Økonomi

Populær tidligpensjon er dyr

Tidlig uttak av alderspensjon er blitt mye mer populært enn ventet og har spist av statsbudsjettet.

Fra 2011 har svært mange kunnet ta ut alderspensjon fra fylte 62. De faktiske merutgiftene for staten for denne reformen er ble over 5 milliarder kroner i 2011, langt mer enn først anslått.

  • Sigurd Bjørnestad

Det må bli verre før det blir bedre. Omtrent slik går det an å oppsummere pensjonsreformens virkninger på statens utgifter i nær fortid og nær fremtid.

Arbeids— og velferdsetatenNav har analysert de årlige utgiftene til folketrygdens alderspensjon etter reformen i 2011 og for årene frem mot 2030. De har sammenlignet hva utgiftene ville ha vært med gamle pensjonsregler.

Konklusjon: Utgiftene på kort sikt har steget mye mer enn ventet. Trøsten er at dette får statsbudsjettet igjen i form av tilsvarende lavere utgifter senere. Og på langt sikt betyr pensjonsreformen sparte utgifter for staten.

For den som lager statsbudsjett fra år til år, kan denne forskyvningen likevel ha skapt mye hodebry.

Innenfor den vedtatte budsjettrammen har store penger årene i årene 2011–2015 gått til pensjoner i stedet for til veier og andre gode formål.

Lykken for skiftende regjeringer i disse årene er at det også var svært gode oljepriser, god vekst i Oljefondet og mye friske oljepenger inn på statsbudsjettet.

Valgfritt fra 62 år

Valgfri alderspensjon fra 62 år gir enda flere pensjonister og bidrar isolert til å øke pensjonsutgiftene. Deretter virker andre endringer i reformen sterkere.

Forløpet blir:

  • Pensjonsreformen gir økte utgifter til 2020.
  • Deretter blir utgiftene lavere enn under gamle regler.
  • Rundt 2027 er summen av de reduserte utgiftene større enn utgiftsøkningene til 2020.

Det første året

2011 var pensjonsreformens første år. I utgangspunktet ble det da mulig også for alle i alderen 62–66 år å ta ut alderspensjon. I statsbudsjettet for 2011 ble merutgiftene som følge av reformen anslått til rundt 1,3 milliarder kroner. De faktiske merutgiftene ble over 5 milliarder kroner.

— Mange flere enn ventet i aldersgruppen 62–66 år benyttet seg av mulighetene til å ta ut alderspensjon. Dermed steg utgiftene mye mer enn ventet, sier seksjonssjef Ole Christian Lien i Nav.

Antallet pensjonister i alderen 62–66 år er den store usikkerheten i et regnestykke over pensjonsutgiftene fremover. Nav har laget en rekke alternativer for antallet tidligpensjonister. I hovedalternativet blir stort sett de gjeldende trendene videreført.

Tre effekter på utgiftene

Beregningene setter tall på tre ulike effekter som drar i hver sin retning:

  • Valgfri pensjonsalder mellom 62 og 75 år bidrar til å øke utgiftene fordi mange i gruppen 62–66 år velger å ta ut tidlig pensjon. Svært få utsetter til etter 67 år.
  • Levealdersjustering (se faktaboks) bidrar til å redusere utgiftene over tid.
  • Nye regler for å regulere alderspensjonene (se faktaboks) bidrar til lavere utgifter.
    Den valgfrie pensjonsalderen skal ikke ha noe å si på lang sikt fordi tidlig uttak gir lavere livsvarig pensjon. Men på kort sikt vil det øke utgiftene fordi det blir mange flere pensjonister.

Ved utgangen av 2011 var det 36.000 alderspensjonister under 67 år. Mange under 67 år var da fortsatt på gammel ordning med Avtalefestet pensjon (AFP).

Neste år venter Nav at antallet er 92.000. Det skyldes både at stadig flere velger å ta ut alderspensjonen tidlig og at uttak av AFP uten samtidig å ta ut alderspensjon da ikke lenger er noe alternativ for privat ansatte under 67 år.

I fjor hadde 60 prosent av 62-66-åringene som hadde muligheten tatt ut alderspensjon.

Milliardene ruller

I år regner Nav med at utgiftene til pensjonister under 67 år blir omtrent 17 milliarder kroner. Samlede utgifter til alderspensjon i folketrygden er anslått til 190 milliarder kroner.

Samtidig vil levealdersjusteringen og nye reguleringsregler spare 7 milliarder kroner, slik at den samlede merutgiften i år blir rundt 10 milliarder kroner. I 2027 vil merutgifter til 2020 og de reduserte utgiftene i årene etter omtrent gå i null.

  1. Les også

    Det er ikke de gamle, men vi unge som er eldrebølgen. Vi er en hovedutfordring for velferdssamfunnet.

  2. Les også

    Internrevisjonen: Glem maset fra pensjonspusherne

  3. Les også

    Folk i høy alder øker inntektene mest

  4. Les også

    Sprikende meninger om å heve nedre pensjonsalder

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Trygderegningen til dagens unge vokser med 100 milliarder kroner. Men det kunne vært mye verre.

  2. ØKONOMI

    Pensjonistene får lavere kjøpekraft tredje året på rad

  3. ØKONOMI

    Departementet forsvarer nedgangen i pensjonistens kjøpekraft

  4. DEBATT

    Hvor ble det av min tjenestepensjon? Etter 17 år i skatteetaten får jeg kr 0.

  5. KRONIKK

    Pensjonsreformen er de ressurssterkes reform | Harald Engelstad

  6. ØKONOMI

    Jobbekspertene: Er du ung bør du kanskje være bekymret for pensjonen din