Økonomi

KLP investerer pensjonspenger i oljeprosjektet som kan true urfolkets drikkevannskilde

KLP omtaler saken som «alvorlig» og vil gå i dialog med selskapene som står bak prosjektet som beskyldes for å bryte menneskerettighetene.

Demonstranter samlet seg ved elvebredden ved Standing Rock-reservatet søndag kveld. Protestene mot oljerørledningen har pågått i månedsvis.
  • Nina Selbo Torset
    Nina Selbo Torset
    Journalist

Pensjonspengene til mer enn 650.000 nordmenn forvaltes av Kommunal Landspensjonskasse (KLP).

Det er KLPs ansvar å forvalte disse pengene på best mulig måte og skape høy avkastning som kan utbetales som pensjoner. Dette gjør de blant annet ved å investere i selskaper i inn- og utland.

Fire av selskapene som KLP investerer i, er store eiere av den omstridte oljerørledningen Dakota Access i USA.

«Barn drikker ikke olje». Bildet er tatt under søndagens demonstrasjon ved Cannon Ball i Nord-Dakota.

Nesten halv milliard i aksjer og obligasjoner

Aftenposten har tidligere skrevet at DNB via datterbanken i New York og filialen på Caymanøyene har gitt rammelån tilsvarende 2,8 milliarder kroner til prosjektet. Oljefondet har investert 6,7 milliarder kroner i selskapene bak oljerørledningen. Også Nordeas fondsforvaltning har investert i et av selskapene.

Dermed er KLP den fjerde, store norske aktøren med interesser i et prosjekt som har ført til den største urfolkskonflikten i USA på nærmere 100 år.

Prosjektet er svært omstridt, fordi oljerørledningen skal gå under drikkevannskilden til urfolket som bor i området. De frykter oljelekkasjer vil forurense vannet og at byggearbeidet vil ødelegge hellige områder.

KLP og KLPs aksjefonds beholdninger i oljeprosjektet fordeler seg på flere ulike selskaper:

Dette utgjør en total beholdning på 423 millioner kroner i aksjer og obligasjoner.

KLP er altså inne i fire av fem selskaper som eier, bygger og skal drifte oljerørledningen Dakota Access.

  • Energy Transfer Partners har hovedansvar for prosjektet og eier 38 prosent sammen med selskapet Sunoco Logistics.
  • Enbridge og Maraathon kjøpte 37 prosent av oljerørledningen for 2 milliarder dollar i august.
  • Phillips eier 25 prosent.

Annie Bersagel, rådgiver for ansvarlige investeringer i KLP, skriver i en e-post til Aftenposten at slike indeksinvesteringer kjennetegnes ved at det «ikke foretas særlige analyser eller vurderinger» i forkant av investeringene.

Politiet brukte tåregass på demonstrantene under en protest mot oljeprosjektet ved Cannon Ball i Nord-Dakota søndag.

«For å ivareta en ansvarlig investeringsstrategi og eierrolle i slike investeringer, overvåkes alle investeringer kontinuerlig for brudd på våre retningslinjer for ansvarlige investeringer. Ved alvorlige saker (som denne dere nå spør om) vil vi ta tak i saken og selskapet for oppfølging», skriver Bersagel.

Aftenpostens artikler om de norske aktørenes interesser i oljeprosjektet har skapt sterke reaksjoner. Kunder truer med å forlate DNB, og flere hundre deltok i en demonstrasjon i Oslo søndag kveld. Både DNB og Oljefondet vurderer nå om de skal trekke seg ut.

Her skal oljerørledningen gå:

Overvåkes kontinuerlig for brudd på retningslinjer

«Selskapene i KLPs investeringsunivers overvåkes kontinuerlig for brudd på våre etiske retningslinjer», heter det på KLPs nettsider, som blant annet viser til at de har daglige automatiske søk i tusenvis av kilder.

Urfolket i Nord-Dakota har protestert mot prosjektet siden 2014, og i sommer tok de rettslige skritt for å få stanset utbyggingen. Likevel var det først etter de store protestene i oktober at konflikten ble «en prioritert sak som nå følges opp» av KLP. Urfolk-konflikten var heller ikke på agendaen på generalforsamlingene i vår.

«Det er ikke så unaturlig, da generalforsamlingene ble avholdt i mars i år, dvs. før FNs høykommissær for Menneskerettigheter avla sin rapport og før den seneste månedens protester. Det er også viktig å merke at KLP og KLP-fondene stemte ved over 2.000 generalforsamlinger i fjor. Vi prioriterer de norske generalforsamlingene», skriver Bersagel.

Ifølge KLPs retningslinjer skal KLP ekskludere selskaper fra investeringsporteføljen dersom selskaper bryter med internasjonale standarder for menneskerettigheter, miljøødeleggelser eller andre særlige brudd på grunnleggende etiske normer.

Kriteriene er basert på de ti prinsippene til FNs Global Compact, som KLP har forpliktet seg til å følge.

Mener KLP har et ekstra etisk ansvar

Den ideelle organisasjonen Framtiden i våre hender jobbet for tiden sammen med Forbrukerrådet med å utvikle en etisk forbrukerguide overfor finanssektoren.

Leder Arild Hermstad er overrasket over at KLP har investert i oljeprosjektet. Han forventer at KLP «trekker seg ut omgående fra Dakota Access».

– KLP har ligget langt fremme på etisk forvaltning i en årrekke. Flere hundre tusen nordmenn har sine pensjoner i KLP, da har de et ekstra etisk ansvar for å ta hensyn til utsatte minoritetsgrupper, samt miljø og klima, sier Hermstad.

KLP bekrefter at de via sin leverandør er i ferd med å avtale en samtale med selskapene som er involvert i prosjektet. Prosessen med å vurdere utelukkelse kommer til å ta tid.

«Når det kommer slike alvorlige indikasjoner er det viktig å følge opp selskapene. Først om man ser at det er en uakseptabelt risiko for brudd og lite sannsynlighet for at KLP kan oppnå endring ved eierskapsutøvelse blir utelukkelse vurdert. KLP og KLP-fondene forventer at selskaper vi er investert i respekterer menneskerettigheter, herunder urfolksrettigheter», skriver Bersagel.

Les mer om

  1. Oljerørledningen Dakota Access
  2. Framtiden i våre hender
  3. USA
  4. Miljø
  5. Menneskerettigheter