Svak krone reddet sjømateksporten

Det ble rekord også i fjor. Men uten svekket krone ville sjømateksporten trolig gått ned.

Laks stod for over 60 prosent av sjømateksporten i fjor.
  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad

— En svak krone i kombinasjon med god etterspørsel etter spesielt ferske produkter bidro til ny eksportrekord for norsk sjømat, sier administrerende direktør Terje E. Martinussen i Norges sjømatråd.

Tirsdag meldte sjømatrådet om ny eksportrekord på 74,5 milliarder kroner i fjor. "Det er 8 prosent, eller 5,8 milliarder kroner, mer enn i rekordåret 2014", skriver sjømatrådet i sin pressemelding.

Martinussen har definitivt dekning for å si at svak krone bidro. Uten den sterkt svekkede kronen i år ville eksportverdien av sjømaten trolig gått ned i fjor. Det ville ikke blitt noen rekord å melde om.

  • **_Laksen solgte bra også i fjor:
Les også

Nå gafler danskene i seg norsk oppdrettslaks som aldri før

._**

Sterkt vekket krone

Mot valutaene i de ti største markedene for norsk sjømat svekket kronen seg slik i fjor:

  • mot euroen, polske zloty og danske kroner med drøyt 7 prosent
  • mot britiske pund med 19 prosent
  • mot svenske kroner med drøyt 4 prosent
  • mot amerikanske dollar med 28 prosent
  • mot japanske yen med 12 prosent
Betaling i dollar var bra i fjor.

Hvis en vekter sammen disse endringene med den andelen de enkelte landene og eurosonen har blant de ti største markedene ender kursendringen på 10 prosent. Selv om ikke alle markeden er med, peker dette klart i retning av at eksportverdien ville gått ned uten kronesvekkelsen.

Svakere krone betyr at et gitt beløp betalt i utenlandske penger blir regnet om til et høyere kronebeløp.

Det er også mulig å fiske fra en blokk i Oslo:

Les også

Dette er ingen fiskeskrøne!

Mengden gikk ned

Martinussen i sjømatrådet står i spissen for markedsføringen av det norske fiskeeventyret.

— Kronekursen forklarere en god del av økningen i eksportverdien, men det er også god etterspørsel i markedet, sier han til Aftenposten.

Tallene viser at samlet eksportert mengde sjømat gikk ned med 2 prosent i fjor. Det aller meste blir forklart med stor nedgang i eksporten av torsk, makrell og sild, regnet i tonn.

Laks i Asia.

Laksen er desidert viktigst på alle måter og økte eksporten med 4 prosent i fjor, regnet i tonn.

  • Herer alle tallene for sjømateksporten i fjor.

Flyttet fisken

Sjømatrådet er fornøyd ikke bare med pengene næringen har tjent, men også med håndteringen av markedene.

Boikott og andre problemer har krympet markedene i Russland, Kina, Ukraina og Nigeria.

— Det er flyttet varer for over 8 milliarder kroner uten at prisene har svekket seg vesentlig, sier Martinussen.

Det meste er flyttet over til EU og USA. Når eksportørene i fjor fikk 28 prosent flere kroner for hver dollar de veksler inn, sammenlignet med 2014, så er det lett å skjønne at USA har vært bra.

Mangler tillatelser til oppdrett

Martinussen tro lakseveksten vil fortsette.

— Etterspørselen etter laks har vært sterk i mange år, og steg mye også i fjor. Mange lakseprodusenter sier utfordringen nå er å få tillatelser til å øke produksjonen i Norge, sier han.

Krevende for villfisken

For villfisken var nedgangen i eksportert mengde stor i fjor. Regnet i antall tonn sank eksporten av torsk, makrell og sild med henholdsvis 21 prosent, 12 prosent og 28 prosent.

Boikott av Russland og reduserte kvoter forklarer mye.

Torsk på kroken.

Stekt svekket krone gjorde at verdinedgangen ble mye mindre, og for torsk steg eksportverdien i fjor. Leder Kjell Ingebrigtsen i Norges Fiskarlag er likevel fornøyd.— 2015 var et meget godt år for de aller fleste, sier han.

Verdinedgangen i eksporten for viktige slag villfisk rokker ikke ved dette.

— Det som teller er det som blir igjen i pengeboken. Vi har fått godt betalt for våre kvalitetsprodukter.

- Uten kronesvekkelsen ville det kanskje ikke vært så mye igjen i lommeboken?

— Det ville likevel vært en merverdi i lommeboken, men effekten av kronekursen har vært viktig, sier han.

Inntektene fra fisken skal deles på stadig færre.

— Vi er færre fiskere enn for noen år siden. Når det er færre båter, blir det mer på hver båt og mer igjen i pengeboken for den enkelte fisker, sier Ingebrigtsen.