Økonomi

Livet på toppen: Bernt Bodal var «Undercover Boss». Da lærte han hvor viktig familien var for de ansatte. Etterpå fikk alle fiskebåtene i konsernet internett.

På 1970-tallet var Bernt Bodal organisatoren i rockebandet Høst. Han vil være den samme sjefstypen når han leder 1000 ansatte i American Seafoods.

Musikken trekker Bernt Bodal tilbake til Norge med hyppige mellomrom. Tidligere denne uken møttes de fem bandmedlemmene i Høst til en øvingsøkt i et lite lydstudio i Askim – før de dro på en miniturné til Bodø, Mosjøen og Trondheim. – Musikken er et avbrekk for meg, sier Bodal. Foto: Arnfinn Mauren

  • Arnfinn Mauren

«Livet på toppen» er Aftenpostens ukentlige intervjuserie med toppledere.

– Musikerne i Høst forteller at du var den naturlige lederfiguren i bandet, før du i 1978 emigrerte til USAs vestkyst og tok deg jobb på en krabbebåt. I løpet av ett år gikk du fra å være dekksgutt til skipper. Du har vanskelig for ikke å ta roret?

– Det faller litt naturlig for meg å lede. Om bord på krabbebåten jobbet vi døgnet rundt. Trengte skipperen hvile, var det nesten alltid jeg som meldte meg frivillig til å styre båten.

– Og da ble du værende i Seattle for å realisere «den amerikanske drømmen»?

– Målet var å reise bort og prøve livet der ett år. Da året var omme, hadde jeg tjent nok penger til å kjøpe meg et hus. Jeg fikk en helt annen økonomi enn jeg hadde da jeg spilte i band. Det ble ganske naturlig å bli værende.

– Etter hvert gikk du i kompaniskap med Kjell Inge Røkke. Sammen bygde dere opp American Seafoods. Da Røkke dro hjem, tok du over kontrollen i selskapet. Hva var avgjørende for at dere lyktes?

– Det var en tid og en bransje hvor det var nødvendig å ta betydelig risiko for å kunne lykkes. Det gjorde jeg. Ikke helt som Las Vegas, men det var ikke langt unna. Det var et sjansespill. Men samtidig hadde vi sterk tro på det vi gjorde.

Bernt Bodal har også en fascinasjon for fly, og i 1991 bestemte han seg for å ta flysertifikat. Siden har han fløyet over Atlanteren 40–50 ganger. Foto: Frank Lynum

– Du liker sjansespill?

– I fiskeri er man nødt til å ta sjanser. Men jeg skyter ikke fra hoften. Gode analyser må ligge bak beslutningene.

– Både du og Røkke er kjent for å ta raske avgjørelser?

– Når vi er om bord i en trafikktråler med 140 menn og kvinner som vil fylle båten med fisk, så er det ikke tid til lange, byråkratiske prosesser. Vi må ta raske avgjørelser hele tiden.

– Hvordan er du som sjef, egentlig?

– Jeg er ikke en autoritær sjef. Jeg tror ikke på ledelse gjennom frykt, trusler og en veldig hierarkisk organisasjon. Jeg liker å være en av gutta og tror det er lettere å få med folk hvis vi fremstår mest mulig som et lag. Det bidrar også til et bedre arbeidsmiljø.

– Er det ikke en fare for at de ansatte kan glemme hvem som er sjefen?

– Jeg tror ikke de ansatte i American Seafoods er i tvil om hvem som er sjefen.

– For to år siden sa du ja til å være med i TV-serien «Undercover Boss», der du jobbet både på båt og på et industrianlegg – uten at de ansatte visste at det var sjefen som hadde gått ned på gulvet. Hva lærte du av det?

– Det var en påminnelse om hvor hardt, tøft og monotont arbeidet er. Jeg oppdaget også hvor viktig det er for de ansatte å holde kontakt med familien. En konkret ting som denne erfaringen resulterte i, var at det ble installert internett på samtlige båter.

– Det er sikkert noen 20-åringer som drømmer om å følge i fotsporene dine. Det du gjorde på 1980-tallet - er det mulig å gjøre det samme i dag?

– Det er mulig i noen bransjer, men kanskje ikke innen fiskeri. Men det kreves mye hard jobbing og en god del flaks.

– Du trakk deg som administrerende direktør for to år siden og konsentrerer deg nå om styreleder-jobben i American Seafoods. Hva var årsaken til det?

– Vi ønsket å finne en person i den posisjonen som hadde en sterkere markedsbakgrunn enn det jeg hadde. En person som kunne åpne nye muligheter for selskapet.

– Det var en erkjennelse av at det ikke er din sterkeste side?

– Ja, det var nok det. Absolutt.

Slik ser Høst ut på scenen i dag – med originalbesetningen fra bandets første album "På sterke vinger": Vokalist Geir Jahren i front, flankert av Svein Rønning (t.v.), Bernt Bodal og Lasse Nilsen (helt til høyre). Trommeslager Knut Lie utgjør det femte medlemmet. Denne helgen har de stått på scenen i Bodø, Mosjøen og Trondheim. Foto: Irmina Lunnøy

– Det har gitt deg mer tid til å pleie musikken. Nylig hadde Høst tre konserter i Norge, og du er også bassist når et annet 70-talls band, Aunt Mary, gjenforenes til konserter. Hva betyr det for deg?

– Det er et avbrekk fra jobben og selskapet. Da slapper jeg av. Jeg har alltid vært fascinert av musikk, men det er en tung måte å livnære seg på. Nå slipper jeg å tenke på økonomien i musikken.

– Men hvor tar du motivasjonen fra?

– Jeg elsker å få til noe og å skape suksess – for både selskapet og dets ansatte. Og personlig har jeg alltid satt meg mål. Når de er nådd, har jeg satt meg nye.

– Er det noen mål igjen der fremme for deg, mål som du sikter etter?

– Det vil alltid være noen mål igjen. Kanskje en soloplate?

Nyhetsbrev Annenhver uke deler Maren Ørstavik anmeldelser, tips og nyheter fra den klassiske musikkens verden, både i inn- og utland.

Les mer om

  1. Livet på toppen
  2. Fiskeri
  3. Musikk
  4. Leder
  5. Kjell Inge Røkke
  6. Arbeidsmiljø