Livet på toppen er en intervjuserie om toppledere som står på trykk i Aftenpostens Økonomi & Karrièremagasin hver søndag.

-Hvordan er du som sjef for teknologiselskapet The North Alliance?

-Rent generelt så tror jeg på engasjement. Jeg mener mitt engasjement var en viktig grunn til at selskapet ble en realitet. Det blir som med en visjon – den kan ikke bare være noe som er skrevet ned på et papir, men være noe du skal leve ut. Jeg hadde lyst på en endring, og jeg tok på meg utfordringen å samle disse selskapene. Da kjente jeg på ansvaret ganske raskt – på vegne av våre ansatte og på vegne av våre kunder. Etter det har jeg ikke sittet stille.

-Du mener det bokstavelig, du sitter ikke stille?

-Ja, jeg er litt der. Jeg er jo i Stockholm hver uke, og regelmessig i København — for jeg tror på det å være tilstede som leder, om så bare for å være tilgjengelig for små samtaler. Jeg ønsker å ta mange små beslutninger istedenfor få og store. En sparringspartner i hverdagen, både for ansatte og kunder. Men samtidig – jeg må få muligheten til å trekke meg tilbake og reflektere.

-Tilstedeværelse og tilbaketrukken refleksjon, det høres ut som en vanskelig kombinasjon?

-Ja, det gjør det. Men det er det man har helgene til, he he. Jage i hverdagen - reflektere i helgene.

Har du lagt merke til det?

-Du er i Stockholm hver uke og sitter ikke stille, hvordan balanserer du jobb og fritid?

-Det er noe jeg ikke pleier å snakke så mye om, men jeg har en multihandikappet sønn som krever kontinuerlig tilsyn. Og da må jeg skape en god balanse for meg selv og min familie. Jeg er enormt opptatt av det. Du imponerer ingen med å jobbe døgnet rundt, da har du organisert noe feil.

-Hva slags reaksjoner får du når du forteller om sønnen din?

-Av og til nevner jeg at jeg har en handikappet gutt fordi det er mange av oss som har utfordringer — som har hatt det, eller kanskje kommer til å få det. Når jeg er åpen om min situasjon, tror jeg det gjør meg mer tilgjengelig som samtalepartner og som leder.

-Du har en krevende timeplan?

-Ja, det har jeg, og jeg jobber mye. Men sammen med min kone, som også er i full jobb, synes jeg tross alt at vi har funnet en god balanse.

-Har dette preget deg som leder?

-Ja, ikke la ting ligge, da skjer det ikke noe - det er nok en lærdom. I slike situasjoner er det er godt å ha en fighter i seg. Det har jeg også tatt med meg i jobbsammenheng.

Fest er en av firmaets kjerneverdier.

-Hva er de vanskelige lederoppgavene?

-Omstilling er alltid vanskelig. Men det er nødvendig, og det er en del av jobben. Da jeg var i McCann måtte det gjøres fundamentale endringer. Det er vanskelig for dem som blir berørt. Men er du glad i mennesker, så kommer det frem at du ikke gjør det med lett hjerte. Og da mener jeg du klarer det meste. Det er viktig at en omstilling gjøres raskt, at den gjøres grundig og at den er godt forberedt.

-Har teknologibransjen spesielle utfordringer?

-Jeg vil si at vi snarere kan bidra til å løse en del utfordringer. At verden står overfor store teknologiendringer, byr også på fantastiske muligheter for vekst i mange bransjer. Derfor var det også hovedtema på NHOs årskonferanse. Å få selskaper til å innse at endringene er uunngåelige, og at de hverken kan unngås eller overses, er en av vår største oppgaver.

Vi er inne i sesongen for motiverende e-poster.

-Du er sjef for et selskap som består av flere allerede eksisterende selskaper, hva krever det av en leder?

-Jeg juger hvis jeg ikke sier at det er utfordrende. Selskapene ble kjøpt nettopp på grunn av sin kultur og egenart. Vi ønsket ikke så stappe dem opp i en skoeske og få alle til å fremstå som like, men når du blir en gruppe av selskaper, så er det også behov for noen felles prinsipper, rutiner og kjøreregler.

-Og alle er med?

-Vi er svært opptatt av samarbeid på tvers av fagområder og enheter. Hvis menneskene som sitter der er hyggelige og dyktige nok, så skjer dette litt av seg selv. I starten av et slikt prosjekt er det noen som går foran med flagget på brystet, andre er indifferente, og så er det kanskje noen som er mot endringer. Å få flere ambassadører, er kanskje den viktigste jobben min.

Det kan være en fordel å ikke kjenne seg selv for godt.