Bedre tider for Ola og Kari nordmann – økonomiske utfordringer i kø for den neste regjeringen

Nordmenn flest kan glede seg over høyere lønnsvekst og lav rente i årene som kommer. Men selv om de fleste økonomiske pilene nå peker i riktig retning, står utfordringene i kø for den neste regjeringen.

Tirsdag våkner Norge opp til et nytt storting.

I forrige stortingsperiode måtte Regjeringen Solberg bale med en økonomisk nedtur og stigende ledighet. Nedturen ble utløst av et bratt fall i oljeprisen fra sommeren 2014. Bunnen ble nådd i fjor.

Nå ser det bedre ut. Både det nyvalgte Stortinget, den kommende regjeringen og velgerne kan glede seg over bedre tider mot 2020.

Torsdag i forrige uke var Statistisk sentralbyrå (SSB) ute med nye spådommer for lønnskontoen, boligprisene og arbeidsmarkedet inn i den nye stortingsperioden.

Skjør oppgang med risiko fra utlandet

Prognosene står seg uavhengig av valget.

– Hvem som vinner valget, er ikke viktig for den økonomiske utviklingen fremover. Vi er i en oppgang. Den er skjør, og de store risikomomentene er det som skjer internasjonalt, sier forsker Thomas Von Brasch i SSB.

Budskapet er at bunnen er passert hos Norges handelspartnere. Når i tillegg oljeinvesteringene snur fra bratt fall til en liten oppgang, er mye på plass i den åpne norske økonomien.

Kutte utgifter eller øke skatter

Men mange av de store utfordringene i norsk økonomi er av mer langsiktig karakter:

• høy ledighet etter norske forhold
• synkende andel av folket i jobb
• økt andel uføre blant unge
• mye strammere statsbudsjett på grunn av færre ekstra oljekroner
• behovet for å omstille seg bort fra oljeavhengig virksomhet

Mange økonomer og andre har lenge advart om vi nærmer oss det punktet der handlingsrommet i finanspolitikken blir betraktelig mindre.

– Befolkningen blir eldre, og politikerne vil i de neste 10–20 årene bli nødt til enten å kutte kraftig i utgiftene eller å øke skattene, sier Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB.

I hovedscenarioene økonomene ser for seg fremover, vil olje og gass være en del av energikildene i større eller mindre grad.

– Men hvis det grønne skiftet kommer kraftigere og tidligere enn ventet, vil oljeinntektene komme til å krympe raskere, og presset for omstilling i Norge bli større, sier Haugland.

Mer krevende å lage statsbudsjettet

Les også

Hun lover rekordhøye skattekutt samtidig som hun må bremse oljepengebruken kraftig

Det betyr at den neste regjeringen har en stor utfordring: Det blir vanskeligere å få statsbudsjettet til å gå opp fordi det ikke kan smøres like mye av oljepenger. Det skal mye til for å veie opp for fallet i nye oljepenger fra handlingsregelen. Den er strammet til slik at den årlige økningen i disponible oljepenger faller fra 20 milliarder kroner pr. år, til bare 3–4 milliarder kroner de neste årene.

De to viktigste tingene fremover

Hun mener politikerne hovedsakelig har to virkemidler til å bedre situasjonen i årene som kommer.

– For det første er det viktig å få flere folk ut i arbeid. For det andre bør politikerne jobbe for å effektivisere offentlig sektor, blant annet gjennom digitalisering. Disse to faktorene kan gjøre innstrammingen som vil komme, mindre smertefull, mener Haugland.

Til 2020 i seks punkter

Men på kortere sikt er det altså mye å glede seg over for dem som ønsker en sterkere privatøkonomi, skal man tro SSBs spådommer:

• lønnsveksten blir høyere hvert år
• prisveksten blir lavere og langt under Norges Banks mål
• dermed vil veksten i kjøpekraften, målt ved veksten i reallønnen, bli stadig sterkere
• lånerenten i banken vil holde seg på dagens svært lave nivå eller lavere
• veksten i antall jobber blir mye høyere enn i fjor og året før, slik at ledigheten synker

• SSB ser fremover til 2020 i sine nye prognoser. For noen uker siden kom tallene som viser den nære forhistorien til og med 2. kvartal i år.

Mer i lønnsoppgjørene

– Det kommer til å bli økt lønnsvekst fremover. Lønnsomheten i industrien øker, og det gir rom for økt lønn, sier Von Brasch.

Industrien legger listen for resten av lønnsoppgjørene, og dermed sprer bedre tider i industrien seg til høyere lønnsvekst i hele økonomien.

I 2016 var lønnsveksten den laveste på mange tiår, blant annet på grunn av dårlige tider i deler av industrien.

SSB spår at dette fra og med i år snur til en sammenhengende opptur.

Byråets prognose betyr at en lønn på 500.000 kan samlet stige med omtrent 65.000 kroner fra i fjor til 2020, regnet før skatten tar sitt.

Litt lavere prisvekst

Det hjelper lite med store lønnstillegg hvis prisveksten spiser opp tillegget. Men her er det ingen farer, gitt at SSBs prognoser slår til.

– Prisveksten kommer til å gå litt ned fremover, sier Von Brasch.

Det gode resultatet for norske familier blir dermed stadig sterkere vekst i kjøpekraften. Mens nordmenn i fjor fikk mindre igjen for hver lønnskrone enn året før, vil kjøpekraften øke med 2 prosent i 2020.

Dette er den høyeste veksten siden 2012. Da var Norge midt i noen glade år med høy oljepris og tosifret årlig vekst i oljeinvesteringene.

Folk med en norsk gjennomsnittslønn vil få rundt 20.000 kroner mer å handle for i 2020, regnet fra i år i 2017-kroner og med uendrede skatteregler.

Olsen holder renten lav

«Rekordlave renter lenge», sto det på toppen av lysarket Von Brasch viste frem i forrige uke.

– Det er gode grunner for fortsatt lav rente. Oppgangen i økonomien er moderat, ledigheten er fortsatt høy, og boligprisene faller, sier han.

Han spår at den første renteøkningen fra sentralbanksjef Øystein Olsen kommer først i 2020.

Som for lønnstilleggene spiser prisveksten opp byrden med et lån. I tillegg finansierer rentefradraget nesten en fjerdedel av renteutgiftene gjennom lavere skatt.

Gratis å låne

Dersom SSB tar prisvekst og skattefradrag for renteutgifter inn i låneregnestykket, blir fasiten at det blir omtrent gratis å låne penger helt frem til 2020. Slik har det vært siden 2015.

For den som har penger i banken, er det motsatt. Sparing gir ingen reell rente tilbake.

Men ikke alt går oppover i privatøkonomien. SSB spår at boligprisene vil falle rundt 6 prosent de neste to årene, før det snur til en liten vekst.

– Det kan legge en demper på forbruksveksten fremover, sier Von Brasch.

Fallende, men høy ledighet

Særlig på Vestlandet var det mange som mistet jobben da oljeprisen og oljeinvesteringene falt fra 2014.

Ledigheten nådde toppen i fjor og har vist en fallende tendens inn i 2017.

– Ledigheten vil fortsette å falle moderat, sier Von Brasch.

Prognosene spår et jevnt fall fra 4,7 prosent i fjor til 3,9 prosent i 2020.

At flest mulig av dem som kan arbeide skal være i arbeid, er Erna Solberg og Jonas Gahr Støre enige om.

I valgkampen var det mye diskusjon om sysselsettingsandelen. SSB spår at den vil stige de neste tre årene, etter mange år med fall.

• Hvordan blir Norge forandret med ny teknologi? Jonas Gahr Støre og Kristin Skogen Lund deltar på A-Tech, Aftenpostens teknologikonferanse i Operaen 16. oktober.