Økonomi

Øystein Olsen frykter at stor stat hindrer næringslivets vekst

Det har vært historisk høy vekst i offentlige utgifter under Erna Solberg. Sentralbanksjef Øystein Olsen frykter at staten stikker av med arbeidskraften næringslivet trenger.

Sentralbanksjef Øystein Olsen vil gi næringslivet rom til å vokse. Da må staten begrense pengebruken. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix

  • Sigurd Bjørnestad

– Siden 2014 har offentlig konsum og investeringer vokst til en rekordhøy andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien, sier sentralbanksjef Øystein Olsen sin årstale torsdag.

Han viser frem en kurve for de 30 siste årene. I et kvart århundre fra 1990 og frem til 2014 svinger offentlig forbruk og investeringer som andel av fastlandsøkonomien mellom 29 og 32 prosent.

Så skjer det et brudd når Erna Solberg (H) for 2014 legger frem sitt første statsbudsjett: Med henne som statsminister stiger andelen oppover som en rett strek. Den stopper på over 35 prosent i fjor.

Staten og kommunene disponerer en stadig større andel av landets ressurser for å bygge veier, jernbane og sykehus og for å drive eldreomsorg, skoler og forsvar.

I salen hos Norges Bank i Oslo sitter de fleste med ulike typer makt i Norge. De er stivpyntede og lyttende. Solberg sitter på fremste rad. Etterpå skal de på middag på Grand.



Bruker mer oljepenger

Forklaringen ligger i Oljefondets vekst. Fra inngangen til 2014 til i dag har det steget fra 5000 milliarder kroner til over 10.000 milliarder.

Kombinert med den såkalte handlingsregelen om å bruke 3 prosent av fondet på statsbudsjettet hvert år, gir dette staten muligheter til økt pengebruk uten historisk sidestykke. Bruken av i oljepenger har økt fra 151 mrd. kroner i 2014 til 244 mrd. kroner i år, regnet i løpende kroner.

– De har fått en veldig stor økning i handlingsrommet i tråd med retningslinjen om å bruke 3 prosent av Oljefondet hvert år, sier Olsen til Aftenposten på sitt kontor noen timer før talen.

Regjeringen har slik sett sitt på det tørre.

Les også

Nordmenn flyr inn i 2020 på første klasse

Les også

Oljefondssjefen spår rekordår. Samtidig takker han for seg.

Svekket krone gir økt pengebruk

Olsen er likevel særlig kritisk til noe av grunnlaget for økt bruk av oljepenger. Rundt en fjerdedel av verdiøkningen i Oljefondet skyldes at kronen har svekket seg.

Nasjonen Norge blir ikke rikere av at fondets verdier på verdens børser blir regnet om til kroner med en svakere kurs.

Men statens mulige pengebruk her hjemme øker fordi handlingsregelen er knyttet opp til fondets verdi i kroner. Dermed gir den muligheter til å bruke mer oljepenger på statsbudsjettet.

– Staten bør derfor være særlig varsom med å øke offentlig pengebruk på grunnlag av at svakere krone har drevet opp fondsverdien, sier Olsen.

– Det burde regjeringen ikke gjort?

– Jeg sier det ikke på den måten, men minner om at Norge ikke blir rikere av at kronen svekker seg.

Les også

Regjeringen spår romslig lønnsoppgjør og doblet vekst i kjøpekraften neste år

Les også

NHO er imponert over jobbveksten. Det er ikke LO.

Gapet i utenriksøkonomien

Olsen er ikke den som åpent kritiserer sin oppdragsgiver Finansdepartementet. Men valget av temaer i talen forteller mye.

Etter å ha satt fingeren på offentlig utgiftsvekst, går han over til å beskrive de langsiktige utsiktene for Fastlands-Norges handelsbalanse.

Målt i forhold til størrelsen på økonomien har Fastlands-Norge Norge et stort og stigende handelsunderskudd med utlandet.

Den varige avkastningen av Oljefondet rundt på verdens børser kan dekke et varig underskudd i handelen. Oljepengene er opptjent ved å selge olje til utlandet, og Norge kan tilsvarende bare bruke fondet til å finansiere et underskudd i handelen med utlandet.

Men underskuddet er blitt for stort.

– Slik det ser ut nå, er den forventede avkastningen av Oljefondet ikke tilstrekkelig for å dekke det handelsunderskuddet som har vokst frem for Fastlands-Norge, sier Olsen.

Det oppstår et stort gap mellom handelsunderskuddet og tilgjengelig avkastning i Oljefondet. Noe må tette gapet.

Les også

Finnes det partier som tør å programfeste upopulære reformer? | Kristin Clemet

Les også

Siv Jensen tjener mer på Wall Street enn i Nordsjøen

Kampen om ressursene

Dermed er ringen sluttet, og Olsens tale gjør konflikten synlig. Staten møter næringslivet i kampen om arbeidskraft og andre ressurser.

Fra den ene siden:

– I årene fremover trenger vi et større konkurranseutsatt næringsliv utenom oljevirksomheten. Da må det få rom til å vokse, sier Olsen.

Fra den andre siden:

– Dersom det offentlige legger beslag på en stadig større andel av de tilgjengelige produksjonsressursene, snevrer det inn rommet for næringslivet, sier han.

En slik kamp om ressursene kan gi økt pris- og lønnsvekst. Da taper næringslivet fordi de konkurrerer med utlendinger som setter rammen for lønnsveksten. Staten og kommunen overtar arbeidskraften.

Les også

Regjeringen lider av akutt oljeavhengighet. Og tilstanden ser ut til å bli verre. | Øystein K. Langberg

Rosene er røde hos sentralbanksjef Øystein Olsen, men han er ikke den som kritiserer den blågrønne regjeringen Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix

Må få flere i arbeid

Olsen løser konflikten mellom offentlig og privat sektor med å forskrive en enkel, men akk så krevende resept: Utnytte arbeidskraften bedre. Flere hender og hoder må settes i arbeid.

Igjen kommer Olsens kritikk frem gjennom valget av temaer. Han tar opp den politiske venstresidens yndlingstema i kritikken av Solberg-regjeringen.

– Sysselsettingen i Norge er ikke så høy om tidligere. I dag er en mindre andel av befolkningen mellom 25 og 54 år sysselsatt enn for 20 år siden. Vi er forbigått av flere land, sier han.

Han setter opp et mål om at de kommende omstillingene i økonomien må skje uten at yrkesdeltagelsen faller ytterligere.

Det må skje gradvis

Dessuten er tempoet i omstillingen viktig. Den må ikke skje i form av et sjokk i økonomien.

– Hvis omstillingen mot en større konkurranseutsatt sektor får skje gradvis, så er jeg optimist. Norsk økonomi har vist seg omstillingsdyktig, og vi har støtdempere i økonomien i form av fleksibel kronekurs og stort handlingsrom på statsbudsjettet, sier han.

Med utgangspunkt i utsagn i årstalen 1970, setter Olsen til slutt sitt eget stempel på egen tale.

– Sentralbanksjefer får gjerne rett, før eller siden.

Les mer om

  1. Økonomi
  2. Oljepenger
  3. Oljefondet
  4. Øystein Olsen
  5. Norges Bank

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Olsen fører ensom kamp mot pengebruken

  2. ØKONOMI

    Rekord i Oljefondet: Tjente nesten 1700 mrd. i fjor

  3. KOMMENTAR

    Bivirkning av korona? Oljekoroner. | Kjetil B. Alstadheim

  4. ØKONOMI

    Milliardkutt i skatter og avgifter: – Fremtidige generasjoner må betale

  5. ØKONOMI

    Skattelettelse og magre oppgjør: Slik preges nordmenns lommebok etter to runder med Erna Solberg

  6. NORGE

    Norge kan bli kvitt oljeavhengigheten mye raskere enn ventet. – Den er allerede kraftig redusert, sier økonom.