Økonomi

Journalister som jobbet med Panama Papers ble truet, overvåket og saksøkt

Journalister fra hele verden møter represalier etter å ha avslørt utstrakt bruk av skatteparadiser.

En politimann står vakt utenfor advokatkontoret Mossack Fonseca i Panama by. De hadde en rekke kunder fra hele verden som brukte selskapet til å skjule formuer.
  • Will Fitzgibbon
  • Nina Selbo Torset
    Journalist

Nesten 400 journalister fra mer enn 80 land samarbeidet om dokumentlekkasjen Panama Papers.

Avsløringene om anonyme selskaper i skatteparadiser fikk store konsekvenser – også for journalistene som jobbet med dokumentlekkasjen.

Flere politikere, næringslivsledere og myndighetspersoner ble koblet til skatteparadiser i Panama Papers. I mange land førte det til trusler, hackerangrep og søksmål mot journalistene og medieorganisasjonene bak.

Truet med å ransake journalistenes boliger

Journalister fra land med begrenset pressefrihet har måttet tåle de verste represaliene, men det er også kommet sterke reaksjoner mot journalister i land der pressefriheten står sterkt.

Aftenposten har tidligere skrevet hvordan skattemyndighetene og politiet i Finland krever å få utlevert Panama Papers-materiale fra journalistene i statskanalen YLE.

Myndighetene truet med å ransake journalistenes boliger for å få tak i deres notater og navnelister.

Tidligere i år ble Finland rangert som det landet i verden med størst pressefrihet. I mange andre landen som publiserte Panama Papers, står pressefriheten svakt.

– Gravejournalister vant til å jobbe under intenst press. I land der pressefrihet ikke er normen, kan dette presset bli ødeleggende og til og med farlige veisperringer, sier ICIJ-direktør Gerard Ryle.

Journalistene i dagsavisen La Prenca i Panama mottok trusler og ble kalt forrædere. De måtte følges av væpnede livvakter.

Hadde livvakter forkledd som Uber-sjåfører

Journalistene i La Prensa, en dagsavis i Panama, mottok trusler fra anonyme brukere på Twitter etter publiseringen i april. Dokumentlekkasjen fra advokatfirmaet Mossack Fonseca førte til at hele verdens øyne ble rettet mot Panama, der advokatfirmaet har sitt hovedkontor.

«Hvordan føles det å ødelegge ditt land?» spurte en. En annen twittermelding inneholdt et bilde av ansatte i La Prensa og kommentaren «dette er høyforræderi mot landet de ble født i».

En meningsmåling på nett spurte om den beste måten å håndtere de «forræderske journalistene» var å sette dem i fengsel eller dumpe dem i Panama-bukten.

Journalistene i La Prensa måtte følges av væpnede livvakter, forkledd som Uber-sjåfører, i flere måneder før og etter Panama Papers. Avisens stedfortredende sjefredaktør Rita Vásquez sier det er en av de vanskeligste situasjonene de har vært i.

Advokatkontoret Mossack Fonseca hadde en rekke kunder fra hele verden som brukte selskapet til å skjule formuer. Da dette ble omtalt, rettet en del harmen sin mot journalistene som avdekket hemmeligholdet. Dette bildet er fra hovedkontoret til advokatselskapet i Panama City.

La ut bilder av journalistenes barn

I Ecuador gikk misnøyen med Panama Papers helt til topps. To uker etter de første publiseringene i april tok president Rafael Correa til Twitter for å navngi flere journalister som hadde jobbet med sakene.

Correas twittermelding ble retweetet 500 ganger, og presidentens støttespillere fulgte opp med å trakassere journalistene. En svarte at man burde hudflette barbariske journalister.

Fundamedios, en uavhengig organisasjon som jobber for ytringsfrihet, hevder at presidentens støttespillere kalte journalistene for «leiesoldater», «rotter», «korrupt presse» og «imperiets lakeier».

– Regjeringens tilhengere spredte deretter private opplysninger om journalistene og bilder av dem, til og med der barna deres var med, skriver Fundamedios i en uttalelse, ifølge ICIJ.

Den uavhengige organisasjonen Committee to Protect Journalists, som arbeider for pressefrihet, har sett på hvilke konsekvenser Panama Papers har fått for journalistene bak avsløringene.

– Dessverre har vi funnet at det er vanlig at journalister blir angrepet for å rapportere om korrupsjon. Vi vet at dette er et av de farligste områdene for journalister, sier direktør Courtney Radsch til ICIJ.

Heftige protester i Hong Kong etter at flere fremtredende kinesiske politikere og forretningsmenn ble avslørt for å ha holdt formuer skjult for skattemyndighetene. I Hong Kong måtte redaktøren i avisen Ming Pao gå på dagen, etter at de hadde navngitt flere av Mossack Fonsecas kinesiske kunder.

Redaktør i Hongkong måtte gå på dagen

Flere journalister har også mistet jobben etter å ha jobbet med Panama Papers. I Venezuela ble reporteren Ahiana Figueroa sparket fra en av landets største aviser, Últimas Noticias. Journalister i minst syv medier i Venezuela skal ha blitt møtt med represalier.

Redaktøren i den populære avisen Ming Pao i Hongkong fikk uventet sparken samme dag som avisen navnga en tidligere handelsminister, et sittende medlem av den lovgivende forsamlingen, en av verdens rikeste menn og Hollywood-stjernen Jackie Chan.

«Håndteringen av Keung Kwok-yuen er full av avvik som gjør det vanskelig for noen å akseptere det som et rent tiltak for å spare penger», uttalte utenrikskorrespondentenes klubb i Hongkong i en erklæring som var undertegnet av presseorganisasjoner og journalistlag.

I Den demokratiske republikken Kongo oppfordret kommunikasjonsministeren journalister til å være «svært forsiktige» med å publisere navn knyttet til Panama Papers.

Spansk avis saksøkt av egen konkurrent

Etter Panama Papers ble nyhetstjenesten Inkyfada i Tunisia angrepet av hackere. Den mongolske kanalen MongolTV ble saksøkt av en tidligere miljøminister for injurier.

Det ble også den spanske avisen El Confídencial. Avisens største konkurrent, El País, mener avsløringene har ført til urettferdig konkurranse mellom mediene fordi El Confídencial koblet konkurrentens eier til et selskap i skatteparadis.

– Hvis søksmålet fører frem vil det innebære at journalister ikke kan skrive om eller drive undersøkende journalistikk mot andre redaktører eller mediehus, uansett grad av offentlig interesse, sier El Confídencials redaktør, Nacho Cardero til ICIJ.

Mediekonsernet som eier El País har ikke villet svare på ICIJs spørsmål og sier saken ligger hos advokatene.

– Trist, men ikke overraskende

Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening, forteller at trusler mot journalister og redaktører er et økende problem, også i Norge, men kjenner ikke til at det har skjedd i arbeidet med Panama Papers.

– Det er ikke så veldig overraksende at en del av journalistene som har jobbet i dette sakskomplekset er blitt utsatt for represalier. Det er like fullt trist. Når medier utfordrer selskaper og pengesterke aktører, der mer enn æren står på spill ved negativ omtale i pressen, øker også faren for å bli utsatt for ubehageligheter som journalist.

Norsk Redaktørforeningn har sammen med Norsk Journalistlag utformet en veileder for hvordan redaksjoner bør opptre hvis det rettes trusler mot redaktør eller journalist. Rådet er at trusler der det foreligger konkrete viljeserklæringer bør anmeldes.

– Mange journalister får karakteristikker som er drøye, men det må vi regne med og tåle. Noe annet er det med trusler der det varsles om handlinger. De er bekymringsfulle, sier Jensen.

Les mer om

  1. Panama Papers
  2. Skatteparadis
  3. Journalistikk
  4. Panama papers
  5. Ytringsfrihet