Venninnene fant drømmehuset og kjøpte sammen

De har planen klar hvis renten fortsette å stige.

Arkitekt Nikolina Søgnen (til h.) synes det er på tide å tenke nytt om hvordan vi bor. Sammen med venninnene Hanne Brede Aven (til v.) og Marte Blom Nysæther (i midten) tok hun et valg litt utenfor boksen.

(Bergens Tidende): – Vi må flere tiår tilbake i tid for å finne tilsvarende boliglånsbelastning, sa nylig sjeføkonom Kari Due-Andresen i Akershus Eiendom til E24-podden.

Den gjennomsnittlige boliglånsrenten vil stige fra litt over to prosent i første kvartal i år til en topp på rundt 4,3 i første halvår av 2024, spår Norges Bank.

Tirsdag kom Eiendom Norge med ferske boligtall: Boligprisene sank med 0,1 prosent i Bergen i juni, mens prisene sank 0,6 prosent i Oslo. I Norge totaltsank boligprisene med 0,3 prosent.

Solid luftslott

– Det var veldig lenge et luftslott, sier Nikolina Søgnen til BT.no.

Sammen med venninnene Hanne Brede Aven og Marte Blom Nysæther kom hun over et bergenshus fra 1911, med tre leiligheter på rundt 70 m² hver og totalt 316 m²

Da hadde venninnene lenge drømt seg bort i boligannonser på det de selv beskriver som et urealistisk «tullenivå». De fikk huset til prisantydning: 9,9 millioner kroner.

32-åringene mener de hadde flaks da de kjøpte huset to måneder inn i pandemien. I et usikkert marked slapp de å konkurrere med utleiebaronene. De ble alene i budrunden.

Først definerte de en sameiebrøk og tok opp felles lån, men banken og juristen insisterte på å seksjonere raskt. Nå har de tre kvinnene hvert sitt ordinære boliglån.

Søgnen forteller at verdien på hver leilighet steg med 8–900.000 kroner etter at de seksjonerte. Selv om ingen av dem har planer om å selge med det første, var dette viktig i møte med banken.

Ifølge arkitekten i gruppen, Søgnen (til v.), er hus fra tidlig 1900-tallet velbygde. Takket være originale overflater, jevnt vedlikehold og få inngrep i konstruksjonen har det vært få overraskelser med huset.

Fleksibelt

Huseierne har lagt en fleksibel plan som vil komme godt med om inflasjon, strømpriser og høyere renter skulle gi dem for trang økonomi.

– Vi har mulighet til å bo hos hverandre eller i kjelleren og leie ut i perioder, så vi bekymrer oss kanskje mindre for det enn andre. Men vi har selvsagt merket det, sier Aven.

Venninnene mener at deres bosituasjon kan passe for mange, og at det finnes flere løsninger enn å kjøpe sammen med en partner.

– Vi må finne mer effektive måter å bo på med tanke på sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft, sier arkitekt Søgnen.

Fra v. Nikolina Søgnen, Hanne Brede Aven og Marte Blom Nysæther deler på alt fra middager til vaskemaskin, men sier at de verken renner ned hverandres dører eller lever uten privatliv. Katten «Snuppa» bor derimot i hele huset.

Venninnene har kjent hverandre lenge og bodd sammen før. Da de kjøpte huset sammen ble de rådet til å være rause og ryddige.

– Det er mye skremsel rundt det å kjøpe med venner. Både med økonomisk avhengighet, og hva om man blir uvenner? Om en bare ansetter en jurist og gjør ting ryddig er det ikke så mange fallgruver å gå i, mener Nysæther.

Hun forteller at de ser for seg å bo i huset i mange år, også om de får barn.

– Alle tre var single da vi kjøpte. Jeg tenkte mye over økende ensomhet blant folk og at boligstrukturen ellers i samfunnet er rettet mot individer og par. Jeg ville bo nær gode venner. Da bor jeg med familie også om jeg ikke skulle få en i tradisjonell forstand.

Et hjem, ikke en handelsvare

Søgnen forteller at de hele veien har vært opptatt av at en bolig først og fremst skal være et hjem, og ikke en handelsvare. Hun synes det er kjekt at de lett kan hjelpe hverandre og dele på ting i huset. Både med tanke på det økonomiske og miljøet.

– Det blir lite vektlagt i dagens bosystem, men hvem du bor ved siden av har mye å si for livskvaliteten. Det finnes sikkert tolv håvamål-vers om godt naboskap, sier Søgnen.

– Vi har konkrete sparemål og kjekke dugnader. Siden vi har små bad, sparer vi til et lite spa i kjelleren.

I en pressemelding skriver Eiendom Norge at boligprisene i Bergen hittil i år har steget med 8,8 prosent. Det er svakere enn i Stavanger, men sterkere enn i Trondheim og Oslo.

Det er blitt solgt 12,7 prosent færre boliger hittil i år, sammenliknet med tall fra samme periode i fjor.