette vedtaket, men OK Terra Ltd. besluttet likevel å gjennomføre det.
Det skriver skipsreder Einar Chr Lange i en epost til Aftenposten. Personlig og gjennom Rederiaktieselskapet Skrim kontrollerer han 3,6 prosent av selskapet på Tortola. Han opplyser å ha investert 85.000 dollar i prosjektet og forteller at det stadig var ny kapitalinnhenting blant aksjonærene.

Investorene har kjøpt seg opp flere ganger i det britiske OK Terra-selskapet. Til sammen har aksjene de har kjøpt i det britiske selskapet en bokført verdi på 1,7 millioner kroner, ifølge årsberetningene.

Hver aksje i selskapet på Tortola hadde en bokført verdi på 0,001 dollar.

Da selskapet på Tortola ble opprettet i 2013, var aksjonærenes andeler bokført til en verdi av drøyt 800.000 kroner. Flere aksjonærer forteller at de har investert mer i prosjektet enn dette skulle tilsi. Flere av dem anser investeringene som tapt.

– Vi har fått null utbytte på vår investering, og den kan nok derfor ikke sies å være blant våre mest vellykkede investeringer. Antagelig skyldes dette en kombinasjon av uheldig forretningsstrategi og fall i oljeprisen, skriver Lange og understreker at investeringene er godt kjent for skattemyndighetene.

Ifølge Lange var formålet med selskapet å unngå kildeskatt, altså en særskilt skatt i opprinnelseslandet når utbytte eller andre inntekter går ut av landet til en mottager i et annet land.

Også milliardæren Kjetil Holta står oppført som aksjonær gjennom selskapet Holta Invest. Han skal ikke ha investert direkte i selskapet på Tortola, men kjøpte aksjer for over 5 millioner kroner i et annet selskap tilknyttet oljeprosjektet. Hele investeringen er avskrevet som tap.

– Vi har fått den informasjon vi trengte underveis til å bedømme utviklingen i selskapene til Finstad. Utviklingen svarte naturlig nok, sett i ettertid, ikke til forventningene. Øvrige spørsmål ønsker jeg ikke å kommentere, skriver Holta i en epost.

Andrew Sharma, Timothy Isden og Olympia Holding / Haakon Korsgaard har ikke besvart Aftenpostens gjentatte henvendelser.

Finstad: – Jeg er aksjonær, jeg

Da Dagens Næringsliv skrev om selskapet på Tortola, ble Finstad spurt om han var eieren av selskapet.

– Jeg er aksjonær, jeg. Ring til selskapet på BVI (Jomfruøyene, journ.anm.), og ikke ring meg tilbake. Snakk med Aftenposten, sa Finstad til avisen.

Dokumentene fra Mossack Fonseca viser imidlertid at Finstad også har vært involvert i selskapet langt utover å være medeier. Finstad er hovedaksjonær og kontrollerer nærmere 70 prosent.

Flere av aksjonærene sier dessuten til Aftenposten at det var Finstad som kontaktet dem og ba dem investere i oljeprosjektet. I en epost til Mossack Fonseca opplyser regnskapsfører Sharma at nordmannen er en av dem som har makt i selskapet.

Finstad er et av fire styremedlemmer, og da selskapet skiftet navn i august 2014, var det han som skrev under som styreleder.

Styret i selskapet er satt sammen slik:

Annet styremedlem visste ikke at Finstad var dømt

På vegne av Aftenposten har New York Times kontaktet styremedlemmet Brian Douglas Davis. Han hevder han ikke visste at Finstad var dømt for økonomisk kriminalitet og ble opprørt da han fikk vite det.

– Jeg ønsker ikke å ha hodet i sanden, sier Davis, som også reagerer på at Mossack Fonseca aldri oppdaget Finstads bakgrunn.

Finstad har ikke villet la seg intervjue til denne saken. Han har sendt en uttalelse på epost, der han blant annet skriver at det ikke er noen verdier i postboksselskapet.

– Selskapet på Jomfruøyene er eid på samme måte som det britiske selskapet, og det ble etablert for å holde et patent. Det har aldri hatt noen aktivitet og patentet har liten eller ingen verdi i dag.

Les også

Økokrim-sjefen til nordmenn i Panama Papers-materialet: Meld dere nå!

Visste ingenting før Aftenposten tok kontakt

Aftenposten har ikke grunnlag for å hevde at noe ulovlig har skjedd i forbindelse med OK Terra Energy (BVI) Limited. Aksjonærene beskriver Finstad som en nøysom type og bærer ikke nag til ham for at pengene kan være tapt.

Investoren Kjell Mathiassen er blant dem. Han sitter ikke på aksjer i OK Terra fordi han kjøpte dem, men fordi han ved en anledning ga Finstad penger. Som takk fikk han 1,9 prosent av aksjene i postboksselskapet.

– Jeg ga Finstad 300.000 dollar fordi jeg syntes synd på ham. De pengene er nok tapt. Han er jo litt av en type, Finstad. Han har flere hundre forskjellige forretningsideer i hodet på en gang, sier Mathiassen.

En annen aksjonær sier han ble paff da han fikk spørsmål fra Aftenposten om sin andel i et postboksselskap på Tortola.

– Jeg har aldri jobbet for eller vært involvert i OK Terra. Jeg har aldri vært forretningspartner i noe selskap tilknyttet OK Terra. Dine opplysninger om at jeg har aksjer i OK Terra, var nytt for meg, skriver den amerikanske aksjonæren.

Han sier han aldri har lånt eller gitt penger til Finstad og at han derfor ikke forstår hvorfor han står oppført med aksjer i selskapet. Han har nå bedt om juridisk bistand i saken for å finne ut hva som har skjedd. Finstad vil ikke svare på spørsmål knyttet til dette og viser til et annet styremedlem, Glyn Roberts.

I en uttalelse sendt pr. epost skriver Roberts at selskapet ble etablert for å tjene penger på oljepumpen, men at prosjektet var mislykket:

Hjernen bak pumpeteknologien, Peter Grubyj, har fortsatt troen på prosjektet. Han ble lovet 15 prosent av aksjene i OK Terra i bytte mot patentet og ble derfor overrasket da han oppdaget at han ikke sto på aksjonærlisten på Tortola.

– Jeg vet ikke hvorfor vi ikke står oppført som aksjonær. Vi har gitt beskjed til ledelsen om at det er feil, og de har lovet at det skal bli rettet på, sier han.

Les mer om

  1. Panama Papers
  2. Panama papers
  3. Økonomi
  4. Skatteparadis