Arbeidslivet er i endring — vi bytter oftere jobb, det er større individuelle krav til fleksibilitet og vi har fått en stadig mer åpen, mer global og digital arbeidsplassituasjon. Hvordan vil fremtidens drømmemedarbeider se ut i dette nye arbeidslivet? Aftenposten har spurt tre toppledere hvilke krav de mener må oppfylles for å få betegnelsen Drømmemedarbeider.

Kjartan Slette (36)

Leder/partner i teknologibedriften Unacast.

- Grensen mellom meg som privatperson og meg som arbeidstaker vil viskes ut.

— Her i Unacast vil vi ikke ha ansatte, men medarbeidere og venner. Og vi er nå midt i prosessen med å finne de riktige. Vi er i ferd med å bygge opp det nye kontoret vårt i en gammel, nyoppusset leilighet. Kontoret og måten vi organiserer oss på gir et godt bilde av hvordan vi ønsker å ha det og hvem vi mener er drømmemedarbeideren for oss.

Kontoret vårt skal være som et hjem – et sted å trives, hvor det er gøy å være, også sosialt. Derfor har vi innredet stue istedenfor møterom. Vi vil ha medarbeidere som ønsker å dra ut på en reise sammen, som vil dele erfaringer og ha det gøy.

For oss er det å jobbe mot et konkret mål viktigere enn hva hver enkelt gjør den neste timen, eller i løpet av dagen. Vi er ikke primært opptatt av om folk kommer på jobb klokken åtte og sitter til klokken fire.

De klokeste hodene skaper ikke noe mellom to faste klokkeslett – heller ikke om de sitter på en kontorstol hele dagen. I fremtiden vil det være mer behov for skapende, innovative medarbeidere og bedrifter som er mer målorientert enn resultatorientert.

Jeg tror skillet mellom den man er som privatperson og som arbeidstaker er i ferd med å viskes ut. Og jeg mener det er en endring vi må omfavne, fordi verden rundt oss vil kreve det, og fordi jeg tror både arbeidstagerne og bedriften blir lykkeligere av det. Det er frigjørende – en måte å få kontroll over livet sitt på.

Ingen øvre tak for ferie

Samtidig krever det at folk er flinke til å ta tiden de bruker på kveldsarbeid og reiser tilbake i form av fridager og ferie. Vi har ingen øvre tak for ferie hos oss. Så lenge folk leverer – gir det de skal – kan de gjerne ta ti uker fri.

En viktig side ved det moderne arbeidslivet er at fysisk arbeidssted ikke er viktig lenger. I dag kommuniserer vi jevnlig via Skype eller Slack, så dersom noen er i New York en uke har det ikke så mye å si som tidligere.

Vi har fordel av å være et nytt, ungt selskap. Det gjør det enklere å organisere oss så fremtidsrettet som vi gjør. Men det er også svært krevende, blant annet fordi man intuitivt har angst for uroen det skaper å åpne helt opp. Likevel er det det som trengs i det moderne arbeidslivet – og jeg tror det er, om ikke den eneste trenden, så i alle fall en retning mange vil følge etter hvert. Verden er så omskiftelig at man hele tiden må være omstillingsklare og tilpasningsdyktige.

Å åpne for endring og for verden er nødvendig for å være konkurransedyktige.

Hele vår måte å organisere på krever gjensidig tillit og at vi har en felles forståelse for hvem vi er, hvor vi skal og hvorfor vi skal dit. Det ligger en helhetlig tanke bak – og alle må ta ansvar for å følge den.

Men å organiserer oss på en slik måte krever også mye av ansettelsesprosessen. Vi har dialoger med aktuelle kandidater over lang tid og møter dem i mange ulike settinger. Norge har et høyt utdanningsnivå så tilgangen på dyktige mennesker er ikke et problem, men i tillegg legger vi stor vekt på den litt mer udefinerbare kjemien, å jobbe slik vi gjør krever mye personlig kjemi. Vi må ha lyst til å jobbe sammen. Vi må vite at de som sier ja til å være med på denne reisen gir det som trengs.

Fremtidens drømmemedarbeider må synes at jobben er gøy, inspirerende og utviklende - det vil være nøkkelen for et fremgangsrikt næringsliv.

inovasjon013-NNt6mMM2AT.jpg
Jan T. Espedal

Kristin Skogen Lund (48)Administrerende direktør NHO

— En fundamental kompetanse blir omstillingsevne i seg selv.

— Jeg tror det er viktig med medarbeidere som tør å se verden med nye øyne. En fundamental kompetanse blir derfor omstillingsevne i seg selv. Det vil være nødvendig å stadig lære nye ting, ikke bare det man kan lese seg til, men også i seg selv være åpen og nysgjerrig. Enhver medarbeider må tørre å la seg utfordre i økende grad, hun eller han skal ikke bare fylle en rolle, men være med på å forme og utvikle den. Fremtidens medarbeidere må være innovative og ha mot til å stille spørsmål ved det etablerte. Tørre å være kritiske og peke på ting som burde vært bedre. Det er bare på den måten, ved at noen er et korrektiv til det bestående, at ting går videre.

Ledere har oversikt, men ikke innsikt i alt – det er viktig å få koblet denne oversikten med medarbeidernes innsikt. Her har norsk arbeidsliv et fortrinn ved at vi har lite hierarki – folk på gølvet tør å utfordre en leder, det er faktisk noe som blir verdsatt – og det er en verdi vi skal ta godt vare på. Mens vi som er voksne har observert at vi er en global verden, så bare er barna vår globale, noe som vil komme dem tilgode i fremtidens arbeidsliv.

Mens vi som er voksne har observert at vi er en global verden, så bare er barna vår globale

Vi må regne med at de som går ut i arbeidslivet nå skal være der i rundt 50 år – ingen vet hva det vil innebære for hver enkelt, bare at alle må være innstilt på endring. Veldig mange må omstille seg underveis i karrieren. Jeg har nettopp hatt noen som skulle legge nye vannrør utenfor huset mitt. Før gravde man en grøft – nå opererer man ganske avansert utstyr for å gjøre jobben og driller rørene inn horisontalt. Det er et eksempel på et dramatisk skifte og en helt ny måte å gjøre ting på - noe som vil skje innen alle yrkesgrupper og på alle nivåer.

Utdanning og kompetanse er to viktige faktorer for fremtiden - enten vi snakker om hver enkelt arbeidstaker eller næringslivet som helhet.

inovasjon003-aS5G1mvqhz.jpg
Jan T. Espedal

Anita Krohn Traaseth (43)Administrerende direktør Innovasjon Norge

— Å lære seg å trives med endring blir ingen dum egenskap fremover.

— En nøkkelegenskap hos en drømmemedarbeider for meg blir relasjonskompetanse, evnen til å skape, forstå, utvikle og håndtere ulike relasjoner. Relasjonskompetanse er basis for å kunne dra nytten av et mangfold av kolleger og konstruktive samarbeid.

I en verden med en overflod av informasjon og data er det umulig å ha fullstendig kontroll. Da blir det viktig å navigere godt i det som er viktig for oppgaven som skal løses, å kunne legge fra seg arbeidet når det er godt nok, sette grenser, prioritere og sørge for nok innsikt til å ha et godt overblikk. Kritisk vurderingsevne, å raskt se sammenhenger og å søke råd og innspill blir viktig. En opplagt basiskompetanse fremover blir å kunne jobbe effektivt virtuelt, bruke nye verktøy for kommunikasjon og samarbeid for å lære seg å lese mønstre og trender.

Det blir også et økende krav til endring og innovasjonstakt i alle næringer, privat som offentlig, - da trenger vi medarbeidere som er nysgjerrige, åpne for endringer, tør å utfordre, tør å gå utenfor komfortsonen, tør å feile, lærer av feilene og har evne til kreativ problemløsning, ikke bare passivt finne fem feil.

Jeg har stor sans for professor Adam Grant sin forskning fra blant annet boken «Give and Take». Der sammenligner han givers, takers og matchers. De som får mest suksess i arbeidslivet er de som har evnen til å gi til andre samtidig som de også tar hensyn til seg selv, de setter grenser.

De som får mest suksess i arbeidslivet er de som har evnen til å gi til andre samtidig som de også tar hensyn til seg selv

De som oppnår mest på lang sikt er de som har en høy grad av indre motivasjon i jobben sin, samtidig som de gjør mye for at andre skal lykkes.

Drømmemedarbeideren er med andre ord en trygg, kritisk nysgjerrig og kompetent medarbeider innenfor sitt fagområde, med indre motivasjon for jobben og som selv gjør mye for at andre skal lykkes, og som unner andre suksess. Fremtidens drømmemedarbeider tar selv ansvar – sier i fra, finner løsninger, involverer andre, går gjerne den ekstra mila når det er påkrevd og tar godt vare på seg selv.

Få med deg det viktigste som skjer i norsk og internasjonal økonomi. FølgAftenposten Økonomi på Facebook!

Les også: