Økonomi

ESA går bare etter stor kommunal næringsdrift når det gjelder skatteplikt

EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA kommer ikke til å kreve skatteplikt fra kommunale svømmehaller og kantiner som driver smått i konkurransen med private bedrifter.

De blir fortsatt mulig å kjøpe skattefri billett til de aller fleste kommunale svømmehallene. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad

EFTA Surveillance Authority (ESA) tror nesten alle de kommunale svømmehallene vil gå fri fra kravet om å organisere næringsvirksomheten i egne selskaper.

– Jeg tror ikke dette kommer til å bli noe problem. Virksomheten er som regel for liten, sier konkurransedirektør Gjermund Mathisen i ESA.

ESA skal overvåke at de tre EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein overholder EØS-avtalen.

Aftenposten skrev søndag om ESAs brev til norske myndigheter om den delen av virksomheten kommuner, fylkeskommuner og helseforetak driver i grenselandet mot privat næringsvirksomhet.

I brevet kommer ESA med krav om at denne delen av virksomheten blir skilt ut i egne selskaper som blir skattepliktige på linje med privat næringsvirksomhet.

  • EØS er alltid en del av norsk politikk, også i Arbeiderpartiet:
Les også

Støre varsler at Ap skal bli tøffere mot EØS

Fire eksempler

Aftenposten nevnte fire eksempler:

  • kommunale svømmehaller som til gitte tider har åpent for publikum mot inngangspenger
  • kommunale kjøkken som bruker ledig kapasitet til å drive catering i det private markedet
  • skoletannlegen som tar betalende kunder i ledige stunder
  • sykehusapotek som selger legemidler til hvem som helst

Felles for alle disse offentlige virksomhetene er at de noen ganger konkurrerer med private bedrifter.

  • EØS kobler Norge til EU. Der er det nok av problemer å ta fatt i:
Les også

EU rives fra alle kanter | Nils Morten Udgaard

Må virke over landegrensene

Mathisen sier at kravet om utskilling bare oppstår i de tilfellene der den offentlige virksomheten har en «samhandelseffekt». Det vil si at den går ut over konkurransen over landegrensene.

Han går videre på eksempelet med svømmehallene.

– Noen ganger bygger kommunen et flott treningssenter i tilknytning til svømmehallene, og billett til hallen gir også adgang til treningssenteret. Private treningssentre vil ikke klare å konkurrere med det kommunale, så her er det viktig at det kommunale senteret blir skilt ut som en egen skattepliktig bedrift, sier han.

«Samhandelseffekten» er vidt definert. Det er nok at det er utenlandske eiere inne i de private, konkurrerende bedriftene.

Når det gjelder kommunale kjøkken, er det fra ESAs side bare aktuelt at kommunene skiller dette ut som skattepliktig virksomhet når kjøkkenet driver stort.

– Jeg tror dette er aktuelt bare i få tilfeller, sier Mathisen.

Når det gjelder skoletannleger og sykehusapotek, så ble Norge og ESA allerede for noen år siden enige om at dette skal holdes adskilt fra den ordinære offentlige virksomheten de driver.

  • ESA blir brukt av mange som vil påvirke forhold i Norge:
Les også

ESA undersøker om Norge subsidierer oljeselskapene

ESAs eksempler

Mathisen nevner to andre eksempler han mener er gode når det gjelder offentlig virksomhet som konkurrerer med private:

  • I Asker og Bærum har brannvesenet begynt å tilby hjemmealarm med utrykning. – Her er brannvesenet inne på vekterselskapenes område. Da er det viktig med like konkurransevilkår, blant annet når det gjelder skatt, sier han.
  • Kommunene har laboratorier som sjekker vannkvaliteten i kommunene. Men noen har også begynt å teste matprodukter for produsenter. – Det er lett for de kommunale laboratoriene å underby de private, sier Mathisen. Skatteplikt og markedsmessige leiepriser for kommunale lokaler og kommunalt utstyr blir etter ESAs syn sentralt for å konkurrere likt.

I begge disse tilfellene er Mathisens vurdering at «samhandelseffekten» er til stede fordi det er utenlandske eiere blant selskapene som konkurrerer med den kommunale virksomheten.

Les mer om

  1. ESA
  2. EØS
  3. Økonomi