Økonomi

«Det er omtrent 35 forskjellige utdannelser innen økonomi og administrasjon. Det trenger vi ikke»

NHO vil sanere mange av Norges 900 mastergrader. En «klar systemsvikt» i høyere utdannelse gjør at for mange studerer samfunnsfag rettet mot jobb i offentlig sektor. - NHO bommer, svarer Kunnskapsministeren.

Ali Ashar Nawaz (21) har svennebrev som tømrer. Nå lærer han byggfagets teori på Høyskolen i Oslo og Akershus. Den kombinasjonen liker NHO-sjefen Kristin Skogen Lund. Jan Tomas Espedal

  • Sigurd Bjørnestad

Endringer i høyere utdanning er etter NHOs syn nødvendig for å skape en grønn fremtid.

NHOs ønsker, som legges frem under årskonferansen torsdag, er:

  • Færre studieprogrammer og færre studenter i samfunnsfag og humanistiske fag.
  • Flere studenter innen realfag og teknologi.
  • Vi kan ikke holde oss med over 900 ulike masterprogrammer i lille Norge.

«Pervers konkurranse om studenter», er en av konklusjonene i notatet som er laget til konferansen, som har fått tittelen «Made in Norway – på jobb for en grønn fremtid».

NHOs administrerende direktør Kristin Skogen Lund følger opp:

– Det er en klar systemsvikt når vi ser at den store veksten innen utdanning har skjedd i samfunnsfag og humanistiske fag. Til sammenligning er kapasiteten innen realfag og ingeniørfag lite utvidet, sier hun til Aftenposten.

Drømmekandidaten

I teknologibygget ved Høyskolen i Oslo og Akershus møter Skogen Lund studenten Ali Ashar Nawaz (21).

Nawaz startet med å ta svennebrev som tømrer. Nå går han første året på bachelorstudiet i byggfag.

– Du er akkurat en slik fagperson vi ønsker oss. Du har både yrkesfag og teori. Kombinasjonen av praksis og teori er det beste, sier Skogen Lund.

Nawaz startet på bygg fordi det interesserte ham.

– Når jeg sitter i klasserommet har jeg god nytte av min praktiske bakgrunn. Begrepene er kjente, sier han.

Oppretter billige studieplasser

Den «klare systemsvikten» ligger etter NHOs syn i systemet for finansiering av nye studieplasser.

– Høyere utdanning er ikke styrt av relevans og kvalitet. Høyskoler og universiteter får betalt pr. studiepoeng. Da lønner det seg å bare tilby en masse forskjellige studier som er billige å drive, sier Skogen Lund.

– Hvem definerer relevans?

– Det er en utfordring. Vi kan ikke forutsi fremtiden, men vi vet noen få ting. Vi vet at teknologi og realfag er relevant. Vi vet at yrkesfag er relevant, og helse- og sosialtjenester blir det økende etterspørsel etter. Vi kommer til å trenge dyktige lærere og undervisningsfolk.

– «Klar systemsvikt» er et ganske sterkt uttrykk?

– Jo, det er vel det. Men vi mener det er en systemsvikt når incentivordningen i utdanningssystemet gjør det lettest å lage en ny retning som ligner på en annen innenfor et samfunnsfag, sier hun.

Statistisk sentralbyrå (SSB) analyserte i høst tilgang og etterspørsel på ulike typer arbeidskraft frem mot 2035.

Her kommer det frem at svært mange har valgt å utdanne seg i økonomi og administrasjon. Det blir overskudd i fremtiden hvis dette fortsetter.

Feil retning i utdanningen

NHO mener de siste årenes nye studieprogrammer har feil retning.

– De kan gi deg en god jobb i offentlig forvaltning fremfor å dekke det vi mener er et fremtidig behov for næringslivet og samfunnet. Da er det noe i systemet som gjør at man ender feil ofte, sier Skogen Lund.

Byggstudent Nawaz har venner som studerer samfunnsøkonomi og andre samfunnsfag. De kan fort komme til å jobbe i offentlig sektor når de er ferdig studert.

– De var engasjert i samfunnsspørsmål allerede i ungdomsskolen, forteller han.

Vil ikke navngi

Skogen Lund vil ikke navngi studieprogrammer som bør kuttes ut.

– Jeg mener det heller dreier seg om dimensjonering. Vi vil ha færre studieprogrammer fordi det er for mange som er for like. Det er omtrent 35 forskjellige utdannelser innen økonomi og administrasjon. Det trenger vi ikke, sier hun.

Vil ha flere i «produktivt næringsliv»

Skogen Lund er bekymret over at mange av utdanningsprogrammene «feeder folk veldig inn i en karrière i offentlig sektor».

Vi trenger flere studieretninger som fører ut i det produktive næringslivet, rett og slett.

– Men du vil ikke navngi noen studieprogrammer du vil kutte ut?

– Jeg har ikke lyst til å si «kutte ut». Vi trenger for eksempel sosiologer og sosionomer. De fyller en kjempeviktig oppgave i samfunnet. Men kanskje trenger vi ikke så mange. Jeg har ikke noe behov for å snakke ned hverken samfunnsvitere eller filosofer eller noe som helst. Men vi kan ikke leve bare av det, sier hun.

NHO-sjefen fortsetter:

– Vi må skape verdiene vi skal leve av. Vi må ha flere som skaper økonomiske verdier dersom vi skal finansiere velferden og løse utfordringer som klimaproblemet.

Vil bygge stort

Byggstudent Nawaz vil gjerne jobbe med store bygg når han er ferdig på høyskolen.

– Da er ikke to bygg like. Arkitekt, ingeniør og tømrer må samarbeide for å få det til. Drømmen er å få jobb i et stort firma som Veidekke eller Skanska, sier han.

Mer stipend til realfag

For å få flere til å utdanne seg innen realfag og teknologifag vil NHO øke stipendandelen til 50 prosent av basisstøtten innenfor disse fagene.

For å bøte på den «klare systemsvikten» vil NHO endre systemet for statens finansiering av høyskoler og universiteter. Det skal ikke lønne seg å tilby stadig nye, billige studieprogrammer innenfor samfunnsfag og humanistiske fag.

Samtidig er budskapet at det bør bli mer sentral styring av studieprogrammene.

– Man bør lage en mer overordnet plan for hva Norge skal ha og hvordan de ulike studiestedene skal spesialisere seg, sier hun.

Skjer bra ting også

Skogen Lund synes også det skjer mye bra innen høyere utdanning.

– Sammenslåinger av studiesteder innenfor høyere utdanning er bra. Det er gøy å høre at de som jobber der synes dette er berikende, sier hun.

NHO-sjefen nevner sammenslåingen av høyskolene for ingeniørutdanning i Ålesund og Gjøvik med store NTNU i Trondheim som et eksempel som har ført til fornøyde forskere og studenter.

Ikke lærestedene som oppretter studieplasser

Prorektor ved Universitetet i Oslo, Ragnhild H. Hennum, kjenner seg ikke igjen i NHOs beskrivelse.

– For UiOs tilfelle stemmer det ikke at veksten i studieplasser de siste årene har kommet innenfor samfunnsfag og humanistiske fag. Nye studieplasser har i all hovedsak kommet innenfor teknologi og realfag, sier hun.

Hun minner samtidig om at det ikke er lærestedene, men Kunnskapsdepartementet, som tildeler studieplasser.

Kunnskapsministeren: NHO bommer

– NHO bommer på noe av sin kritikk, mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Aftenposten.

Han lister opp tre motargumenter:

– For det første satses det på teknologiutdanninger. Senest i budsjettforliket for 2017 ble det opprettet 500 nye studieplasser innen IKT. For det andre er det ikke slik at finansieringssystemet i seg selv tvinger universiteter og høyskoler til å opprette studieplasser i humaniora og samfunnsfagene. For det tredje har NHO og deres medlemsbedrifter selv et ansvar for å gi tydelig informasjon til fremtidens studenter om hva arbeidslivet trenger, sier Isaksen, og legger til:

– Det kan det virke som fordommene mot arbeidslivsrelevansen til humaniora og samfunnsfagene fortsatt er litt for fremtredende.

  1. Les også

    Siv Jensens ekspertgruppe gir oppskriften for en smartere økonomi

  2. Les også

    Ris og ros til Rattsøs «nyskapende ødeleggelse»

  3. Les også

    NHO bytter ut seniorer med nyansatte

Les mer om

  1. Kristin Skogen Lund
  2. NHO
  3. Høyere utdanning
  4. Skole og utdanning
  5. Økonomi

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    – Fremtidens sykepleier skal være en krysning av ingeniør og helsearbeider

  2. KOMMENTAR

    Masseuniversitetene har et problem universitetsfolk har mye trening i å snakke lite om.

  3. KRONIKK

    Utdanninger som ikke etterspørres i arbeidslivet, bør få mindre støtte

  4. ØKONOMI

    Regjeringen vil ha korte utdanninger for voksne. Det møter motstand på universitetene.

  5. KARRIERE

    Hedda Samdahl Weltz (28) har en mastergrad i historie, men slakteryrket lokket mer

  6. ØKONOMI

    Studentene skyr denne krisebransjen