Økonomi
Jobb og karriere

Slik gjør personlighetstesten deg uaktuell

Stadig flere norske arbeidsplasser siler deg ut fra søknadsbunken ved hjelp av omdiskuterte personlighetstester. Les hvorfor i bildeserien over.

Slik ser personlighetstesten Shapes ut, som leveres av selskapet Cut-e Norge. Testresultatene viser blant annet i hvilken grad personen som har tatt testen er styrende, overbevisende og utadvendt. Tallene i høyre kolonne viser poengsummen for hvert karaktertrekk, på en skala fra 1 til 9. TRYKK PÅ PILEN OPPE TIL HØYRE FOR Å LESE OM HVORFOR ARBEIDSGIVERE BRUKER TESTEN. Foto: Cut-e Nordic
  • Ida De Rosa
Jan Ombudstvedt, HR-sjef i Statsbygg: - Vi bruker slike tester fordi vi kommer på arbeidsplassen som hele mennesker. Personlighet og kompetanse bestemmer tilsammen om du passer til jobben. Testen bidrar til å gi et bredere og mer utfyllende bilde av hvem jobbsøkeren er, og gir flere opplysninger enn det som kommer frem gjennom intervju, attester, vitnemål og referanseintervju. Testen er et utgangspunkt for en diskusjon. Dersom kandidaten ikke kjenner seg igjen i resultatene av testen, velger vi ikke å legge vekt på dem.
Eirik Johannes Leer, HR-sjef i Aker Solutions: - Vi bruker dem for å heve kvaliteten i rekrutteringsprosessen og for å unngå dyre feilansettelser. Hensikten med testen er å forutse fremtidig jobbadferd. Testen kan bekrefte eller avkrefte forskjellige personlige egenskaper. På forhånd definerer vi fem eller seks nøkkelkompetanser som må til for å lykkes i en bestemt type stilling, og så bruker vi personlighetstesten til å avdekke om personen besitter disse egenskapene, i samarbeid med kandidaten.
Glenn Menkin, HR-sjef i DNB: - Vi benytter oss av slike tester for å finne den personen som best matcher stillingen vi skal fylle. Men vi legger mer vekt på det strukturerte intervjuet og på referanser enn på testen. Resultatene av slike tester må tolkes, og er ikke nøyaktig vitenskap. Det er en kandidats selvangivelse med en feilmargin, og som kandidaten til en viss grad har mulighet for å påvirke. Bruken av en slik test tror vi likevel kan øke treffsikkerheten og hjelpe oss i å ta et valg.
Astrid Lunke ble oppfordret til å søke jobb, men ble slått ut av spillet etter en personlighetstest. -Mye av det hørtes ikke ut som meg, men det fikk jeg aldri lov til å forklare. Det gjorde at jeg begynte å tvile på meg selv, sier Lunke. Foto: Signe Dons

— Da jeg fikk resultatet av testen, fikk jeg hakeslepp, sier Astrid Lunke.

I 2010 ble hun headhuntet til en prosjektlederstilling i et oversettingsbyrå, og etter en samtale bedt om å gjennomføre en personlighetstest på nett. Så ble det stille. Etter å ha purret, fikk hun til sist oversendt resultatene på en e-post.

— Noe av det stemte, men andre ting stusset jeg veldig over. Det sto at jeg var reservert og privat, og at det tar tid for meg å få kontakt med nye mennesker, mens jeg oppfatter meg selv som det motsatte. Da jeg spurte om hvordan de hadde kommet frem til resultatene, fikk jeg som svar at selskapet var veldig fornøyd med testen de brukte, sier Lunke.

Testbruken eksploderer

Tall Aftenposten har hentet inn, viser at bruken av personlighetstester i Norge har eksplodert. I 2009 solgte de tre mestselgende selskapene i Norge cirka 75 000 slike tester. I 2012 var antallet doblet. Mens de tidligere var mest brukt til lederstillinger innenfor det private næringsliv, kaster stadig flere offentlige virksomheter seg på trenden.

Testene er big business for selskapene som selger dem.

Astrid Lunke ble oppfordret til å søke jobb, men ble slått ut av spillet etter en personlighetstest. -Mye av det hørtes ikke ut som meg, men det fikk jeg aldri lov til å forklare. Det gjorde at jeg begynte å tvile på meg selv, sier Lunke. Foto: Signe Dons

I 2011 håvet Assessio Norge, SHL Norge og Cut-e Norge inn over 53 millioner kroner på salg av personlighetstester, intelligenstester og kursing i bruken av dem.Tilsammen dominerer de tre aktørene mellom 60 og 70 prosent av det norske testmarkedet.

— Mens det i andre bransjer er vanlig at selskaper tjener fem øre pr. krone man selger for, kan man i vår bransje tjene 20 øre pr. krone eller mer. Vi solgte for én million det første året og fem millioner to år senere. Det er bra, sier Rudi Myrvang, administrerende direktør i Cut-e Nordic.

- Bygger ikke på forskning

Men hva testene måler og hvordan de brukes, er langt fra ukontroversielt. Førsteamanuensis ved Markedshøyskolen og seniorkonsulent i KPMG, Helene Tronstad Moe, mener flere av dem holder tvilsom kvalitet.

— En del av dem er relativt hjemmesnekrede. Og slett ikke alle bygger ikke på den modellen som det er internasjonal enighet om at best beskriver menneskers personlighet – nemlig femfaktormodellen eller Big 5 . De er altså ikke forskningsbaserte, sier Tronstad Moe.

I tillegg er det omdiskutert hvor viktig personligheten er for om du vil klare å gjøre jobben på en god måte.

— Ordet «personlighet» florerer, og enkelte fremstiller det som om personlighet har alt å si. Men i mange jobber vil en personlighetstest gi mindre nyttig informasjon fordi folk flest tilpasser seg en arbeidssituasjon, sier fagansvarlig for testing i HR Norge, Henrik Øhrn.

Følg Aftenposten Jobb på Facebook!

Dropper opplæringen

I tillegg brukes og tolkes ofte testene på feil måte, mener rekrutteringsselskapet Glasspaper.

— En del selskaper vi er i kontakt med ser seg blinde på resultatene og stoler for mye på dem. Og i en del små bedrifter har vi opplevd at rekrutteringsansvarlig i bedriften ikke har vært på kurs og fått tilstrekkelig opplæring til å tolke resultatene fra testen riktig, sier administrerende direktør Thomas Schibbye.

Tronstad Moe mener det kan diskuteres om kursene testselskapene tilbyr, er tilstrekkelige.

— De som skal avgjøre om du får jobben har gjerne gått på kurs i to dager hos testleverandøren. Kvaliteten på disse kursene varierer.

Brukes av Ikea

Testen Astrid Lunke gikk gjennom, heter Predictive Index og selges i flere land i Europa – også i Norge. Her distribueres den gjennom enkeltmannsforetaket KSør HR-Consulting. Det eies av tidligere HR-sjef i Sparebanken Hedmark, Knut Sørlundsengen, som nå er pensjonist.

— Den måler psykiske egenskaper som viser om du vil egne deg godt i en jobb. Den er kvalitetskontrollert i Sverige, og godt innenfor kvalitetskravene som stilles i Norge. Den brukes av flere store selskaper, blant annet Ikea, sier Sørlundsengen.

Lunke, som i dag er ansatt i selskapet Amesto Translations, mener likevel norske arbeidsgivere bør tenke seg godt om.

— Hvis man bestemmer seg for å bruke slike tester, bør man være ekstremt grundig. Opplevelsen jeg hadde har gjort meg veldig skeptisk både til slike tester og til seriøsiteten av selskaper som bruker dem men ikke følger opp i etterkant.

Testresultatene kan følge deg

Personlighetstesten skal slettes etter at ansettelsen er gjennomført, opplyser Datatilsynet.

— Dersom arbeidsgiver ønsker å ta vare på resultatene, kreves det aktiv godkjenning fra jobbsøkeren, sier informasjonsdirektør Ove Skåra i Datatilsynet.

Men det skjer ikke alltid. Rekrutteringsselskapet Glasspaper er et av firmaene som lagrer testresultatene.

— Vi har ingen absolutt regel på hvorvidt vi bruker et testresultat flere ganger. Dersom samme person søker to forholdsvis like stillinger, kan det være vi bruker samme testresultat to ganger, men dersom en kandidat søker to svært ulike stillinger vil vi trolig anbefale at testen gjennomføres to ganger, sier administrerende direktør Thomas Schibbye.

Personopplysningsloven gir innsynsrett i informasjon selskaper har liggende lagret. Er du usikker, kan du dermed be om å få opplyst om hvilke opplysninger arbeidsgiver har lagret om deg, og også kreve at de slettes.

Tips oss