Økonomi

Spørsmålene alle lurer på i Telenor-striden

Sett utenfra fremstår mye som uforståelig, og viktige forhold er sikkert ikke offentlig kjent. Med alle forbehold: Her er noen spekulasjoner rundt den videre retningen i Telenor-dramaet.

Styreleder Gunn Wærsted ville kaste konsernsjef Sigve Brekke, men fikk ikke med seg resten av styret.
  • Sigurd Bjørnestad
    Journalist
  • Alf Ole Ask
    Journalist
  • Steinar Dyrnes
    Journalist

Hvordan har Gunn Wærsted fått hele styret mot seg i sparkingen av konsernsjef Sigve Brekke?

Dette spørsmålet fremtsto lenge som det mest uforståelige. Men her har stadig mer blitt kjent.

1. Hun hadde ikke sjekket i styret på forhånd.

Det virker usannsynlig at en så rutinert leder som Wærsted ikke hadde dekning i styret da hun første gang ba Brekke trekke seg. Det er ulike oppfatninger av hvorvidt Wærsted hadde forankret denne første samtalen i styret. Aftenposten får opplyst fra sentralt hold at det ikke skjedde.

2. Wærsted trodde at en samtale med henne var nok til at Brekke ville trekke seg «frivillig».

I mange bedrifter ville det kunne gå slik. Men Brekke avviste å trekke seg. Styret innledet dermed en prosess knyttet til konsernsjefens stilling.

Brekke kan ha mobilisert støtte i administrasjonen og styret.

3. Det kom frem nye opplysninger underveis i styrets arbeid.

I prosessen kom det frem at Brekke, som tidligere ledet Telenor i Asia, kunne knyttes til mulige uregelmessigheter. Kilder Aftenposten har vært i kontakt med sier at dette er knyttet til virksomhetene i Bangladesh og Thailand.

Wærsted fikk mandat til en ny samtale med Brekke. Han nektet fortsatt å trekke seg, og styret fikk Asia-sakene gransket av jurister. Styret skal ha konkludert med at Brekke ikke kunne lastes. Wærsted nærmest presset frem en avstemming i styret. Ingen støttet henne i en sparking av Brekke. Hun sto alene.

Næringsminister Monica Mæland styrer Telenor med en viss avstand.

Handler Wærsted på vegne av næringsminister Monica Mæland?

1. Ja.

Etter en langvarig prosess ble Wærsted satt inn som styreleder i januar i år. I forkant har hun sikkert hatt omfattende kontakt med Mæland om den videre styringen av Telenor. Konsernsjefens fremtid kan ha vært ett av temaene. Det er virker urimelig at styreleder forsøker å sparke konsernsjefen uten klarering fra den desidert største eieren.

2. Nei.

Næringsministeren kan ha overlatt til styrelederen å bestemme dette, og holdt hardt på prinsippet om at konsernsjefen er styrets ansvar. Samtalene med Wærsted kan ha handlet om de mer overordnede spørsmålene knyttet til Telenor. Wærsted kan selv kan ha bestemt at konsernsjefen bør trekke seg. Forankringen i styret er det ulike oppfatninger av.

Dessuten: Mæland var næringsminister da Brekke ble ansatt. At hun ikke grep inn da, peker i retning av at hun ikke er direkte inne i valget av konsernsjef, men lot styret bestemme. Dette samsvarer med etablerte prinsipper i styringen av statsselskapene. Eieren skal holde en viss avstand til driften.

Kan næringsministeren komme til å kaste styret?

1. Ja.

Telenor har en bedriftsforsamling med 15 medlemmer. Bedriftsforsamlingen er suveren til å velge styret, som er en av dens hovedoppgaver. Forsamlingen kan velge å holde på Telenor-styret i sin nåværende form, eller å kaste det. Hvis den holder på styret mot hovedeierens ønske, må det holdes ny generalforsamling der Næringsdepartementet må få flertall for å velge nye bedriftsforsamling. Den kan deretter velge et nytt styre som vedtar å kaste konsernsjefen.

2. Nei

Dette vil være en meget omstendelig prosess, fordi bedriftsforsamlingen ligger mellom eierne og styret. Gitt at styret, unntatt Wærsted, har slått ring rundt Brekke så langt, vil det være en tung prosess. Det vil føre til mye støy, strid og usikkerhet i lang tid. Næringsdepartementet må også ta hensyn til de resterende 46 prosent av eierne.

Konsernsjef Sigve Brekke setter hardt mot hardt.

Hva kan Sigve Brekke gjøre?

1. Han kan bli sittende.

Med unntak av styrelederen har Brekke hittil hatt full tillit i styret. Da står han formelt sett svært sterkt. Det blir en omstendelig og brutal prosess å kaste ham. Han kan ha tenkt at det er vanskeligere for staten som eier å fjerne ham enn det ville vært for en stor privat eier. Staten er svært opptatt av å holde en viss avstand til selskapet. Investoren Kjell Inge Røkke ville trolig gjort kort prosess med en konsernsjef han var misfornøyd med.

2. Han trekker seg.

Det er nesten umulig å drive et stort og komplisert selskap som Telenor hvis styrelederen og konsernsjefen ikke er på lag. Det samme gjelder en konsernsjef uten tillit hos hovedeier. Brekke kan velge å bøye seg for sin styreleder. Høstens runde tyder ikke på at det vil skje.

Hva kan Gunn Wærsted gjøre?

1. Hun blir sittende.

Dette betinger nesten at Brekke trekker seg. Wærsted har satt seg i en meget vanskelig situasjon fordi resten av styret ikke er blitt med på å kaste konsernsjefen. Men hun kan hente styrke fra kanskje å ha Mæland på sin side. At både hun og Brekke fortsetter etter dette, er bortimot umulig. Likevel: Det kan skje ved at de «skværer opp» og «snakker ut med hverandre».

2. Hun trekker seg.

Wærsted kan erkjenne at hun ikke har styrets støtte i en sentral beslutning, og at hennes autoritet er borte. Hun kan erkjenne nederlaget og det som kan ha vært en stor feilvurdering. Bedriftsforsamlingen må velge ny styreleder. Brekke kan bli sittende.

Les mer om

  1. Telenor
  2. Monica Mæland
  3. Sigve Brekke
  4. Økonomi