Økonomi

Maximillian Øystå Lloyd (17) droppet skolen og følte at han ble født på ny

Maximillian Øystå Lloyd fra Drøbak brenner skolemateriell. – En befrielse, sier han.
For Max (17) føltes videregående skole meningsløs. På jobben i IT-selskapet Auka er hverdagen derimot inspirerende og meningsfull.

Da Max sto ved bålet og så skolebøkene sine gå opp i flammer, følte han seg endelig glad og fri.

  • Vibeke Borgersen
  • Olga Stokke
    Journalist

En desemberdag for et år siden fylte Max skoleheftene sine i en ryggsekk, dro ut i skogen sammen med faren sin og tente et stort bål. På det kastet han det som kunne minne ham om de siste årenes skolegang.

Han tenkte: «Jeg er reddet.»

Maximillian Øystå Lloyd – til daglig Max – var 14 år da han ble hektet på programmering. Jo mer han lærte, desto mer dedikert ble han. Og skolen? Den føltes meningsløs.

– Jeg følte at jeg druknet. At jeg driftet rundt uten noe klart mål. Noe av det jeg misliker med skolen, er at alle skal gå i samme tempo. Jeg fikk ingen mulighet til å utvikle meg innen programmering og ingen kred for det jeg kunne. Lærerne skjønte det ikke og hadde heller ingen verktøy for å måle kompetansen min.

Her brenner Max skolebøkene sine:

En stillingskrig

Da Max begynte på studiespesialisering på videregående, følte han det nærmet seg kokepunktet. Han ble sittende ved PC-en i skoletimene – også når han skulle gjøre andre ting. Det kom til en slags stillingskrig mellom ham og lærerne.

Karakterene i orden og oppførsel dalte. Max presiserer at det ikke er lærerne han har noe imot, men systemet som han mener er lite fleksibelt og helt bakpå når det gjelder digital kompetanse.

– Jeg synes det er merkelig at skolen ser helt lik ut før Google og etter Google.

Samtidig som Max slepte seg til skolen dag etter dag, opparbeidet han seg på egen hånd kompetanse innen programmering. I time etter time satt han ved maskinen og løste stadig nye og vanskeligere oppgaver.

Ga jernet

– Jeg visste at hvis jeg ga jernet, ville jeg kunne få en jobb. Jeg gutsa alt på det.

Redningen ble OD-dagen. Da fikk han prøve seg i reklamebyrået Good Morning, og det ble så imponert over kunnskapene hans at han fikk lærlingplass som utvikler.

Maximillian Øystå Lloyd fra Drøbak brenner skolemateriell. – En befrielse, sier han.
Max (17) var redd han var for ung til at It-selskapet Auka ville ansette ham. Men tvert imot – de ønsket nettopp et ungt og innovativt hode som hans.

Foreldrene og Max prøvde å få til en ordning med skolen slik at han kunne gå 50 prosent der og være 50 prosent lærling. Det fikk de avslag på. Da skrev Max seg ut av skolen. Faren hentet ham og sammen dro de ut i skogen og tente bokbål.

– Foreldrene mine er nok mer støttende enn mange andre foreldre, fastslår Max.

– De skjønner ikke alt hva jeg driver med, men nok til at de ser at jeg utvikler meg og blir stimulert av å jobbe med noe jeg kan og brenner for.

En som tør å tenke annerledes

Siden august har Max vært ansatt som utvikler i Auka – et teknologiselskap som lager mobilbetalingsløsninger for banker globalt. Sjefen, Daniel Döderlein, fant Max via LinkedIn. Å plukke opp tidlig-talenter er viktig, sier Döderlein som mener at Max er et scoop.

– For oss som jobber med teknologi og å utvikle helt nye tjenester som verden ikke har sett før, er det avgjørende å finne folk med gründeraktig naivitet, standhaftighet og lidenskap. Max viser ekstrem interesse og lidenskap for det han gjør, han vil endre verden og skape gode produkter, skryter sjefen.

En tøff, men riktig avgjørelse

Daniel Döderlein er imponert over at Max turde avbryte skolegangen. Selv om det var en tøff avgjørelse, mener han at den var riktig.

Maximillian Øystå Lloyd sammen med sjefen sin i Auka, Daniel Döderlein. Sjefen skryter av at Max kan mer enn de fleste utviklere på sitt felt.

Döderlein som selv er gründer, er kritisk til skolen som han mener skal ha alle til å passe inn i samme form. Han mener at barn utdannes på en avleggs måte og med avleggse verktøy.

– Vi må ha flere folk som Max – fordi verden trenger folk som tør å tenke annerledes, kommer med nye tanker og har kunnskap og energi til å sette ting ut i livet, mener Döderlein.

Passer ikke for alle

Ett år etter at flammene slukte det som kunne minne om skolen, har følelsen av å være født på ny ikke sluppet taket i Max. Hverdagen er meningsfylt og inspirerende. Han savner ikke engang den sosiale omgangen med folk på sin egen alder.

– Jeg har ikke ekstremt mange venner, men noen veldig gode venner og dem ser jeg like mye nå som før. Men hadde jeg vært en sånn kompis-kis som var opptatt av å være med på russebuss og i en gjeng, hadde jeg sikkert følt jeg hadde mistet noe, smiler han.

Han nøler uansett med å anbefale andre å gjøre som ham.

– Jeg er ganske brutal der. Dersom noen spør, så sier jeg rett ut at det nytter ikke å kunne litt om design for eksempel, om det er det du ønsker å drive med. Du må virkelig brenne for det og jobbe skikkelig for å skaffe deg unik kompetanse. Men har du først klart det, så vil markedet belønne deg for det. Det er min erfaring, sier Max.

Forsker: Skolen ikke tilpasset fremtiden

Forskere er enige i at dagens skole bør være mer fleksibel, på flere vis.

For Ann Lisa Sylte, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), høres det ut som om Max begynte på feil linje. Men generelt mener hun at det er et stort problem at skolen ikke er godt nok tilpasset fremtidens kompetansebehov i arbeidslivet og samfunnet.

Hun viser til egen og andres forskning når hun peker på at det innen yrkes- og profesjonsutdanning ikke er nok å lære sammenheng mellom teori og praksis.

– Elevene må lære mer helhetlig yrkeskompetanse. Det innebærer for eksempel at de intuitivt vet hva de skal gjøre – praktisk og teoretisk – i en akuttsituasjon. De må lære å bruke klokskap og dømmekraft når de vurderer en situasjon.

Det ordner seg for mange dropouts, særlig gutter

Også Kristoffer Chelsom Vogt, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, har forsket på frafall. Han vil ikke kommentere enkeltsaker, men sier at mye tyder på at skolebasert utdanning ikke egner seg for alle. Han mener at Max kan være et eksempel på at det ordner seg for mange som dropper ut av skolen.

– Mye forskning viser at for unge som mistrives på skolen, kan det være magisk å bli inkludert i et arbeidsfellesskap og å oppleve mestring der.

Han sier at det ordner seg i større grad for gutter enn jenter som dropper ut. Det har med det kjønnssegregerte arbeidsmarkedet å gjøre. Kvinner må ta mer utdanning for å klare seg like godt som menn i arbeidslivet, sier Vogt som peker på at ikoniske eksempler på vellykkede dropouts vanligvis er menn, for eksempel Kjell Inge Røkke i Norge og Mark Zuckerberg i USA.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier at kvaliteten på karrièreveiledningen varierer.

Kunnskapsministeren: Nye læreplaner i de fleste fag

– Jeg vet ikke hva slags råd han har fått, men det er ingen tvil om at kvaliteten på karrièreveiledningen varierer. God veiledning bidrar til å redusere feilvalg og frafall, sier Torbjørn Røe Isaksen.

Kunnskapsministeren trekker frem at Regjeringen for 2018 har satt av 25 millioner kroner for å lage et bedre karrièreveiledningstilbud for alle, og legger til at det er helt avgjørende at skolen ser hver enkelt elev. Røe Isaksen mener at det skjer veldig mye interessant i norsk skole nå, blant annet skal læreplanene i de fleste fagene fornyes.

– Når dette er gjort, vil vi ha læreplaner som i større grad legger til rette for dybdelæring, sier Røe Isaksen.

  • Skoletrøtte gutter trenger en heiagjeng. Det mener Aftenpostens kommentator, Helene Skjeggestad.
  • Skjeggestad minner dessuten om at vi ikke må glemme guttegjengen på hjørnet.

Les mer om

  1. Gründere
  2. Skole
  3. Programmering
  4. Skole og utdanning
  5. Kjell Inge Røkke
  6. Arbeidsliv
  7. Teknologi