Økonomi

Verden lager for mange solceller

Kineserne presser ned prisene på solceller og vindmøller.

Tyskland har vedtatt å avvikle atomkraften innen 2020 og satser derfor stort på fornybare energikilder, som byggingen av et solkraftverk i Olching-Esting vest for München. Michaela Rehle

  • Roar Østgårdsgjelten

I tillegg fører prisfall på CO2-kvoter til at bedrifter kan miste interessen for å investere i renere energi.

Økonomiske nedgangstider kan være bra for miljøet fordi utslippet av klimagasser reduseres. Men det kan samtidig bremse viljen til å satse på fornybar energi.

Aldri tidligere har det globalt vært investert mer i solenergi, vindkraft, biodrivstoff og andre alternative energiformer.

Økt produksjonskapasitet fører normalt til mer konkurranse og billigere strøm for husholdningene og bedriftene. Produksjonen av fornybar energi er i de aller fleste land sterkt subsidiert.

Overkapasitet

Siden årsskiftet er det kommet flere meldinger om at markedet for «grønn økonomi» kan være i ferd med å nå en grense:

  • Verdensmarkedet for produksjon av utstyr til vindkraft og solenergi er preget av overkapasitet og prisfall.
  • Prisene har falt 4-10 prosent det siste halvår, ifølge nyhetsbyrået Bloomberg.
  • Verdens største produsent av vindmøller, danske Vestas, tapte over 1 milliard kroner i fjor og har sagt opp over 2000 ansatte, 1300 av dem i Danmark.
  • I Norge halverer solcelleprodusenten REC (Renewable Energy Corporation) produksjonen og har sagt opp over 700 ansatte.
  • Amerikanske solaksjer stupte 49 prosent i fjor, men har tatt igjen 12 prosent av fallet hittil i år.
  • Salget av elbiler, en flaggsak for president Barack Obama i valgåret, er blitt en flopp. General Motors (GM) har stanset produksjonen i 12 uker og permitterer bilarbeidere.
  • Prisene i det europeiske markedet for handel med utslippskvoter har kollapset, ifølge avisen Financial Times.

Klimapolitikk fra baksetet

EU etablerte i 2005, før finanskrisen og nedgangstidene fra 2008-09, et marked for handel med utslippskvoter.

Men klimapolitikken er de siste årene kommet helt i skyggen av arbeidet med å løse statsgjeldskrisen i flere av eurolandene etter finanskrisen, og gjenreise den økonomiske vekstevnen.

Bedrifter som i sin produksjon bidrar til utslipp av klimagassen karbondioksid (CO2), er pålagt å kjøpe CO2-kvoter tilsvarende sine egne utslipp.

Det samme regimet gjelder i Norge.

Prisfall på CO2

Prisen for utslipp av CO2 har falt kraftig, fra rundt 30 euro pr. tonn før finanskrisen til 18 euro i fjor til rundt 8 euro i dag.

Dette lave prisnivået vil vare så lenge europeisk økonomi ennå ikke har begynte å vokse igjen, sier Stig Schjølset.

Han er leder for europeisk karbonanalyse i britiske Thomson Reuters Point Carbon.

–  At kvoteprisen er lav betyr ikke nødvendigvis at systemet ikke fungerer. Når CO2-prisen faller betyr det bare at man kan nå det fastsatte klimamålet til en lavere pris, sier han.

Det pågår en omfattende debatt i EU om kvotemarkedet fungerer med så lave CO2-priser.

EUs klimamål er å redusere CO2-utslippene i 2020 med 20 prosent fra 1990-nivået.

–  Det EU-politikerne spør seg om nå er om klimamålet bør økes til 25 eller 30 prosent. Å øke klimamålet innebærer at det vil deles ut færre kvoter og dermed at kvoteprisen trolig vil øke, sier Schjølset.

Hvis EU velger å beholde 2020-målet antar han at CO2-prisen kan komme til å holde seg på et lavt nivå under 10 euro pr. tonn i mange år fremover.

–  Bekymringen med den lave kvoteprisen i dag er at det blir tatt uriktige investeringsbeslutninger. Det kan være investeringer i en teknologi som ikke er lavkarbon og som bedriftene vil måtte leve med i mange år fremover. Det kan føre til fortsatt høye CO2-utslipp ikke bare om fem år, men kanskje 30 år frem i tid.

Da har man et problem, sier Schjølset.

  1. Les også

    Det grønne liv i Berlin

  2. Les også

    Naturvernere frykter klimatiltak

  3. Les også

    De små klimaavtalene

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Equinors utslippskutt gir ingen klimaeffekt uten hjelp fra EU

  2. NORGE

    Norge har somlet med å selge klimakvoter - fører til et tap som er nesten like stort som årsbudsjettet til klimadepartementet

  3. KRONIKK

    Ny analyse: Strømprisen vil trolig svinge svinge mer

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Debatten om utslippskutt er nærsynt

  5. NORGE

    Erna Solberg roser streikende barn. Men hun vil ikke gjøre som de ber henne om.

  6. POLITIKK

    Arbeiderpartiet og SV krever sletting av klimakvote