Økonomi

Ikke bare til skatteparadis: Flernasjonale selskaper sender 240 mrd. til statskassen

Flernasjonale selskaper driver med mer enn å trikse overskuddene sine langt av gårde til skatteparadis. De står for mer enn halvparten av skatter og avgifter fra næringslivet i Norge.

Skattedirektør Hans Christian Holte har for først gang kartlagt de flernasjonale selskapene i Norge. Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix

  • Sigurd Bjørnestad

– Dette viser tydelig hvor internasjonalt norsk næringsliv er.

Skattedirektør Hans Christian Holte og Skatteetaten har før første gang kartlagt de flernasjonale selskapenes betydning for skatte- og avgiftsinntektene.

De nye tallene viser at norsk næringsliv er svært sammenknyttet med næringslivet i utlandet.

De flernasjonale selskapene i Norge står for godt over halvparten av næringslivets innbetalinger til statskassen.

– Mange tenker kanskje på de flernasjonale selskapene i forbindelse med skatteplanlegging og bruk av skatteparadiser. Selv om dette nok forekommer, viser våre tall at de først og fremst er betydelige skattytere i Norge, sier Holte.

Skatteetaten kaller den nye oversikten et «manntall for flernasjonale selskaper». Det dreier seg om knapt 30.000 selskaper. De utgjør ni prosent av alle selskaper i Norge.

Dette er skatten

Tallene viser hvordan skatte – og avgiftsinntektene fra de flernasjonale selskapene fordelte seg i 2016:

  • De betalte 50 milliarder kroner i skatt på overskudd. Dette er rundt 60 prosent av samlet skatt på overskudd i selskaper. Oljeselskapenes inntektsskatt på sokkelen er holdt utenfor.
  • Denne skatten på overskuddet fordelte seg med én tredjedel på norskkontrollerte flernasjonale selskaper og to tredjedeler på de utenlandskontrollerte.
  • Moms blir belastet forbrukerne, men blir krevd inn og betalt inn av næringslivet. De flernasjonale selskapene i Norge sto for 127 milliarder kroner i innbetalt moms. Det var 47 prosent av den samlede innbetalte momsen.
  • Arbeidsgiveravgiften er en avgift på utbetalt lønn. De flernasjonale selskapene betalte inn 64 milliarder kroner. Dette var 60 prosent av samlet arbeidsgiveravgift fra aksjeselskaper og filialer.

Samlede skatter og avgifter var 1100 milliarder kroner i 2016. De nye tallene viser at de flernasjonale selskapene sto for mer enn en femtedel av dette.

Les også

Panama Papers: Stor politiaksjon mot Deutsche Bank

Les også

Nå er svarte penger i utlandet på vei ut i lyset

Kan flytte overskudd

Alle land har særlige utfordringer med å skattlegge flernasjonale selskaper.

I Norge og andre land kan de bruke kunstig høye kostnader eller kunstig lave inntekter i sine interne forretninger med datterselskaper, filialer og morselskaper i utlandet.

På den måten kan de flytte overskudd og skattegrunnlag ut av Norge og inn i andre land med lavere skatt, eller via flere land og inn i skatteparadiser.

Derfor er det særskilte regler for hvordan flernasjonale selskaper skal prise varer og tjenester når de handler internt over landegrensene mellom sine ulike virksomheter.

Holte viser til internasjonale anslag som forteller at 100–240 milliarder dollar (850–2000 milliarder kroner) hvert år går tapt av verdens skatteinntekter på grunn av lovlig og ulovlig flytting av overskudd mellom land.

Les også

Dobling i antall nordmenn som melder inn skjulte formuer

De største betaler en stor andel

Samarbeidsorganisasjonen OECD har i mange år jobbet for å lage regler og tiltak for å hindre skattemotivert flytting av overskudd mellom land.

– I det alt vesentlige har vi forholdsvis god kontroll. Vår avdeling for storbedrifter har god dialog med de store flernasjonale selskapene i Norge, sier Holte.

De største flernasjonale selskapene er store i Norge. De 100 av de flernasjonale som betaler mest skatt på overskuddet, sto for 70 prosent av slik skatt fra de flernasjonale selskapene.

Men det var også slik at mer enn to av tre flernasjonale selskaper i Norge ikke betalte skatt i 2016. Det skyldes nok at de gikk med underskudd eller kunne fremføre underskudd fra tidligere år.

Les også

Tiden renner ut for hemmelige «tanter i Sveits»

Endring i nordiske banker

Internasjonal skatteflytting og triksing krever nesten alltid medhjelpere.

Analyser av den store lekkasjen Panama Papers viser ifølge Skatteetaten at advokater, revisjonsselskaper og andre rådgivere opprettet en svært stor andel av selskapene i lekkasjen.

Les også

Kaos, panikk og illsinte kunder. Ny dokumentlekkasje viser hva som skjedde etter Panama Papers.

Holte forteller at nordiske banker var nordmenns hjelpere i Panama Papers. Nordiske banker har endret praksis, men det gjelder ikke alle rådgivere.

– I Norge forteller skattepliktige til oss at de er blitt oppsøkt av rådgivere i utenlandske banker med tilbud om å kjøpe standardopplegg for hemmelighold, sier Holte.

Skatteetaten har identifisert over 600 tilbydere av tjenester for hemmelighold av inntekter og formue. Ingen av disse er norske.

– Vi vet mer enn disse rådgiverne tror. Derfor gir mange utenlandske rådgivere feilaktige råd om hvor anonyme tilbudene er, sier Holte.

Les mer om

  1. Panama papers
  2. Paradise papers
  3. Økonomi

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Stopper milliarder av skattekroner på vei ut av Norge

  2. ØKONOMI

    Skattedirektøren har avdekket 280 mill. Panama-kroner

  3. ØKONOMI

    I syv år har Hans Christian Holte tatt inn tusenvis av milliarder kroner. Snart skal han dele dem ut.

  4. ØKONOMI

    Google dropper omstridt skattefinte

  5. VERDEN

    Politiaksjon mot 19 tyske banker og hjem knyttes til skatteparadis

  6. ØKONOMI

    2016: I Panama Papers. Nå: Inn i DNBs konsernledelse.