Økonomi

Aksjeinntektene økte mer enn samlet lønn

De personlige aksjeinntektene for de få økte i 2015 mer enn den samlede lønnsveksten for de mange. Derfor økte inntektsforskjellene igjen.

Personlige aksjonærer tok ut store utbytter i 2015.. Foto: Erlend Aas / NTB Scanpix

  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad
    Journalist

2015 var et kjempeår for personlige aksjonærer. De økte aksjeinntektene med over 70 prosent fra 2014.

Rett før jul publiserte Statistisk sentralbyrå (SSB) inntektsstatistikken for 2015.

Den er basert på alle selvangivelser og er det nærmeste en kommer en fasit for inntektsfordelingen i Norge.

Den viser:

  • Aksjeinntekter i form av utbytte og netto realiserte aksjegevinster (gevinst – tap) økte med drøyt 43 milliarder kroner for personer.
  • Samlede lønnsinntekter økte med drøyt 35 milliarder kroner.
  • Veksten i aksjeinntektene målt på denne måten var over 70 prosent. Veksten i de samlede lønnsinntektene var litt over 3 prosent.

Samlet aksjeutbytte ble nesten dobbelt så høyt i 2015 som i 2014. Netto gevinst ved realisering av aksjer økte mye mindre.

Personlige aksjeinntekter var 103 milliarder kroner i 2015. Samlede lønnsinntekter var 1170,5 milliarder.

Går til de rikeste

Aksjer er meget skjevt fordelt på inntektsstigen. SSB-tall for 2015 viser:

  • 7 av 10 utbyttekroner gikk til de 1 prosent rikeste, målt ved inntekt.
  • 9 av 10 utbyttekroner gikk de 5 prosent rikeste, målt ved inntekt.

Dermed forplanter det skyhøye utbyttet seg til tallene for inntektsfordelingen.

– Høye utbytter betyr skjevere inntektsfordeling, sier seniorrådgiver Jon Epland i SSB.

Skattereglene driver utbyttet

Det er en viktig forskjell på lønn og utbytte: Eierne kan hvert år velge om de vil ta utbytte eller ikke.

For mange aksjonærer det store valgmuligheter i et enkelt år. De kan velge mellom å ta null utbytte eller å ta høyt utbytte fra overskudd samlet opp i mange år. Utbytte svinger derfor mye mer enn lønn.

Erfaringer fra de siste 15 årene viser at varslede endringer i utbytteskatten påvirker utbyttene svært mye. Økt utbytteskatt i 2006 førte til kraftig vekst i utbyttene i årene før.

SSB tror også den høye veksten i utbyttet i 2015 skyldes endret utbytteskatt.

– Den store veksten i utbyttet i 2015 skyldes trolig at utbytteskatten ble satt opp fra 2016. Mange har derfor fremskyndet uttaket av utbytte til 2015, sier Epland.

Utbytteskatten på personlige aksjonærer ble satt opp fra 27 prosent i 2015 til 28,75 prosent i 2016.

Mange mål på forskjeller

Inntektsfordelingen kan uttrykkes ved mange variable som fokuserer få ulike trinn på inntektsstigen.

Felles for alle beregningene av fordeling er at inntekten etter skatt i en husholdning blir summert.

Deretter blir den tilordnet alle som bor i huset. Hver person, liten og stor, får en beregnet inntekt.

Dette skjer på en måte som tar hensyn til at det er billigere å bo mange sammen enn å bo hver for seg.

Måler hele inntektsstigen

Det mest omfattende målet på fordeling er å ta gjennomsnittet av forskjellene mellom alle personlige inntekter og deretter sammenligne det med gjennomsnittlig inntekt.

Dette målet viser:

  • Med unntak av de tre årene 2003–2005 var inntektsfordelingen i 2015 den skjeveste i en tallrekke tilbake til 1992. I disse tre årene var utbyttene historisk høye fordi det var varslet økt skatt på utbytte fra 2006.

Fordelingen målt på denne måten er blitt skjevere hvert år etter 2009. Endringen i 2015 var særlig stor.

Måler i bunnen

Fordelingen kan også måles ved å stille små og store innbyggerne etter hverandre etter inntekten tilordnet fra husholdningens inntekt.

Et vanlig mål å se på andelen som ligger under 50 eller 60 prosent av inntekten til den midterste personen i rekken.

Dette defineres som andelen med lav inntekt.

  • Denne andelen har økt hvert år etter 2010. De årlige endringene er små, men kan bli betydelige over mange år. I en tallrekke tilbake til 2005 har andelen med lav inntekt aldri vært høyere enn i 2015.

For eksempel: Andelen personer som ligger under 60 prosent av inntekten til den midterste personen har økt fra 9,4 prosent i 2010 til 10,9 prosent i 2015.

EUs metode for å fordele inntekter i husholdningen er brukt.

Dette betyr grovt regnet at andelen personer med lav inntekt har økt med rundt 75.000 i disse årene.

Måler i toppen

Et tredje mål på forskjellene er forholdet mellom topp og bunn.

  • SSB-tallene viser at gjennomsnittsinntekten blant de 20 prosentene i toppen i 2015 var 3,8 ganger så høy som gjennomsnittsinntekten til de 20 prosentene i bunnen.
  • Tilbake i 2010 var den 3,3 ganger høyere.

I en tallrekke tilbake til 1992 har forskjellen bare vært større i 2005. Da tømte de personlige aksjonærene selskapene sine for å komme økt utbytteskatt fra 2006 i forkjøpet.

I alle disse tre fordelingsmålene er husholdninger med studenter holdt utenfor.

Krise jevner ut

En økonomisk krise virker utjevnende. Det såkalte Forskjells-Norge ser penere ut, selv om økonomien er dårligere.

De fleste av målene for inntektsfordeling har nemlig én ting felles: Forskjellene mellom folk ble mindre i årene rundt finanskrisen 2008–2010.

Aksjonærene tar smellen i dårlige tider.

Les også

  1. Det blir flere fattige barn og unge i Norge

  2. Får fattige land lov til å bli rike?

  3. Lysbakken: Ap har satt sitt godkjentstempel på en politikk som fører til økte forskjeller

Les mer om

  1. Økonomi
  2. Lønn