Økonomi

Ole Robert Reitan ble syk av nederlaget

Som 25-åring satset Ole Robert Reitan høyt og gikk på trynet. Det trengte han, mener han i dag.

Ole Robert Reitan ble syk da han mislyktes i å få nordmenn til å handle mat på nett i 1997. - Jeg ble innlagt på sykehus etter nederlaget, sier Rema 1000-sjefen. Fotobestilling AP

  • Marita E. Valvik

Livet på toppen er en intervjuserie om toppledere som står på trykk i Aftenpostens Økonomi & Karrièremagasin hver søndag. Les flere intervjuer under.

— Du er vokst opp på Rema 1000 og jobbet i butikk siden du var åtte år. Men hva er det som har gjort deg til den lederen du er i dag?

— Det må være fiaskoen med internett-satsingen til Rema 1000 i 1997. Det var traumatisk.

- Det er kanskje ikke så mange som husker at Rema forsøkte å selge matvarer på internett for 17 år siden. Hva skjedde?

— Jeg trodde virkelig at det skulle være mulig å selge mat på internett og levere varene hjem til folk. Jeg la hodet på blokken og brukte all min kraft som selger til å overbevise organisasjonen om at dette var det rette å gjøre. Folk sluttet i konkurrerende virksomheter for å begynne å jobbe for meg. Jeg var bare så sinnssykt skråsikker.

- Og så gikk det galt?

— Ja. Jeg gjennomførte prosjektet og trynet skikkelig. I løpet av én dag hadde vi styremøte hvor vi bestemte oss for å avvikle, vi hadde allmøte, og jeg reiste innom alle kontorene i Norge og fortalte 130 personer at de ikke lenger hadde jobb. Da jeg kom hjem gikk jeg på byen og var hjemme etter at avisene hadde kommet. Forsiden på Dagens Næringsliv var «Total fiasko for Reitan jr.». Det er tøft når man er 25 år.

- Hva gjorde den erfaringen med deg?

— Jeg ble ydmyk. Jeg måtte stå foran alle de jeg hadde overbevist om å gå med på prosjektet, og innrømme nederlaget. Det var fælt, men jeg trengte det. Jeg lærte at jeg ikke skal være så skråsikker, og at jeg skal lytte til andre. Og så lærte jeg at det alltid er viktig å ha en backup-plan.

- For å trekke seg ut?

— Nei, men jeg trenger ikke gå fra 0–100 på ett sekund hver eneste gang. Det går an å ta ting litt steg for steg.

- Du sier selv det var en traumatisk opplevelse. Hvordan kom du deg på bena igjen?

— Jeg reiste bort. Tre måneder i Spania og et halvt år i USA hvor jeg tok en rekke kurs og fikk mye påfyll. Men jeg kjente det skikkelig fysisk.

- Hvordan da?

— Jeg ble syk. Mens jeg var i Spania, ble jeg innlagt på sykehus med det de mente var lungebetennelse. Men det viste seg senere at det var første utbrudd av Bekhterevs sykdom.

- Etter USA-oppholdet kom du hjem og startet som markedssjef i Rema 1000. Siden er det ingen som skiller mellom Rema og deg. Hvordan er det å leve med det?

— Når personligheten din er så knyttet til merkevaren og bedriften, så er du alltid på jobb. Jeg kjenner at det er et stort ansvar, men skal du være leder, må du bestemme deg for å leve med det.

- Hva gjør du når ansvaret blir for stort?

— Når det blir for intenst, tenker jeg for meg selv: Hva er det verste som kan skje? Det er ingen som dør om jeg ikke får det til.

- Hva gjør deg sint?

— Jeg blir sint når folk ikke gjør det de sier de skal gjøre. Ingen får kjeft for ting de har gjort, selv om det er feil, bare ting de ikke har gjort.

- Hva har din far betydd for deg som leder?

— Min far var og er verdikompasset mitt. Vi har snakket butikk ved kjøkkenbordet, og jeg har jobbet sammen med ham siden jeg var åtte år. Jeg bruker hans oppskrift – bevisst eller ubevisst.

- Hva er din største styrke som leder?

— Jeg prøver bare å være meg selv, hele tiden. Å spille roller er som å lyve, det krever en enorm hukommelse for å huske hvilken rolle du spilte hvor. Og det har jeg ikke kapasitet til. Ikke lyst heller.

- Når du bare er deg selv, hender det at du trår feil?

— Jeg tror det er viktig å vise menneskelighet, være emosjonell og vise svakhet for å være en god leder. Så ja. Min svakhet er at jeg vil ha ting gjort – raskt!

- Så du ønsker deg mer tålmodighet?

— Ja. Jeg håpløs når ting ikke skjer fort nok. Om det så bare er at noen andre skal bestille vin til maten, må jeg nesten holde meg fast i bordet for ikke å overta.

- Da hender det vel at du overkjører noen?

— Hehehe. Det har nok skjedd, ja. Du kan jo høre med min kone hvordan det er.


Hver søndag kan du lese om lederes utfordringer og suksesser. Her er noen av de foregående intervjuene i serien "Livet på toppen" og en rekke av ledernes tips.

Du kan også få varsel om nye intervjuer i serien, klikk på boksen "Livet på toppen" som ligger under de tidligere intervjuene helt nederst på siden.

  1. Les også

    Ledertipsene fra «Livet på toppen»

  2. Les også

    - Jeg er avhengig av at kona er tøff mot meg

  3. Les også

    Linda B. Silseth startet som barnearbeider

  4. Les også

    Christian Hoel ble forvandlet til en Duracell-kanin

  5. Les også

    Nå slutter han klokken fire

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Livet på toppen

Livet på toppen

  1. ØKONOMI

    Livet på toppen: Tok fire måneders timeout, trakk ut stikkontakten og ringte sjefen én gang i måneden

  2. ØKONOMI

    Hun er sjef for suksessrestaurantene Olivia, men lager aldri mat. - Jeg har veldig fokus på arbeidsmiljøet. Alt annet kan kopieres.

  3. ØKONOMI

    – Det er en utfordring at ledere i dag blir målt mye ut fra hvor konsensusorienterte de er

  4. ØKONOMI

    Sykehussjefen mener sykdommen gjorde ham til en bedre leder

  5. ØKONOMI

    – Enkelte tror at sjefer har andre regler enn alle andre medarbeidere. Det er helt feil.

  6. ØKONOMI

    Gikk «undercover» på arbeidsplassen. Da lærte topplederen noe viktig.