Økonomi

Vanligere å ta etterutdanning tidlig i 30-årene

Studentene som tar videreutdanning ved norske handelshøyskoler, er i snitt ti år yngre enn i 2004.

For kommunikasjonsdirektør Trude Isaksen var ikke seks års studier i kulturhistorie nok. Hun ville fylle på med ytterligere en mastergrad i en alder av 32 år. Stein J Bjørge

  • Jeanette Sjøberg

Trude Isaksen tok en ny mastergrad ved siden av jobb som 32-åring. Siden det har hun rykket opp to ledernivåer.

— Jeg ville etterutdanne meg både på grunn av flere karrièremuligheter og for å få et bredere nedslagsfelt. Men først og fremst var det fordi jeg liker å lære og ville utvikle meg innenfor det jeg jobbet med, sier Isaksen.

Hun hadde allerede seks års studier bak seg, som cand.philol. i kulturhistorie. Senere har hun jobbet som mellomleder i en kommunikasjonsavdeling, før hun startet på en mastergrad i ledelse og strategisk kommunikasjon ved BI, ved siden av jobb.

Fikk direktørstilling

Siden det har hun først rykket opp til kommunikasjonssjef, og i sommer byttet hun bedrift, og jobber nå som kommunikasjonsdirektør i Plan- og bygningsetaten.

— I og med at jeg er kulturhistoriker, var ikke utdannelsen direkte spisset mot kommunikasjon. Derfor ville jeg lære mer om dette. Jeg kan ikke vite om det er dette som er årsaken til nye jobbmuligheter, men når jeg selv ansetter, veier etterutdannelse positivt, sier Isaksen.

33-åringene vil ha påfyll

Ved Handelshøyskolen BI merker de et markant fall i alderen til de som tar etter- og videreutdanning. Studentene er i gjennomsnitt nesten ti år yngre enn de var for ti år siden.

Tall BI har hentet ut, viser at gjennomsnittsalderen til videreutdanningsstudentene har falt fra 43,2 år 2004 til 33,5 år i 2014.

På Norges Handelshøyskole (NHH) kan man se samme tendens. I perioden 2004–2013 er snittalderen på dem som tar videreutdanning sunket fra 43 år til 34,9 år.

Det viser tall fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH).

Tar lederutdanning

Alt i alt er det årlig over 10.000 som etterutdanner seg gjennom de to handelshøyskolene, små og store kurs tatt i betraktning.

BI-rektor Inge Jan Henjesand. BI

Det er studier i ledelse og strategi som er mest populært. Rektor ved BI, Inge Jan Henjesand, tror utviklingen er en refleks av et arbeidsliv i stadig forandring.— Samtidig har teknologiutviklingen og nye og fleksible undervisningsformer muliggjort at man kan studere hvor og når man vil, og at man lett kan kombinere studier med jobb, mener Henjesand.

Høyere utdanning mindre verdt?

Hos NHH er det masterkursene som opplever størst vekst, mens lavterskelkursene på bachelornivå ikke opplever like stor etterspørsel.

— Når flere har fått høyere utdanning, forvitrer verdien litt. Vi ser at de som tar en etterutdanningsmaster gjerne har en mastergrad fra før. Både studentene og bedriftskundene stiller stadig større krav til at etterutdanningen skal gi formell kompetanse i form av studiepoeng, sier Tore Hillestad, avdelingsdirektør NHH Executive.

Les også:

Les også

11 smarte studieteknikker som gir deg bedre karakterer

Jakt på studiepoeng

Tallene viser ikke en like sterk tendens ved andre universiteter og høyskoler.

Daglig leder i HR Norge, Even Bolstad, sier seg enig i at utviklingen er et tegn på at mastergrad er blitt den nye grunnutdanningen.

— Jakten på studiepoeng og utdanningsnivå gjør at de som driver med videreutdanning på høyskolenivå øker sin totale andel av videreutdanning mer enn etterutdanningsmarkedet totalt sett. Sagt på en annen måte: BI og andre høyskoler som «selger studiepoeng» merker nok trykket enda mer enn de som ikke har studiepoeng, sier Bolstad.

Det viktigste frynsegodet

I sine undersøkelser av hvilke frynsegoder ansatte verdsetter mest, kommer etter- og videreutdanning på topp, og det blir stadig viktigere. Han ser at det først og fremst er dem som har høy kompetanse fra før som ber om og får etterutdanning.

— Å kunne tilby etter og videreutdanning er en forutsetning for å kunne tiltrekke og beholde mange av de medarbeiderne som de fleste virksomhetene ligger langflate i konkurransen om, sier Bolstad.

Les også:

Les også

Forskere tror flere vil gjøre som elitemødrene

Hurtigere omstilling

Fafo-forsker Torgeir Nyen tror noe av forklaringen ligger i det økende omstillingsbehovet i arbeidslivet.

— Tempoet i den teknologiske utviklingen og nye arbeidsmetoder er økende. Dermed er det sannsynlig at det kreves faglig påfyll raskere innenfor enkelte bransjer. Samtidig er en del av kursene nå mer skreddersydd for arbeidsmarkedet, slik at det er blitt lettere å kombinere etterutdanning og enkeltbedrifters behov, sier Nyen.

Det ser imidlertid ikke ut til at det er flere enn før som tar etterutdanning, ifølge Nyen.

Tallene har ligget ganske stabilt i siste tiårsperiode på rundt 50 prosent for arbeidstagere som tar en eller annen form for kurs/etterutdanning, og 6–7 prosent for dem som tar formell videreutdanning som gir studiepoeng, fagbrev eller fullført videregående.

Det handler om å utvikle seg

Trude Isaksen kjenner seg igjen i behovet for hurtigere omstilling i arbeidslivet.

— Det dreier seg ikke nødvendigvis om hva man lærer, men at man viser at man vil utvikle seg videre. Det kan være det mest verdifulle i en ansettelsessituasjon, sier Trude Isaksen

  1. Les også

    Hva skal vi med alle mastergradene?

  2. Les også

    Ny rapport avviser at vi har «mastersyke» i Norge

  3. Les også

    Flere tar elitestudier i utlandet

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Regjeringen vil hjelpe voksne studenter med rekkehus

  2. KARRIERE

    Elisabeth og Fanny studerer nøyaktig det samme. Men Fanny betaler 200.000 kroner mer.

  3. NORGE

    Kun 3 av 10 UiO-studenter fullfører bachelor på normert tid

  4. ØKONOMI

    – Et sunnhetstegn at studenter dropper olje

  5. POLITIKK

    LO og NHO: Krever at arbeidsløse skal få studere

  6. ØKONOMI

    Tøft jobbmarked gir flere studenter