Økonomi

Mossack Fonseca fikk 48 spørsmål. Slik svarer advokatfirmaet.

Advokatfirmaet Mossack Fonseca er rammet av tidenes største dokumentlekkasje. Dette er svarene de kommer med på opplysningene Aftenposten og andre medier omtaler.

Mossack Fonseca har spesialisert seg på å opprette selskaper i skatteparadiser. Her fra hovedkontoret i Panama. ABC Four Corners / ICIJ handout

  • Icij
  • Aftenposten

— Vi kan ikke svare på spørsmål som gjelder konkrete saker, da det ville vært et brudd på våre retningslinjer og juridiske forpliktelser om taushetsplikt mellom oss og kunden.

Dette er en av de første setningene i en e-post signert Mossack Fonsecas kommunikasjonsdirektør Carlos Sousa.

E-posten kommer etter at advokatfirmaet har fått tilsendt 48 spørsmål fra International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ).

Spørsmålene omhandler flere av de konkrete funnene som er gjort. Svaret fra advokatfirmaet er systematisert i ulike punkter. Advokatfirmaet har ikke besvart Aftenpostens konkrete henvendelser om norske funn.

Bakgrunn:

Les også

Tidenes største journalistiske prosjekt avslører hvordan statsledere og politikere i hele verden gjemmer bort milliarder

1. Skatteunndragelse og skatteunngåelse

Mossack Fonseca er sterkt uenig i påstander om at det primære formålet med tjenestene de leverer er å legge til rette for skatteunndragelse og skatteunngåelse.

Skatteunngåelse er å bruke gjeldende skattelovgivning for å søke å redusere skatt og er aktivitet som strider mot lovens hensikt uten at det skjer i strid med loven.

Skatteunndragelse er å oppgi feil opplysninger til myndighetene for å få redusert eller ingen skatt, og er straffbart.

— Vi gir ikke råd til våre kunder om selskapsstruktur og hvordan de kan benytte seg av denne. Vi tilbyr heller ingen løsninger som har til formål å skjule ulovlige handlinger, som skatteunndragelse. Våre kunder ber om våre tjenester etter å ha fått råd fra kvalifiserte fagfolk i sin bransje, heter det i svaret fra Mossack Fonseca.

2. Håndtering av domfelte og kunder på sanksjonslister

Mossack Fonseca fikk en rekke spørsmål om hvorfor de tilbyr tjenester til personer som er domfelt, aktører på sanksjonsliseter eller mot én aktør som mistenkes for terrorfinansiering.

— Vårt firma bidrar ikke til eller fremmer ulovlige handlinger. Selve dokumentet du siterer fra, viser konkrete tilfeller som dokumenterer at når slike situasjoner oppstår, slutter vi å tilby våre tjenester, hevder Mossack Fonseca.

De skriver videre at avtalen de har med melllommenn - som banker og advokatfirmaer - er at de må varsle så snart de får kunnskap om at deres kunder er dømt eller ilagt sanksjoner. Mossack Fonseca hevder også at de har egne rutiner for å oppdage dette.

Videre skriver Mossack Fonseca at de aldri med deres viten ville tillatt at deres selskaper brukes av personer som knyttes til Nord-Korea, Zimbabwe, Syria eller andre land som er ansett som trussel mot andre lands nasjonale sikkerhet, eller som er ilagt sanksjoner.

En rekke av Aftenpostens samarbeidspartnere ble møtt av en glassvegg og en sikkerhetsvakt da de trappet opp på Mossack Fonsecas hovedkontor i Panama tidligere i år. NDR Germany / ICIJ handout

3. Kjennskap til kundenes aktiviteter

I spørsmålene fra ICIJ blir Mossack Fonseca konfrontert med hvilken selskapsgjennomgang (såkalt due diligence) de har hatt av kundene.

— Cirka 90 prosent av vår kundekrets består av profesjonelle aktører, som for eksempel internasjonale finansinstitusjoner og fremstående advokat- og regnskapsfirmaer. De fleste av dem fungerer som mellommenn, og de fleste er underlagt reguleringer i den jurisdiksjonen hvor de opererer. I Panamas tilfelle er det en lov fra 2011 som sier at informasjon om den rettmessige eieren kan ligge hos en profesjonell og regulert mellommann. På samme måte er det en lov fra 2008 på De britiske jomfruøyene som sier at informasjon om den rettmessige eieren kan ligge hos en slik regulert mellommann til desember 2015, heter det i svaret fra Mossack Fonseca.

De mener at mange av personene og selskapene som blir omtalt som deres kunder, ikke er det.

4. Håndteringen av «politiske eksponerte personer»

Mossack Fonseca må også svare for hvilken gjennomgang de har hatt av «politisk eksponerte personer.» Internasjonal lovgivning av finansnæringen krever at man identifiserer personer som har en fremtredende offentlig funksjon eller personer som står dem nær. Dette skyldes at det er fare for at de kan utsettes for bestikkelser og korrupsjon.

— Det er ansett for å være høy risiko knyttet til politisk eksponerte personer. Derfor gjennomfører vi en utvidet due diligence i disse tilfellene. Med jevne mellomrom utfører vi nye kontroller. Til slutt bør du huske at internasjonale regler sier at man heller ikke skal avvise politiske eksponerte personer, bare fordi de er det. Det er bare et spørsmål om god risikoanalyse og håndtering av kunden.

Se oversikten:

Les også

Slik bruker statsoverhoder, embedsmenn og samfunnstopper fra hele verden skatteparadiser

5. Skjuler de eierne?

Gjennomgangen av de interne dokumentene i Mossack Fonseca har vist at deres ansatte utgjør styrene i ulike postkasseselskaper på vegne av kunder.

— Sekretærtjenester er lovlige tjenester som lar et profesjonelt firma opptre på vegne av et selskap som eies av en tredjepart. Sekretærtjenester brukes ikke for å skjule identiteten til de reelle eierne av selskapet. En direktør/styremedlem er for eksempel ikke ansett som eieren av selskapet. Disse tjenestene innebærer ofte styreverv og å legge til rette for rapportering til myndighetene i selskapets jurisdiksjon, heter det i svaret fra Mossack Fonseca.

Videre viser de til at lignende tjenester tilbys av mange firmaer, noe de mener er allment akseptert og helt lovlig.

6. Tilbakedatering av dokumenter

Advokatfirmaet mener at utstedelse av dokumenter med en tilbakevirkende dato er en akseptert praksis. Dette gjelder for eksempel når beslutninger som omhandles i det aktuelle dokumentet er registrert før den aktuelle transaksjonen fant sted, og det bare gjenstår formaliteter.

— Slik praksis er vanlig i vår bransje, og målet er ikke å dekke over eller skjule ulovlige handlinger. Som vi har uttalt, så fremmer vi ikke ulovlige handlinger, skriver Mossack Fonseca i svaret.

7. Destruksjon av dokumenter

Advokatfirmaet avviser at de har destruert dokumenter.

— Når det gjelder påstander om denne saken så vet vi ikke hva kilden til informasjonen er, og vi vil kategorisk benekte påstandenes sannferdighet. La det være helt klart at det ikke er vår policy å skjule eller ødelegge dokumenter som kan være til nytte i en pågående etterforskning eller rettsprosess, skriver Mossack Fonseca.

8. Hvitvasking-bøter

Mossack Fonseca må svare for at de er bøtelagt av myndighetene på De britiske jomfruøynene for å ha brutt hvitvasking-lover.

— Vær oppmerksom på at dette er administrative bøter våre agenter har fått etter at deresmellommenn ikke har oppfylt sin kontrakt om at de skal informere oss om at deres kunder er dømt eller oppført på sanksjonslister, heter det i svaret fra Mossack Fonseca.

De hevder videre at en lov, som ble erstattet i fjor, gjorde det mulig for mellommenn å holde tilbake informasjon om at deres kunder er dømt eller oppført på sanksjonslister.

— Og når våre kunder (mellommenn, journ.anm.) ikke etterkommer krav de er pålagt, kan våre agenter bli straffet for dette, heter det i svaret fra advokatfirmaet.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Panama Papers

Panama Papers

  1. VERDEN

    Tidligere statsminister dømt til syv års fengsel

  2. ØKONOMI

    Tre arrestasjoner etter Panama Papers

  3. VERDEN

    Pakistans eksstatsminister fikk 10 års fengsel etter Panama-papers-avsløringer

  4. VERDEN

    Over 50.000 milliarder kroner kan være gjemt i britenes skatteparadiser. Nå står hemmeligholdet for fall.

  5. ØKONOMI

    Legger ned advokatfirma som sto i sentrum av Panama Papers

  6. ØKONOMI

    DNB Luxembourg bøtelagt etter Panama Papers