Økonomi

Grekere tømmer kontoen i frykt for bankkollaps

Hellas nærmer seg kanten av stupet etter at lånegiverne ikke forlenger låneprogrammet som utløper tirsdag. I Hellas står folk i endeløse køer for å ta ut sparepengene fra banker de ikke lenger stoler på.

Hellas' statsminister Alexis Tsipras viser tommelen opp, selv om Hellas er på vei mot konkurs. EU-kommisjonens leder Jean-Claude Juncker til høyre.
  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad
    Journalist

Konflikten mellom greske myndigheter og kreditorene gir seg utslag i eurofrykt i Hellas. Flere nyhetsbyråer melder at hver tredje greske minibank — omlag 2000 av 5500 - er tømt for euro etter at endeløse køer av nervøse grekere har hentet sparepengene sine i frykt for bankkollaps.

Landets banker jobber nå på høygir med den greske sentralbanken for å sikre etterfylling av euro-sedler.

Enormt låneforfall tirsdag

Ifølge Eurostat skyldte Hellas vanvittige 317 milliarder euro ved utgangen av 2014, hovedsaklig til Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den Europeiske Sentralbanken (ESB). Bare i løpet av de neste to månedene forfaller fristen for tillbakebetaling av svimlende omlag 75 milliarder kroner. Av disse skal 14 milliarder betales til IMF førstkommende tirsdag. Samtidig løper fristen ut for å bli enig med kreditorene om en forlengelse av låneprogrammet.

Dersom ingen avtale kommer i stand, risikerer landet i verste fall å ryke ut av valutasamarbeidet. Kreditorene i EU og IMF har tilbudt Hellas en fem måneders forlengelse av låneprogramet med bistand på ytterligere 8,3 milliarder euro.

Men Hellas statsminister Alexis Tsipras avviste vilkårene om reformer i arbeidsmarked, pensjonssystem og momsregime som et forsøk på å "nedverdige et helt folk".

Blankt avslag i EU

Den greske regjeringen mener kravene fra lånegiverne er så harde at myndighetene ikke kan ta en beslutning alene - og har derfor planlagt en folkeavstemning neste søndag, altså nesten en uke etter at fristen løper ut.

Finansminister Yanis Varoufakis ba derfor om en to ukers utsettelse, noe eurolandenes finansministre i dag møttes i Brussel for å diskutere.

Møtet endte med et blankt avslag.

Les også:

Les også

Folkeavstemningen kan ikke hindre Grexit

— En trist dag for Europa

På en pressekonferanse etter møtet uttalte Hellas finansminister Yanis Varoufakis at avslaget vil skade eurogruppens troverdighet som demokratisk institusjon, og at greske myndigheter ikke har mandat til å hverken avslå eller akseptere kreditorenes betingelser.

Bare det greske folk kan det, sa Varoufakis før han på vei ut sa:

— Dette er en trist dag for Europa. Men vi skal komme oss gjennom det.

Panikk uten avtale

Sjeføkonom Steinar Juel sier til NTB aten folkeavstemning vil være helt meningsløs nå som Hellas fikk tommelen ned av eurosonen for en kortvarig utsettelse. Spørsmålet nå er om Den europeiske sentralbanken kan opprettholde sine nødlån dersom forhandlingene om en mer langvarig avtale strander.

— Hvis ikke blir det panikk. Økonomien vil stoppe mer og mer opp og skatteinngangen minsker enda mer. Hellas vil da få problemer med å betale lønninger, pensjoner og offentlige oppgaver som sykehusdrift, sier Juel som likevel ikke tror konsekvensene vil være uhåndterlige for resten av eurolandene.

— De andre landene er veldig samstemte, så det er liten fare for splittelse eller kollaps. Hellas er en liten og forholdsvis lukket økonomi.

- Trist avgjørelse for Hellas

Nederlands finansminister Jeroen Dijsselbloem, leder for eurolandenes gruppe av finansministre, legger ansvaret for forhandlingsbruddet på den venstreorienterte regjeringen i Aten, som kreditorene mener avbrøt forhandlingene før de var ferdige.

— Vi beklager at forhandlingene ble avbrutt og at nye samtaler ikke er mulig, sier Dijsselbloem.

I en samlet uttalelse etter dagens krisemøte gjorde EUs finansministre det klart at forhandlingsbruddet vil kreve handling fra greske myndigheter, og at Europa vil følge den økonomiske og finansielle situasjonen i Hellas tett.

Slik er stillingen mellom Hellas og kreditorene, og dette er de viktige datoene fremover:

1. Siste tilbud fra Brussel

Det siste tibudet fra eurolandenes finansministre var å gi Hellas tilgang til en ytterliger låneramme på 15,5 milliarder euro (145 milliarder kroner) og forlenge støtteprogrammet ut november. 1,8 milliarder euro ville vært tilgjengelig nå.

Til gjengjeld krever eurolandene at Hellas øker skattene og kutter i pensjoner og lønninger til offentlig ansatte. Dette har Tsipras avvist. Hellas vil ha et forpliktende program for gjeldsettelser. Det vil IMF og eurolandene ikke gå med på.

2. Nærmeste avdrag til IMF

  1. juni skal Hellas betale 1,5 milliarder euro (14 milliarder kroner) til Det internasjonale pengefondet (IMF). Dette er nedbetaling på det første nødlånet Hellas fikk for flere år siden. Men dette kan bare betales med nye lån fra IMF eller Brussel.

Denne datoen utløper også det gjeldende låneprogrammet Hellas har inngått EU/IMF/Den europeiske sentralbanken. Dermed har Hellas ingen muligheter til å låne penger internasjonalt.

3. Første betalingsnekt

Hvis Hellas ikke betaler IMF, vil det være første gangen Hellas ikke betaler tilbake til sine offentlige långivere. Private långivere har tidligere tatt tap på lån til Hellas.

4. Nye forfall senere

  1. juli er det et nytt forfall til IMF på 350 millioner euro. Det store kravet forfaller 20. juli. Da skal Hellas betale tilbake 3,5 milliader euro for lånepapirer ESB har kjøpt.

5. Sentralbanken har nøkkelen

Hvis Hellas ikke betaler IMF den siste dagen i juni, kan det sette i gang en kjedereaksjon seom ender med at Hellas går ut av eurosamarbeidet.

ESB har en nøkkelrolle. ESB holder liv i greske banker ved å gi dem nødlån via den greske sentralbanken. Hvis ESB bestemmer seg for å stoppe disse, så går bankene konkurs. Greske myndigheter har ikke penger til å redde dem.

6. Folk tar ut penger

Usikkerheten om bankens fremtid får folk til å ta ut penger. Dette har pågått lenge. Lørdag morgen melder nyhetsbyrået Reuters at det var køer utenfor minibankene i Athen. Bare penger fra ESB gjør at det er penger å ta ut av greske banker.

7. Frykter greske sedler

Folk frykter at det blir innført restriksjoner på å ta penger ut av landet, de frykter å tape sparepengen hvis bankene går konkurs og de frykter at euroinnskuddene deres blir omgjort til en mye mindre kjøpekraftig nasjonal valuta hvis Hellas forlater eurosamarbeidet.

Les også:

Les også

  1. Alexis Tsipras kaster kortene – og ber det greske folket avgjøre

  2. Fortvilelsens valg

  3. Nye anklager mellom Hellas og kreditorene

Les mer om

  1. Hellas