Økonomi

Økobonde mener Nortura lurer forbrukerne når de selger kjøtt fra «grasfora kyr»

– Enten er kuene «grass-fed», eller ikke, sier Trond Ivar Qvale, som i motsetning til Nortura leverer kjøtt fra kuer som kun har spist gress.

Trond Ivar Qvale kritiserer Nortura for å markedsføre kjøtt fra kuer som ikke kun spiser gress som «kjøtt fra grasfora kyr» Foto: Fartein Rudjord

  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud
    Journalist

De første kuene som før sommeren vil havne i en Gilde-pakning merket «kjøtt fra grasfora kyr» er levert slakteriet. Men kjøttprodusent Trond Ivar Qvale bruker ord som «lurer forbrukerne» og en «tilsnikelse» om det produktet Nortura nå vil tilby.

– Ja, på en studietur i USA var det en som sa at man ikke kan være litt gravid. Enten er kjøttet «grass-fed» eller ikke, sier han og legger til at Nortura for ham fremstår som «litt gravid».

Årsaken til at han reagerer, er at det kjøttet Nortura vil merke «kjøtt fra grasfora kyr», kan ha spist inntil 10 prosent kraftfôr i løpet av levetiden.

– Jeg synes det er å være litt uærlig og lite troverdig, sier Qvale.

99 prosent gress i Lier

Aftenposten fortalte om det nye konseptet til Nortura i en artikkel der bøndene Torill Helgerud og Wiggo Andersen på Helgerud gård i Lier fortalte om sin ammekuproduksjon. De spiser ifølge bøndene 99 prosent gress.

Torill Helgerud og Wiggo Andersen driver med ammekuer, kuer som kun produserer melk til egne kalver, i Lier i Buskerud. Både ku og kalv beiter ute hele sommeren. Foto: Borgen, Ørn

Kraftfôr ble kun brukt til å lokke kuene under flytting og rett etter kalving. Da får kalvene kraftfôr for å utvikle vommen og kua for å få nok energi etter fødselen.

Les også

Her kan du lese mer om det nye konseptet til Nortura: «Kjøtt fra grasfora kyr». Kjøtt fra kuer som i løpet av livet har spist minst 90 prosent gress.

Ønsker sertifisering av begrepet gressforet

Trond Ivar Qvale, som sammen med sønnen Gudbrand Johannes driver Horgen gård på Nes på Romerike, mener altså at kuene kun skal ha spist gress og grovfôr (høy, surfor fra siloballer o.l.) for at kjøttet skal kunne selges som gressforet.

Men han innrømmer at det ikke finnes noen entydig definisjon på området, og opplyser at det f.eks. i USA er åtte ulike varianter av kjøtt fra gressforede kuer og okser.

– Derfor må vi få til en sertifisering, sier han.

Gammelt produkt i ny innpakning?

Qvale synes det er positivt at Nortura ønsker økt oppmerksomhet om bruk av gress til fôr – og kjøtt med bedre fettsyresammensetning enn det som kommer fra kuer som spiser mye kraftfôr.

– Men jeg føler at de konverter et gammelt produkt i ny innpakning og selger det fordi slikt kjøtt er en trend i tiden, sier han.

Qvale sier han tror ammekuer i gjennomsnitt spiser 90 prosent gras: med andre ord at de uten nye tiltak kvalifiserer til merkelappen «grasfora».

Nortura: Vi prøver aldri å lure noen

– Han har helt rett i at dette er en trend i tiden. Vi har sikkert solgt slikt kjøtt før, men ønsker å la forbrukerne få vite når de nå spiser dette, sier Norturas kommunikasjonssjef Åse Kringlebotn.

Hun avviser at de prøver å lure noen og påpeker at det kommer til å stå på emballasjen at kuene kjøttet kommer fra, kan ha spist inntil ti prosent kraftfôr.

Kringlebotn opplyser at det godt kan hende de innskjerper regelverket etterhvert, slik at andelen kraftfôr blir enda mindre. Hun forklarer at bakgrunnen for konseptet bl.a. er å stimulere til mer bærekraftig kjøttproduksjon.

– Vi ønsker ikke gjengroing av kulturlandskapet. Da er det er positivt at vi lar drøftyggerne beite, sier hun og minner om at kuene beiter på areal man ikke kan dyrke f.eks. korn eller grønnsaker på.

Les også

Så filmen Cowspiracy og sluttet helt å spise kjøtt

Les også

Se, kyllinger i det fri!

Etterlyser en helhetstankegang

På Horgen gård drives det økologisk, og leverer kjøtt fra Angus-fe til flere butikker i Oslo, bl.a. Jacobs på Holtet og Majorstua og Lille Tøyens kolonial.

– Jeg mener at «grass-fed» er en helhetstanke, sier økobonden, som er inspirert av holistisk tankegang.

For Qvale er klimahensynet viktig, og det mener han legger føringer for bl.a. beitebruk. Han er opptatt av at man ikke overbeiter jorda, noe som særlig skjer i varmere land, og at gresset skal få tid til å «komme seg» etter hver gang en ku har spist av det. Da kan gresset danne dype nok røtter til å oppta mer mineraler og næringsstoffer.

– Jeg flytter dyra to ganger om dagen, sier han, og opplyser at han lar beiter få hvileperioder.

Les mer om

  1. Økologi
  2. Landbruk
  3. Næringsmiddelindustrien
  4. Dagligvarebransjen